Hevder de gir til kundene, mens andre bygger investeringsfond: – Det gir lite mening

Data fra forbrukertjenesten Renteradar viser at det ikke er noen systematisk forskjell i boliglånsrente mellom sparebanker som betaler kundeutbytte og de som ikke gjør det, ifølge et innlegg i Dagens Næringsliv.

Hayon AS, selskapet bak Renteradar, viser i sitt innlegg frem et tallgrunnlag basert på rundt 100.000 faktiske renteobservasjoner fra brukere med boliglån i større sparebanker. 

Analysen viser at gjennomsnittsrentene er tilnærmet identiske mellom bankene når kundeutbytte holdes utenfor. Når kundeutbyttet regnes med, kommer kundene i bankene som tilbyr ordningen noe bedre ut totalt sett.

Hayon samarbeider med 18 banker, hvorav tre tilbyr kundeutbytte. Selskapet understreker at de ikke har kommersielle interesser knyttet til ordningen, som svar på kritikk fra Simen Munter i Clinsj AS i et innlegg i samme avis.

Simen Munter Simen Munter

Administrerende direktør i Clinsj

I dette innlegget fremmer Munter en mening han tidligere har løftet i BankShift, nemlig at banker med kundeutbytte i praksis tilbyr kundene dårligere betingelser. Han viser til analyser basert på over 1400 lånetilbud rapportert til Finansportalen, som ifølge ham viser at banker med kundeutbytte «konsekvent har høyere startrenter og brattere rentekurver enn andre».

– Vil det ikke være mer logisk å gi kundene lavere renter her og nå, fremfor å ta mer nå for så å gi noe tilbake senere? spør Munter.

Sindre Noss i Hayon mener figuren fra Renteradar tydelig motbeviser påstanden om at banker med kundeutbytte har høyere utlånsrenter enn andre banker.

Motvirker skjevdeling

Sparebanken Norge, med konsernsjef Jan Erik Kjerpeseth i spissen, har muligens vært den banken som aller tydeligst har gått i bresjen for kundeutbytte-praksisen i media. 

Hans Olav Ingdal, finansdirektør i Sparebanken Norge, mener det ikke er så enkelt som Munter skal ha det til.

– Hvorfor kan dere ikke sette ned renten ekvivalent til det renten blir med kundeutbyttet "trukket fra", slik som grafen fra Renteradar viser?

– I Sparebanken Norge har vi to ulike eierklasser. Vi er 40 prosent eid av egenkapitalbeviseiere og 60 prosent eid av samfunnet gjennom grunnfondet. Etter grundig forarbeid anbefalte Banklovkommisjonen i 2009 å styrke sparebankmodellen og sparebankenes særegenheter med kundeutbytte. Det vil vi fortsette med, på lik linje med at vi deler ut gaver, forklarer Ingdal, og løfter et argument BankShift tidligere har hørt fra blant annet Geir Magne Tjåland, avtroppende administrerende banksjef i Jæren Sparebank:

– Dette hindrer skjevdeling og utvanning av eierskapet til egenkapitalbeviseierne, ved å gi større handlefrihet til bankene ved utdeling av utbytte fra grunnfondskapitalen. Formålet ved å opprette kundeutbyttet den gang var nettopp å motvirke skjevdeling som utvanner egenkapitalbeviseiet, sier Ingdal.

Kundeutbytte fremfor verdipapirer

– Hvorfor kan dere ikke bare gi mer allmennyttige gaver, istedenfor å dele ut kundeutbytte?

– Vi er veldig stolte over at vi gir mye i gaver til allmennyttige formål, og vi er blant de bankene som gir aller mest – også relativt til størrelse. Sparebanken Norge har samlet delt ut 3,2 milliarder i gaver siste 10 år, så vidt meg bekjent mer enn de to neste sparebanken på listen til sammen, sier Ingdal.

I tillegg til dette, deler banken altså ut kundeutbytte.

– Hvis man hadde tatt vekk kundeutbyttet, ville banker kanskje heller gjort som Sparebank 1 Sør-Norge eller Sparebank 1 SMN gjør i dag: lagt store deler av samfunnsutbyttet inn i en stiftelse som investerer i globale verdipapirer, sier han.

Les Sparebank 1-bankenes svar i denne artikkelen.

Så spør Ingdal retorisk: Hva hadde skjedd dersom kundeutbytte ikke var lov? 

– Se på de bankene som ikke har det i dag. De gir ikke mer i gaver, de gir mindre. Så vidt meg bekjent deler vi ut mer i gaver hvert år enn sammenlignbare banker uten kundeutbytte, sier han.

Nok fotballdrakter

Karin Thorburn er professor i finans ved NHH og Wharton, og var et av medlemmene av Sparebankutvalget. Hun har et litt annet syn på historien enn Ingdal.

– Da bankene fikk tillatelse til å gi kundeutbytte, ble midlene tatt fra gavefondet. Bankene motiverte det med at det ikke fantes nok gode prosjekter å gi gaver til, så de måtte finne annen bruk for pengene. Men utvalget mener at det finnes mange gode formål som trenger finansiering, og ser at bankene tolker regelverket ulikt, sier hun.

Karin Thorburn Karin Thorburn

professor i finans, medlem av Sparebankutvalget

Thorburn kommer med et eksempel: hvis banken bare kan gi penger til for eksempel fotballdrakter, tar det fort slutt på prosjekter å gi penger til. Men noen banker gir til for eksempel forskning eller næringsparker, og da rekker ikke gavemidlene. 

Utvalget ønsket derfor at det settes ned et eget utvalg som ser nærmere på hvilke formål grunnfondet og sparebankstiftelsene kan støtte, så det blir tydeligere regler, slik at dette behandles likt. 

– For vi kan ikke gi en milliard til fotballdrakter – det forstår alle. At det har blitt så snevert, skyldes delvis at enkelte banker har laget slike rammer for seg selv, mener hun.

Banksjefer med egenkapitalbevis

Professor Thorburn kommer også inn på eierklassene som Ingdal trekker inn som et argument for kundeutbytte-praksisen: altså grunnfondet, som opprinnelig var en gave fra lokalsamfunnet, og egenkapitalbevisene. 

Når banken har overskudd, skal det deles mellom eierne, altså de to eierklassene, etter eierandel. 

– Men i stedet for å gi grunnfondets overskudd tilbake til lokalsamfunnet, gir man det nå til kundene. Problemet er at kundene ikke er eiere, sier Thorburn. Da skjer det tre ting, ifølge henne: 

For det første fjernes midlene fra gavene. For det andre går kundeutbyttet ofte til personer utenfor lokalsamfunnet, og det strider mot den opprinnelige intensjonen at lokalsamfunnet skulle dra nytta av grunnfondets overskudd. For det tredje gir skatteetaten skattefordel på kundeutbyttet. 

– Når bankene får penger tilbake på skatten for å ha delt ut kundeutbytte, deles disse pengene mellom egenkapitalbeviseierne og grunnfondet. Det blir i praksis en måte for banken å trekke penger indirekte ut av grunnfondet til egenkapitalbeviseierne.

Dette mener Thorburn er problematisk, da «de fleste sparebanksjefer og styremedlemmer» har store innehav av egenkapitalbevis, ifølge henne. 

– De står derfor på egenkapitalbeviseiernes side, fordi det også er deres egne investeringer. Det gjør situasjonen problematisk.

– Urimelig

Dette får Ingdal til å reagere. 

– Påstandene om at sparebanksjefer i kundeutbyttebanker har særegne egeninteresser er urimelig. Forskeren må nesten dokumentere dette med noe konkret, sier finansdirektøren.

– Den forskningen jeg har lest på området tyder vel heller på at høyt ansatteierskap er positivt for alle eierklasser, påpeker han.

Hva er et godt formål?

Thorburn mener også at Sparebanken Norges argumenter og kundeutbytte som et essensielt verktøy for å bevare sin særegenhet og forhindre skjevdeling, ikke holder vann.

– La meg først forklare hva som menes med skjevdelingen. Si at det ikke fantes nok gode formål å gi til. Da beholdes grunnfondets overskudd i banken, og grunnfondet vokser. Men egenkapitalbeviseierne ønsker sitt utbytte, og de vil derfor at også grunnfondets overskudd deles ut, slik at at deres eierandel ikke reduseres, sier Thorburn og legger til:

– Dette er bare et problem hvis man hevder at det ikke finnes nok gode formål – og det må vi diskutere. Det er ikke slik at lokalsamfunnene ikke trenger midler, de trenger bare ikke flere fotballbaner.

– Sparebanken Norge argumenterer ofte med at de deler ut mer gaver enn mange andre store banker. Så da tar de kanskje ikke penger fra lokalsamfunnet?

– Grunnen til at noen banker deler ut så mye i gaver, er at grunnfondet deres er så stort og at banken er lønnsom. Grunnfondet til Sparebanken Norge kommer fra alle de små sparebankene som tidligere er blitt fusjonert inn. Andre banker har kanskje bare et lite grunnfond. Derfor må gaveutdeling ses i forhold til grunnfondets størrelse. Å bare se på bankens størrelse gir ingen mening.

Feil mandat

Thorburn mener at bankene gjerne må få gi kundeutbytte, men at det ikke bare kan belaste grunnfondet. Hun mener det må føres som en kostnad på linje med andre kostnader, så at også eierandelskapitalen blir med på å ta kostnaden for det. 

– Problemet i dag er at det bare er grunnfondet som betaler for kundeutbyttet, mens egenkapitalbeviseierne tar sin andel av fordelene det gir, sier hun.

– Jeg registrerer at Thorburn fortsetter å kjempe for de kontroversielle forslagene fra en utvalgsrapport som næringen selv mener vil svekke sparebanksektoren, sier Ingdal. 

Han mener mandatet og intensjonen bak utvalgsarbeidet var det stikk motsatte. 

– Kundeutbytte er en disponering av avkastningen på grunnfondet, på lik linje med gavemidler og overføringer til stiftelser. Vårt syn er at det er overlegent større samfunnsnytte i å dele ut disse midlene til kundene, heller enn å fryse dem ned i sparebankstiftelser, som viser seg å være det mest brukte alternativet, mener han.

Kundeutbytte versus kapitalmarked

Ingdal har tidligere blitt sitert på at «Sparebanken Norge gir til kundene, Sparebank 1 Sør-Norge og Sparebank 1 SMN bygger investeringsfond». Det holder han fast ved.

– Er det så galt å bygge opp et investeringsfond med verdier som kommer lokalsamfunnet til gode?

– Det går selvsagt helt fint. Men om en ikke bruker den gavekapasiteten en har i dag, blir det et lite relevant poeng at kundeutbytte går på bekostning av gaver, sier Ingdal.

Han forteller videre at Sparebanken Norges holdning er at det gir lite mening å drive med kapitalakkumulering i stiftelser heller enn å støtte allmennyttige aktiviteter i en tid med krevende kommuneøkonomi og der det er krevende å sikre gode tilbud til barn og unge. 

– Derfor har vi delt ut så mye som 3,2 milliarder siste 10 år, heller enn å putte disse i en stiftelse som plasserer pengene videre i kapitalmarkedet.

Pose og sekk

– Hvorfor er kundeutbytte den beste løsningen, i stedet for lavere renter eller mer gaver?

– Vi tror det ikke er snakk om enten eller, sier Ingdal. 

– Godt presterende sparebanker kan både dele ut gaver og gi kundeutbytte. I tillegg må vi ha konkurransedyktige lave renter for å tiltrekke oss kunder, og her viser Renteradar at kundeutbyttebankene er helt på nivå med alle andre. Med gaver kan du støtte fotballag, og med kundeutbyttet kan du støtte barna som spiller på de lagene. Vi tror banker med høyt samfunnseierskap fortsatt bør ha muligheten til både og, og ikke enten eller.

 – Hva gjør dere hvis kundeutbyttet fjernes?

– Vi planlegger ikke med noen endring, og jeg tror fornuftige politikere neppe vil gå i bresjen for å frata 1,3 millioner sparebankkunder muligheten for kundeutbytte, i en tid med høye renter og krevende økonomi for mange.

– Hva vil dere gjøre hvis praksisen endres, for eksempel hvis kundeutbyttet skal tas fra andre deler av kapitalen eller hvis skattefordelen fjernes?

– Vi tror ikke dette blir utfallet av behandlingen av Sparebankutvalget.