URO I FINANSFORBUNDET
Forsvarer ny ordning: – Anonym varsling reiser flere problemstillinger
Etter kritikk mot den nye varslingskanalen svarer Finansforbundets direktør at anonym varsling reiser krevende problemstillinger, og at alle varsler uansett skal håndteres konfidensielt.
Publisert
Sist oppdatert
Finansforbundet har nylig opprettet en varslingskanal for tillitsvalgte etter å ha fått spørsmål om dette fra BankShift.
Den har høstet kritikk fra flere, blant annet hovedtillitsvalgt i Innovasjon Norge, Leela Borring Låstad.
Finansforbundets direktør Dag Arne Kristensen påpeker på sin side at det å i det hele tatt ha en varslingskanal for tillitsvalgte i utgangspunktet ikke er noe som er påbudt i arbeidsmiljøloven.
– Vi er opptatt av at også tillitsvalgte, medlemmer og deltakere på arrangementer skal ha mulighet til å varsle om kritikkverdige forhold, skriver Kristensen videre til BankShift i en e-post.
Problemer ved anonym varsling
Flere har kritisert varslingskanalen for ikke å ha et alternativ for å bevare hundre prosent anonymitet.
– Det å ta mot til seg å gi et varsel når noe ikke er bra, er krevende i seg selv – da må det være mulig å være anonym, uttalte tillitsvalgt Christina Straub, nestleder for Finansforbundet SMN, til BankShift.
– Finansforbundet har valgt en løsning hvor varslere kan henvende seg direkte til medlemmene i varslingsmottaket. På denne måten vil eventuelle varsler raskt fanges opp, og varsler vet hvem de forholder seg til, forteller Kristensen om løsningen.
– Vi har valgt å ikke etablere en prosedyre med egen teknisk løsning for anonym varsling for tillitsvalgte, medlemmer eller deltakere på arrangement. Med anonym varsling mener vi at ingen, heller ikke varslingsmottaket, kjenner varslers identitet. Anonym varsling reiser flere problemstillinger, blant annet knyttet til oppfølging og verifisering av varslet, og kontradiksjon for omvarslede. Vi tilføyer at det heller ikke i arbeidsmiljøloven er krav om å tilrettelegge for anonym varsling.
Direktøren legger til at når det er sagt, vil varslingsmottaket følge opp alle varsler, også anonyme.
Skal behandles konfidensielt
Kristensen viser til at alle ansatte i Finansforbundet har signert taushetserklæring, og mener dette bidrar til å ivareta varslerne på en god måte.
– Medlemmene i varslingsmottaket er forpliktet til å forholde seg til varslingsrutinen, herunder overholde konfidensialitetsplikten. Varsler skal behandles konfidensielt, og varsleren kontaktes dersom det er behov for ytterligere avklaringer. Varslerens identitet vil ikke bli avslørt for andre enn varslingsmottaket uten at dette er avklart med vedkommende.
Han forklarer samtidig at selve varselet, altså at det er kommet inn en sak og hva den gjelder, skal meldes videre til toppledelsen.
– Bakgrunnen er at både direktør og forbundsleder har et behov for å vite om eventuelle varslingssaker i organisasjonen.
Kristensen understreker at det kun er varslingsmottaket som får vite hvem varsleren er – og at identiteten ikke deles videre uten at varsleren har samtykket til det. Det gjelder også overfor direktør og forbundsleder.
– Alle varsler som gjelder kritikkverdige forhold håndteres i tråd med rutinen. Det vil også gjelde varsler rettet mot forbundsleder og/eller direktør, presiserer han.
Samtidig forklarer han at dersom Finansforbundet velger å gå videre med en sak, vil den det varsles om – også hvis det er forbundsleder eller direktør – som hovedregel få vite at det er sendt inn et varsel og hvilke opplysninger det inneholder.
– Hvordan dette gjøres og hvilke opplysninger som videreformidles må vurderes konkret og i samråd med varsler.
Forsvarer sammensetning av mottak
Borring Låstad rettet kritikk mot ikke bare varslingssystemet i seg selv, men også sammensetningen av varslingsmottaket og reagerte på at kun én er jurist.
– En advokat har jo taushetsplikt, mens de andre mottakerne ikke har den samme beskyttelsen. I verste fall kan de føle et press fra ledelsen, uttalte hun.
BankShift har kontaktet de ulike personene som er oppnevnt i varslingsmottaket – advokat Maria Østli, kommunikasjonsrådgiver Alexander Holøyen og CRM-fagansvarlig Ida Christine Jacobsen – og stilt dem spørsmål om hvordan de vurderer sin egen rolle og kompetanse i håndtering av varslingssaker, hvorvidt de har fått særskilt opplæring i behandling av varsler og om håndtering av varsler er en del av den ordinære stillingsbeskrivelsen.
Kristensen svarer på vegne av alle medlemmene i varslingsmottaket i sitt svar til BankShift.
– Hva gjelder sammensetningen av varslingsmottaket, bemerker jeg at en varslingssak kan være komplisert og reise problemstillinger ut over de rent juridiske, forklarer Kristensen.
– Varslingsmottaket består derfor ikke bare av advokater, men er satt sammen av personer med ulik kompetanse og bakgrunn. Ut over dette kommer jeg ikke til å drøfte enkeltpersoner i varslingsmottaket, deres stillingsinstrukser eller opplæring i BankShift. Jeg ønsker å understreke at jeg har full tillit til varslingsmottaket og deres evne til å behandle eventuelle varsler på en god og tillitvekkende måte.
Uenigheter ikke å regne som varsel
Kristensen forteller at Finansforbundets varslingsrutine er utarbeidet i samråd med advokater, og minner igjen om at det ikke er noe lovkrav om generelle varslingsrutiner i organisasjoner som fagforeninger, med unntak av arbeidsmiljølovens bestemmelser rettet mot arbeidstakere.
– Som nevnt mener vi det er viktig med en varslingskanal for å avdekke eventuelle kritikkverdige forhold. Det er samtidig viktig å skille mellom kritikkverdige forhold – deriblant forhold som er i strid med rettsregler, skriftlige etiske retningslinjer, eller etiske normer som det er bred tilslutning til i samfunnet – og faglige eller politiske uenigheter, sier han og legger til:
– Sistnevnte er i utgangspunktet ikke å regne som varsel, men bør håndteres gjennom demokratiske prosesser i organisasjonen.
LES MER:
