Aprila har avvist over 50 internasjonale fond på grunn av norske særkrav

– Det er som å stille i maraton med sementtøfler og prøve å vinne, sukker Aprila-gründer Per Christian Goller når han prøver å beskrive bankens dilemma.

Da Aprila la frem resultatet for andre kvartal i år, viste det et pent overskudd på 7,8 millioner kroner. Det var første gang banken gikk i pluss, og det var etter planen. I en slik posisjon er det naturlig for et vekstselskap, også når det er en bank, å rette blikket mot utlandet. Men det er altså her særreglene lager krøll, ifølge Goller.

Må flytte, men kan ikke

Kortversjonen lyder omtrent slik: For å kunne konkurrere på like vilkår med utenlandske banker i Norge, trenger Aprila å flytte sin bankkonsesjon til utlandet. Da blir kapitaldekningskravet et annet og banken kan låne ut mer på samme balanse. 

Men for å få konsesjonen i for eksempel Sverige eller Danmark, må banken ha en utlånsbalanse i det landet man flytter til. Til det trengs store mengder kapital, men norske eierskapsregler sier at den som skal eie mer enn 25 prosent av en annen bank, selv må være bank.

Dermed blir det i praksis umulig for Aprila å få med seg kapitalsterke, internasjonale investorer som kan hjelpe til med ekspansjonen.

– Vi har blitt kontaktet av over 50 internasjonale fond, som har vist interesse for å hjelpe oss ut i Europa, men det har endt med nei før vi engang har kommet til due diligence-prosessen, forteller Goller.

Eierskapsregler begrenser

Det er her eierskapsbegrensningene for aktører som ikke er banker kommer inn. I Norge er det slik at en eier av en bank må godkjennes av Finanstilsynet når eierandelen passerer 10 prosent og 20 prosent. Det handler først og fremst om å sikre at eieren har kapital nok og er skikket som eier.

Tilsynet åpner for at en ikke-bank kan eie opp til 25 prosent, men det er veldig uvanlig. De eneste som har nådd dit var Altor, som eide 24,99 prosent av Sbanken før den ble solgt til DNB, og Kistefos, som eier like mye av Instabank. 

Skal man eie mer enn 25 prosent må eieren være bank.

I EU er opplegget litt ulikt. Eiere må godkjennes av tilsynsmyndighetene om eierskapet passerer 10, 20 og 30 prosent. Men det blir ikke stilt noen krav til at eieren må være bank.

– PE-fond vil gjerne gå inn med 10-50 millioner euro i en slik satsing, så oppdager de at de norske reglene gjør at de bare kan investere 3-4 millioner euro. Og så skjønner de at det ikke er nok for en europeisk ekspansjon, sier Goller.

Lunar har hentet ti ganger mer

Han drar en parallell til danske Lunar, som startet virksomheten omtrent samtidig med Aprila. Lunar har hentet nesten fire milliarder kroner for å ekspandere i Norden, mens Aprila har fylt på kassen med omtrent en tiendedel, 400 millioner kroner. 

– Det er fordi man i Danmark følger EUs regler, mens vi må forholde oss til Norges særregler, sier Goller og legger til at ESA, som kontroller at EØS-avtalen blir etterlevd, truer med å ta Norge til EFTA-domstolen for å ikke følge europeiske regler.

– Så kan du si at det har vært veldig disiplinerende, fordi vi har måttet være forsiktige med hver krone.

Hjernen bak Aprila

Goller er hjernen bak Aprila Bank. Selv beskriver han seg som initiativtaker. Han er en av seks-syv personer som kan regnes som gründere av banken. I dag har han rollen som Chief Growth Officer i selskapet, jobber med partneravtaler og kjemper for at myndighetene skal slutte med det han mener er en gründerfiendtlig politikk.

– Det er en voldsom skading av norsk næringsliv nå. Den kommer til å ta mange år å rette opp, sier Goller.

Tirdag forrige uke fortalte han om disse utfordringene da de borgerlige partiene inviterte gründere til innspelsmøte for en ny næringspolitikk.

Kapitaldekningskrav er enda verre

Til tross for at eierskapsreglene lager krøll for den internasjonale ekspansjonen, mener Goller at norske kapitaldekningskrav er et enda større problem i det korte perspektivet.

–  Vi konkurrerer jo ikke på like vilkår med banker som har utenlandske eiere. Det er jo en grunn til at Bank 2, Bank Norwegian og Ya Bank er blitt kjøpt av svenske banker, sier Goller.

I Sverige er nemlig kapitaldekningskravene mye lavere, noe som innebærer at en svensk bank kan låne ut mer penger enn en norsk med samme balanse. Goller forteller at Aprila i dag har et kapitaldekningskrav på 21,5 prosent, og at de risikerer at endringer i det såkalte pilar 2-kravet vil øke dette ytterligere.

Urettferdig konkurranse

For å understreke hva det betyr, nevner han at de svenske bankene Avida, Ressurs Bank og Nordax kan operere med svenske kapitaldekningskrav på 12-15 prosent i sin norske virksomhet. 

Riktignok har Finanstilsynet strammet inn slik at svenske banker med beregningsgrunnlag på over fem milliarder kroner (tilsvarende en utlånsbalanse på rundt syv milliarder kroner) må forholde seg til samme krav som norske banker, men det gjelder ikke for Aprilas største svenske konkurrenter: Qred og Froda.

Samtidig er dette også et hinder ved en eventuell flytting til utlandet, fordi Aprila har konsesjonen sin Norge.

– Vi kan jo ikke ta med oss et kapitaldekningskrav på over 20 prosent ut i Europa og tro at vi skal kunne konkurrere. Det går jo bare ikke. Derfor trenger vi å flytte konsesjonen til et annet land, selv om det ikke er noe vi ønsker. 

– Dette er virkelig en Catch-22-situasjon for oss, sier Goller.