DNB tror lån som ikke er grønne blir dyrere

Herlaug Louise Fyhn er senior bærekraftsrådgiver for bedriftsmarked i DNB, og jobber med bærekraft for bedrifter på Vestlandet. Hun mener at man på sikt må endre måten bærekraft vurderes i kredittanalyser.

– Banker har tradisjonelt vurdert finansiell risiko og annen type risiko adskilt. Slik kan vi ikke tenke lengre - all risiko er finansiell risiko. At et selskap tenker bærekraftig, kommer til å bli den nye normalen. Selskaper som ikke klarer å omstille seg til bærekraftig drift, vil miste oppdrag og ha problemer med å få lån hos banker. ESG og bærekraftsprinsipper må være integrert i måten selskaper jobber og planlegger for fremtiden, sier Fyhn til BankShift.

Hun viser til en artikkel av finansprofessor ved London Business School, Alex Edmans, der han argumenterer for samme synspunkt.

– I dag er grønne lån billigere enn andre lån. Fremover kan det også tenkes at lån som ikke er grønne blir dyrere fordi det er større risiko forbundet med dem. Finans handler jo i bunn og grunn om å sette riktig pris på risiko, poengterer Fyhn. 

Regulatorisk endring

Hun viser til Regjeringens handlingsplan for grønn skipsfart, som har medført store endringer i sjøtransporten.

– Hvis man har en ferge som ikke er utslippsfri i 2025, så får man ikke konsesjon til å drive den. Det har ført til innovering blant rederiene som har elektrifisert noen ferger og byttet drivstoff til hydrogen i andre ferger. Framover vil stadig flere bransjer få tilsvarende regulering, og da er det viktig at vi som bank kan rådgi kundene våre og finansiere skiftet, sier Fyhn.

Hun påpeker at bedrifter som reduserer utslipp vil unngå økte CO2-avgifter, og blir dermed mer konkurransedyktige enn de som ikke legger om. Fyhn forklarer at det også kan komme endringer i hvordan bærekraftige lån blir finansiert.

– I dag kan banker avsette mindre kapital for å låne ut penger til samfunnskritisk infrastruktur. Det gjør det billigere for bankene å gi ut lån til den type prosjekter. Prisdifferensiering avhengig av låneformål er noe vi vil se mer av framover, tror Fyhn.

Jobber med automatisering

Nye lovkrav som regulerer rapportering rundt bærekraftforhold, står for døren og vil kreve nye rutiner og mer åpenhet rundt en lang rekke forhold. Fyhn forklarer at datafangsten for å dokumentere bærekraft ikke har vært god nok til nå.

– Utslippsprofilen til et bygg henger sammen med strømforbruket. Slik lovverket er i dag, så har ikke eierne automatisk tilgang til leietakernes strømmåling. Dermed får ikke vi det heller. Vi har behov for denne typen data for at vi skal kunne oppfylle de dokumentasjonskravene som er lagt på oss, forklarer Fyhn.

Hun tror at lovendringer er på vei og DNB har opprettet en egen avdeling som jobber med systemer som skal kunne ta imot bærekraftsdata automatisk.

– Det er for mye arbeid å håndtere innrapporteringen manuelt. I tillegg får man flere kilder til feilrapportering. Derfor prioriterer vi arbeidet med å innhente denne dokumentasjonen automatisk, sier Fyhn.