Har ingen grønne obligasjoner i dollar: – Blir beskyldt for å være «woke»

DNB har utestående rundt 450 milliarder kroner i obligasjoner med lenger løpetid enn ett år, der rundt en fjerdedel er grønne. Mesteparten er utstedt i euro, og noen grønne obligasjoner er også utstedt i svenske kroner og én i sveitserfranc. Men så langt er ingen grønne obligasjoner utstedt i norske kroner eller amerikanske dollar. Seniorrådgiver i Konserntreasury i DNB, Magnus Midtgård, forklarer at ikke alle markeder er like interessert i grønne obligasjoner.

– Norske investorer ønsker gjerne grønne obligasjoner, men har ikke vært like villige som svenske og europeiske investorer til å betale mer for grønne obligasjoner. I USA, som er et stort marked for oss, er det færre grønne obligasjoner, og vi ser også tendenser til at grønne investeringer beskyldes for å være «woke», spesielt fra den konservative høyresiden, sier Midtgård til BankShift.

Woke er et begrep som brukes til å beskrive aktivisme for blant annet likestilling og klima. Aktivistene mener at de jobber for en bedre verden, mens motstanderne mener at de går for langt og unødvendig begrenser folks liv.

Svenskene mer interessert

DNB har utstedt fire grønne obligasjoner i svenske kroner for til sammen 18,9 milliarder svenske kroner. Midtgård forklarer at svenske investorer er villig til å betale mer.

– Vi utstedte nylig en vanlig obligasjon på 1,5 milliarder norske kroner. Da fikk vi tilbakemelding fra investorene på at de ønsket at den var grønn. Vi spurte om hva de var villig til å gi for en grønn obligasjon, var tilbakemeldingen 1-2 basispunkter. Fra Sverige får vi tilbakemelding om at investorene villig til å akseptere opp mot 8-10 basispunkter – riktignok ut fra et høyere utgangspunkt, påpeker Midtgård.

Han understreker at det svenske markedet er større enn det norske, og at det kan være grunnen til at flere svenske investorer er interessert i grønne obligasjoner.

– Hvordan dokumenterer dere overfor investorene at obligasjonene finansierer grønn aktivitet?

– Kriteriene for hvilke utlån som inngår fremgår av det grønne rammeverket som er tilgjengelig på DNB sine nettsider. Rammeverket blir vurdert av ESG-ratingselskapet Sustainalytics. Vi benytter også eksterne konsulenter for å beregne klimaeffekten av de grønne obligasjonene. Det gjøres ved at konsulentene vurderer de grønne boligene, elbilporteføljene og fornybar energi og sammenligner dem med ikke-grønne aktiviteter. Man får da et estimat på hvor mye unngåtte utslipp en grønn obligasjon bidrar til, sammenlignet med en ikke-grønn obligasjon, svarer Midtgård.

Rapportene fra kontrollene blir lagt ut på investorsidene til DNB.

Litt flere som vil ha grønne obligasjoner

De fleste av DNBs investorer investerer i både grønne og vanlige obligasjoner. Men Midtgård forklarer at det er noen investorer som kun er interessert i bærekraftige investeringer.

– Noen av investorene som kjøper grønne obligasjoner har et klart grønt mandat, men det er få investorer som eksplisitt sier at de kjøper obligasjonene for å bruke dem til sine grønne fond. De fleste av våre investorer ønsker å kjøpe grønne obligasjoner, siden de ønsker å øke andelen bærekraftige investeringer. Det er derfor vanskelig å presist angi hvor mye ekstra etterspørsel det er for en grønn obligasjon sammenlignet med en ordinær, sier Midtgård.

Han påpeker at så lenge størsteparten av investorene ville kjøpt en ordinær obligasjon, blir ikke etterspørselen etter grønne obligasjoner tilstrekkelig stor til at man ser en tydelig og konsistent prisdifferanse mellom ordinære og grønne obligasjoner.

Liten sammenheng mellom grønne obligasjoner og nye grønne utlån

DNB har en ambisjon om å finansiere, investere i og tilrettelegge for bærekraftige aktiviteter til en verdi av 1500 milliarder kroner frem mot 2030. Til nå har DNB benyttet 73 prosent av de grønne utlånsporteføljene til å utstede grønne obligasjoner. Midtgård påpeker at de grønne utlånene er grunnlaget for de grønne obligasjonene, men at innlånene gjøres etter at utlånene er gjort.

– Det er ikke slik at de midler fra nye grønne obligasjoner blir brukt til nye grønne utlån, men vi sier til investorer at volumet av grønne obligasjoner aldri skal være høyere enn grønne utlån, forklarer Midtgård.

Obligasjonene har vanligvis en løpetid på mellom fem og syv år. Midtgård forklarer at det under løpetiden kan komme nye standarder som omdefinerer hva som er grønt, og at deler av den grønne utlånsporteføljen da ikke lenger kvalifiserer som bærekraftig.

– Hvis vi skulle havne i en situasjon der vi har mindre grønne utlån enn grønne obligasjoner, så har vi sagt til investorene at vi skal bruke obligasjonene til å investere i andre bærekraftige tiltak, sier Midtgård.

Han påpeker at en annen grunn til at den grønne utlånsporteføljen kan bli mindre er hvis det for eksempel blir tøffere konkurranse om grønne utlån, som til fornybar energi. Man ser at mange banker ønsker å dreie utlån bort fra det fossile til fornybar energi, som setter marginer under press. Fornybarporteføljen som er inkludert i det grønne obligasjonsrammeverket utgjør 26 milliarder kroner

Positiv til strengere EU-regler

Hovedbolken av den grønne utlånsporteføljen består av grønne boliglån, med 94 milliarder kroner. Midtgård forklarer at boliger som er bygget fra 2012 til 2020 kvalifiserer til grønne utlån, mens det er tøffere krav fra 2021.

– Det virker som at EUs tilnærming er at man setter ned definisjoner og krav som vi kan starte med, men at det gradvis blir strengere, spekulerer Midtgård.

I tillegg til EU-taksonomien, som definerer hva som er bærekraftig, så har også EU foreslått et nytt regelverk for hvordan en grønn obligasjon skal utstedes. Midtgård forklarer at et av forslagene er at alle utlån skal etterleve taksonomien for å kunne være med i en grønn obligasjon. Det vil føre til at for eksempel elbiler delvis faller utenfor.

– Noen dekk lager for mye lydstøy til å etterleve taksonomien. Siden vi ikke kan kontrollere hvilke dekk våre kunder bruker, så kan vi ikke garantere at 100 prosent av elbilene i porteføljen oppfyller taksonomikravene, sier Midtgård.

Han påpeker at forslaget til EU om obligasjonsutstedelse kan føre til at det blir flere typer grønne obligasjoner, for eksempel en grønn obligasjon og en mørkegrønn EU-obligasjon.

– Dette ser vi på som positivt. Volumet av grønne obligasjoner er stort, og kriteriene for hva som er grønt er foreløpig lite ensartet. Dersom det blir strengere kriterier for å kunne kalle en obligasjon grønn, kan det bidra til at tilbudet blir mindre, som igjen kan innebære at investorer vil være villige til å betale mer. Da kan grønne obligasjoner utgjøre et bidrag for å dreie investeringer i bærekraftig retning – som jo er formålet med konseptet, avslutter Midtgård.