Nye EU-regler kan tvinge norske banker til å ta imot midler fra flere kryptobørser

Kryptovaluta har lenge vært knyttet til hvitvaskingsrisiko for norske banker fordi det kan være komplisert å dokumentere midlenes opprinnelse. Til neste år implementeres det nye Mica-regelverket som skal regulere kryptoaktiva i EU og EØS. 

Finansdepartementet har gitt Finanstilsynet i oppdrag å utrede den norske gjennomføringen av EØS-regler for kryptoaktiva. Det vil føre til at norske banker i utgangspunktet må ta imot midler fra kryptobørser som er regulert av Mica på like vilkår, det forklarer Nordisk blokkjede- og innovasjonsleder i EY, Magnus Jones, til BankShift.

– Mica-regelverket vil regulere kryptomarkedet og gjøre det likt i hele EU. Det er også EØS-relevant, som betyr at det vil bli innført i Norge. Det nye EU-regelverket vil føre til at norske banker vanskeligere kan nekte å ta imot midler fra kryptobørser som er registrert i EU, sier Jones.

Han forklarer at norske kryptobørser har en relativt liten andel av det globale kryptomarkedet. Økokrim har derfor i nasjonal risikovurdering vurdert hvitvaskingsrisikoen for norske vekslingsbørser som moderat, mens utenlandske er vurdert som høy. Det vil si at bankene enten kan kreve omfattende dokumentasjon på midlenes opprinnelse eller nekte å ta imot utbytte.

– Selv om det fortsatt vil kunne foreligge en selvstendig vurdering fra både Økokrim og bankene i tilknytning til hvitvasking, vil Mica-reglene åpne opp for en harmonisering hvor alle vekslere i EU og EØS er registrert på like vilkår, og med samme underliggende krav til etterlevelse. Dette knyttes da også til den tilhørende forordningen Transfer of Funds (TFR) som trer i kraft samtidig som Mica. TFR vil stille krav som skal forhindre at midler benyttes til hvitvasking eller terrorfinansiering, og innebærer at kryptobørser er forpliktet til å samle inn og tilgjengeliggjøre informasjon om avsender og mottaker av overføringer av kryptoaktiva.

Små, men omfattende endringer for norske kryptobørser

Mica-regelverket ble vedtatt av Europaparlamentet i april i år og iverksettes til neste år. For de største norske kryptobørsene er endringene små, men omfattende endringer for vekslingsbørser som ikke allerede har tilpasset seg.

– De norske kryptobørsene NBX, Firi og K33 Markets er åpne og transparente med hvordan de opererer og har tilpasset seg store deler av regelverket allerede. De seriøse aktørene setter opp denne strukturen, også internasjonalt. Kryptobørser som følger dette oppsettet er i praksis enda mer transparente enn tradisjonelle banker, da oversikten over midlene de oppbevarer er offentlig tilgjengelig på blokkjeden, sier Jones.

Han påpeker at det også er en rekke punkter i Mica som fortsatt skal tolkes før det trer i kraft. Jones er selv med i gruppen som skriver kommentarutgaven til Mica. Det kan derfor fortsatt være endringer som de norske kryptobørsene må tilpasse seg.

Forventer at flere banker vil håndtere kryptovaluta

EY forventer at bank og finansindustrien i Norge og resten av Europa i større grad vil tilby vekslingstjenester, rådgivning, oppbevaring og lagring av kryptoaktiva som følge av harmoniserte regler.

– Vi bistår en rekke finansielle aktører hvor ledelsesgruppen ikke har ønsket å foreta seg noe før et samordnet regelverk er på plass, sier Jones. Mica-forordningen skaper derfor nå en trygghet som vil føre til generell økt adopsjon og tilbud av produkter og tjenester knyttet til kryptoaktiva.

Reglene for kryptoaktiva og relaterte tjenester gjelder likevel ikke for finansielle instrumenter etter dagens finansregulatoriske lovgivning. Mica komplementerer og erstatter derfor ikke dagens system og krav ved utstedelse av kryptoaktiva som klassifiseres som et finansielt instrument, sier Jones.