Vil bli valutavekslingens Robin Hood – utfordrer en av bankenes mest lukrative businesser

– Valutaveksling er et kjerneprodukt som de store bankene ikke har noe særlig lyst til å snakke høyt om. Det er et av de mest profitable områdene for bankene og noe som gir dem milliardinntekter hvert år. Trading-bøkene er så lønnsomme at de til og med har kjælenavn på dem, sier Andreas Bjerke, daglig leder i ZTL Payment Solutions.

Han har selv lang erfaring med valutahandel fra banker som DNB, SEB og Citibank og kjenner virksomheten fra innsiden. I 2018 startet han ZTL sammen med Stein Gulbrandsen. Målet var å utfordre bankene på betalingstjenester for små og mellomstore bedrifter, med litt ekstra fokus på nettopp valutaveksling.

Valutainntektene bidro til P27-havari

Ifølge Bjerke er lønnsomheten i valutahandelen så stor for de store bankene, at det faktisk var en av de bidragende årsakene til at det store nordiske betalingsinfrastrukturprosjektet P27 havarerte. De nordiske storbankene klarte helt enkelt ikke å bli enige seg imellom om hvordan valutainntektene skulle fordeles.

For det var ikke bare den egne virksomheten det handlet om. Alle de deltagende bankene i P27 er nemlig også såkalte korrespondentbanker, det vil si at de gjennomfører internasjonale betalinger på vegne av andre mindre banker i tillegg til egne transaksjoner. Noe som igjen gir solide inntekter. For norske kroner finnes det fire slike banker: DNB, Nordea, SEB og Danske Bank.

Utfordrer via ERP-leverandørene

Det å utfordre bankene på betalingstjenester vil overordnet skje i samarbeid med ERP-leverandører der ZTLs open banking-plattform basert på PSD2-API-er blir integrert i regnskapssystemene.

ZTL-sjefens PSD2-kritikk har stilnet: – Det er nå løftet kommer

– Det har kostet blod, svett og tårer, og fryktelig mye penger, men nå begynner faktisk PSD2 å fungere. Til og med bankene har endelig skjønt at det har en verdi, nå som de ser at trafikken begynner å komme over API-ene, sa Bjerke til Shifter nylig da han fortalte om ZTLs vei videre.

Valutaveksling vil også være en del av tilbudet. ZTL har også utviklet et frittstående såkalt FX-API for valutatransaksjoner, som kan kobles direkte på eksisterende betalingsinfrastruktur uten at det må legges til rette for en mer moderne open banking-løsning.

– Det vil gi våre samarbeidspartnere en mulighet å få inntekter raskere. Å oppgradere en filbasert infrastruktur til en API-basert infrastruktur er ikke gjort over natten. Med vårt FX-API kan de være i gang i løpet av et par uker. sier Bjerke.

Lanserer en vekslingsportal

Men nyheten som ZTL kanskje er mest stolt over, er lanseringen av den egne portalen ZTL Direct for bedrifter ønsker å gjennomføre utenlandsbetalinger på egen hånd, helt uten å ta turen innom den faste banken i Norge eller la regnskapsføreren gjøre jobben. Men først etter at det er blitt gjennomført en KYB-sjekk, eller «kjenn din bedrift».

– Her har vi fokusert på én ting. Å gjøre en betaling til utlandet så billig og enkel som mulig, sier kommersiell sjef Christoffer Thorsheim da han demonstrerer løsningen for Shifter.

Tjenesten minner utvilsomt mye om hvordan det ser ut når man betaler regninger til vanlig i banken, forskjellen er at du er på en nettside hos ZTL. Det går å legge inn betalingsoppdrag helt manuelt, men siden ZTL lever av bygge PSD2-API-er blir tjenesten smidigere å bruke om man også lar ZTL ta hånd om betalingsinitieringen og sende en beskjed til banken om at pengene skal utbetales.

Vekslingskursen låses i betalingsøyeblikket, og kunden får også beskjed om hvor mye som er spart sammenlignet med om betalingen skulle ha vært gjord via banken.

Ifølge Thorsheim vil bedriftene kunne spare omtrent 5000 kroner i valutakostnader per million i betalte regninger.

De fortsetter å investere i fintech: «Nå snur det i et tempo vi ikke hadde regnet med»

– Dette er en tjeneste mer rettet mot finansdirektøren som direkte ser hvor mye han sparer, enn regnskapsføreren som ønsker å bli klar med bokføringen.

Samarbeider med internasjonal storbank

Selv om ZTL med dette hopper bukk over de norske bankene, betyr dette ikke at løsningen er bankfri. I bakgrunnen finnes det en stor internasjonal bankaktør, som Bjerke ikke vil si navnet på, som gjør det mulig for ZTL å minimere valutautgiftene for norske bedrifter.

– Vi koster ingenting for småbedriftene. Vi har ingen månedsavgifter, brukeravgifter eller transaksjonsavgifter. Bedriften får en realtidsvekslingskurs, som er 100 prosent gebyrfri, sier Bjerke og legger til:

– Det kaller vi å demokratisere valutavekslinger.

– Du sier at det er gebyrfri, men gratislunsjer er sjeldne og dere må på et eller annet vis tjene penger, så hvordan skal det gå til?

– Vi sier ikke at dette er gratis. Vi har et lite påslag på realtidsvekslingskursen vi henter fra bankpartneren vår. Overskuddet deler vi så med våre samarbeidspartnere, sier Bjerke.

– Legger ikke bankene på akkurat den samme typen valutamargin?

– I snitt legger norske banker på 0,4 prosent av det nominelle beløpet i valutamargin. Vårt løfte er at vi alltid skal tilby en bedre pris enn bankene på denne typen regningsbetalinger, sier Bjerke.

– Hvorfor har en stor internasjonal bank valgt å samarbeide med ZTL?

– Gjennom oss kan de få tilgang til tusenvis av bedrifter fra et segment de ikke vil bruke tid på å hente én og én kunde. Vi kan hjelpe dem å skalere på eksisterende infrastruktur, samtidig som vi kan komme med et ekstremt godt tilbud til våre kunder, sier Bjerke.

Lønnsomhet krever gigantisk volum

Å ha en internasjonal storbank i ryggen hjelper selvfølgelig også på ved en internasjonal lansering. Og det må til for å gjøre dette lønnsomt.

– Vi må opp i gigantiske volumer, for at inntektene skal komme. Men dette er skodd for å være et globalt produkt, sier Thorsheim.

Og til tross for Bjerkes lange forklaring om hvordan de vil ta et skikkelig jafs av storbankenes valutainntekter og derfor har valgt ERP-leverandørenes når det gjelder transaksjonsbetalinger, ser han ikke banker generelt som fienden. Tvert imot kan de være vel så interessante som kunder, særlig i et internasjonalt perspektiv.

– I Europa finnes det 6300 banker. 5000 av dem er små lokalbanker som tilbyr utenlandsbetalinger online, men som ikke kan avgjøre prisen selv, ettersom de kjøper tjenesten fra en annen større bank.

– Vi kan gå til dem å tilby å gjennomføre alle vekslinger både billigere og raskere, sier Bjerke.