Bankene beskyttes – gjør plass til nerdene

For over ti år siden, i 2013, publiserte The Economist artikkelen «Revenge of the Nerds» som forutså hvordan nye fintech-selskaper skulle endre finansbransjen ved å utfordre tradisjonelle banker med nye måter å låne, spare, betale og sende penger på. Alle kjenner historien om hvordan Vipps og Klarna endret betalingsvanene våre. Men hvor ble det av nerdene som skulle revolusjonere låne- og sparemåtene?

Året etter utdypet The Economist temaet med artikkelen «Banking without Banks», og belyste hvordan nye P2P-baserte utlånsplattformer utfordret tradisjonelle banker ved å tilby bedre betingelser. Plattformene matchet låntakere og långivere direkte gjennom nettauksjoner, litt på samme måte som P2P-betalingsløsninger kobler venner og forenkler pengeoverføringer.

Var dette nerdenes hevn? Å tilby bedre måter å låne på gjennom et direkte forhold mellom låntakere og långivere uten banker som mellomledd. Potensielt kunne dette gjøre et ellers ganske lukket finansmarked mer åpent og tilgjengelig. Samtidig ville det balansere markedene ved å tilby et alternativ til bankenes utlån og innskuddsløpetider. Resultatet? Låntakere, som boligbyggere, får flere finansieringsalternativer og blir mindre avhengige av bankene.

Passert bankene

Artiklene fra The Economist ble inspirasjonen som førte til etableringen av Kameo i 2014. Ved å følge modellen til britiske Funding Circle, var målet å finansiere boligbygging i Skandinavia gjennom en utlånsplattform som ga alle – fra vanlige lønnsmottakere til store investorer – mulighet til å investere i sikrede lån til boligbyggere. Et alternativ til bankfinansiering, hvor investorenes gulrot er høye og stabile renteinntekter, og mer fleksible lån for låntakerne.

Vi ble en del av en global trend der finansiering i økende grad kom fra private investorer og selskaper. Ifølge Financial Stability Board har andelen av verdens finansielle eiendeler som eies, forvaltes og formidles av ikke-bankfinansinstitusjoner nå passert bankene.

Den beskyttede bankkjernen

Men å utfordre bankenes kjernevirksomhet, nemlig finansiering, som har vært essensiell siden renessansen da Medici-familien finansierte pavevalget til Leo X, skulle imidlertid vise seg å ikke være rett frem. I dag, 600 år senere, er denne kjernen så godt beskyttet av norske myndigheter gjennom reguleringer at det hindrer andre finansieringsalternativer som Kameo i å vokse i Norge. 

For eksempel går norske boligbyggere glipp av milliarder i finansiering fordi staten somler med innføringen av EU-reguleringer for folkefinansiering som både ville styrket forbrukerbeskyttelsen og gjort det enklere for private og bedrifter å investere i nye byggeprosjekter. Denne reguleringen er innført i hele EU, men ikke i Norge. I Sverige, der reguleringen ble innført i fjor høst, finansierer vi i dag ti ganger mer enn i Norge.

Selv paven brukte alternativ finansiering

I renessansen - det moderne bankvesenets begynnelse, var markedet overhodet ikke fremmed for alternativ kapital, men ofte avhengig av det. Eksempelvis sørget Pave Julius II for byggingen av St. Peterskirken i Roma med en rekke kapitalkilder. Bankfamiliene Medici og Fugger bidro, men byggingen ble også finansiert gjennom obligasjoner, donasjoner, sponsing og egenkapital, og en stor del ble finansiert gjennom noe så sært som avlatsbrev, som lovet syndsforlatelse til dem som kjøpte dem.

Hadde paven i Renessansens Roma vært like skeptisk til alternativ finansiering utenom bankene, slik de norske myndighetene er i dag, er det vanskelig å se for seg at St. Peterskirken i det hele tatt hadde vært bygget.

Ja takk til betaling, nei takk til finansiering 

Alternative finansieringskilder er derfor ikke noe nytt. Det som er nytt, er at myndighetene setter opp bankbeskyttende barrierer for aktører som ønsker å tilby nye låneformer og tilføre alternativ kapital til eksempelvis boligbygging. Man tilbyr dog ikke syndsforlatelse og avlat som i renessansen, men renter på investeringene. Myndighetene har for lengst implementert EU-reguleringer som SEPA og PSD2 i betalingsbransjen, noe som har økt konkurransen, forbedret sikkerheten, styrket forbrukervernet og fremmet innovasjon.

Men når det gjelder finansiering, opererer myndighetene fremdeles med særnorske begrensende reguleringer som investeringsgrenser på folkefinansiering. Samtidig er de langt på etterskudd med å innføre den nye EU-forordningen om folkefinansiering (ECSPR), en regulering som EU har iverksatt i hele Europa for å øke tilførselen av privat kapital for små og mellomstore bedrifter, og dermed stimulere til innovasjon og økonomisk vekst i Europa.

Kanskje er årsaken at betaling aldri har vært bankenes kjernevirksomhet.

Forutseende som de ofte er, fikk The Economist rett i at det ville komme nye aktører som utfordret tradisjonelle banker ved å tilby nye måter å betale og sende penger på. Alle kjenner til hvordan Vipps forenklet betaling, og hvordan Klarna gjorde utsatt betaling til en selvfølge i nettbutikkene. Men historien om de som endret finansbransjen ved å tilby nye låne- og sparemåter er ennå ikke skrevet.