INNLEGG
«Belte og bukseseler svekker konkurransen i bankmarkedet»
Ny kapitalkravsforordning fra EU legger opp til styrking av konkurransen i bankmarkedet. Finanstilsynets ønske om særnorske innstramminger trekker i motsatt retning, skriver sjeføkonom Svein Eide i dette innlegget.
Sjeføkonom i Finansforbundet
EU har vedtatt nye regler for hvor mye kapital banker må holde av for sine utlån. Endringene i kapitalkravsforordningen skal innføres i Norge fra 1.1.2025, samtidig som i resten av EU, og vil etter alt å dømme være godt nytt for konkurransen i bankmarkedet. Politikere som frenetisk har lett etter konkurransepolitiske virkemidler i farvannet av stigende renter og høy lønnsomhet i bankene, kan lene seg tilbake. Hadde det ikke vært for at Finanstilsynets høringsnotat kommer med en twist.
De nye reglene endrer særlig kravene for mindre banker, som benytter seg av den såkalte standardmetoden, en forenklet og sjablonmessig metode for å beregne kapitalkrav. Endringene i den nye standardmetoden gjør den mer risikofølsom ved at risikovektene for utlån med pant i eiendom i større grad avhenger av belåningsgraden.
For eksempel skal alle boliglån med belåningsgrad under 80 prosent under dagens metode risikovektes 35 prosent. Under den nye standardmetoden vil risikovekten for den delen av boliglånet som er innenfor en belåningsgrad på 55 prosent reduseres til 20 prosent. Kapitalkravet for banken vil med andre ord i større grad gjenspeile den underliggende risikoen.
Positiv til EUs forslag
Det betyr også at de fleste standardmetodebanker vil måtte holde av mindre kapital enn under dagens regler. Lettelsene utgjør i sum ifølge Finanstilsynets beregninger 3 prosentenheter for en gjennomsnittlig bank. Det er ikke lite. Til sammenlikning har norske banker en kjernekapitaldekning på 18 prosent målt som andel av forvaltningskapitalen.
Lettelsen i kapitalkravet vil forkorte avstanden til de store såkalte IRB-bankene som benytter interne risikomodeller. Disse har lavere kapitalkostnader og kan derfor tilby lån til kunder til en lavere rente og fortsatt oppnå samme eller høyere egenkapitalavkastning enn standardmetodebanker. De nye reglene vil gi likere kapitalkostnader og styrke de mindre bankene i konkurransen med de store.
Avstanden mellom IRB-banker og standardmetode banker reduseres ytterlige ved at de nye EU-reglene også innebærer skjerpelser for IRB-banker. Blant annet innføres et nytt gulv, der IRB-bankenes beregningsgrunnlag skal utgjøre minst 72,5 prosent av beregningsgrunnlaget beregnet med den nye standardmetoden. Effekten på norske IRB-banker synes imidlertid å være begrenset. For de utenlandske bankene, som i dag benytter lavere risikovekter enn norske IRB-banker, vil kapitalkravet derimot øke betydelig mer.
«Ikke hvis Finanstilsynet får det som det vil»
Endringene for IRB-bankene vil dermed føre til likere konkurransevilkår mellom de store norske og utenlandske bankene, mens ny standardmetode øker de mindre bankers konkurransekraft opp mot de store. Er det da ikke bare å si ja takk til forslaget fra EU? Ikke hvis Finanstilsynet får det som det vil.
Finanstilsynet foreslår nemlig i høringsnotatet å stramme til mer enn reglene i utgangspunktet legger opp til ved å benytte seg av det nasjonale handlingsrommet. Konkret foreslår Finanstilsynet å heve risikovektgulvene for lån med pant i eiendom ytterlige fra dagens nivåer. Finanstilsynet begrunner forslaget med risikoen for finansiell ustabilitet som følge av risikoen i eiendomsmarkedene. Den foreslåtte innstrammingen virker i overkant forsiktig gitt både kommende og allerede innførte skjerpelser for den samme risikoen. Viktigere, så vil den svekke konkurransen.
Norge er del av EUs indre marked og poenget med felles regler er å skape en «level playing field». Selv om regelverket åpner for nasjonale tilpasninger, bør muligheten brukes med omhu. Særnorske innstramminger vil gjøre det norske markedet mindre attraktivt for utenlandske banker. Både Nordea, Handelsbanken og Danske Bank sliter med lønnsomheten i Norge som følge av høyere kapitalkrav for deres norske utlånsvirksomhet. Danske Bank har allerede solgt sin personkundeportefølje til Nordea.
Finanstilsynets forslag vil øke avstanden i kapitalkrav til landene rundt oss for de store IRB- bankene og vi risikerer at flere utenlandske banker vender ryggen til Norge. Konsekvensen vil være en ytterlig konsolidering i markedet og svekket konkurranse. Det motsatte trengs, og regelendringene fra EU bør derfor vedtas uten særnorske innstramminger.
