FINSHIFT | ANALYSE
Den lange regelverksreisen i folkefinaniering
Nå mangler bare den formelle godkjenningen fra Stortinget før det nye regelverket for folkefinansiering kan få en startdato.
Publisert
Sist oppdatert
Dette er et oppdatert utdrag fra vårt nyhetsbrev, FinShift, som sendes ut hver onsdag.
Hva er saken?
Den tilsynelatende evighetslange prosessen med å innføre et nytt folkefinansieringsregelverk i Norge tok fredag et stort skritt fremover.
Da besluttet regjeringen at «Norge vil delta i EØS-komiteens beslutning om å innlemme folkefinansieringsforordningen i EØS-avtalen 2. februar 2024».
Det var 2 år, 1 måned og 12 dager etter at Verdipapirlovutvalget overleverte utredningen «Ny lov om folkefinansiering av næringsvirksomhet - Gjennomføring av forordningen om europeiske tilbydere av folkefinansieringstjenester til næringsvirksomhet (folkefinansieringsforordningen)» til Finansdepartementet, med nettopp den anbefalingen.
Nå mangler bare den formelle godkjenningen fra Stortinget før regelverket kan få en startdato.
Hvorfor er dette interessant?
For den lånebaserte delen av norsk folkefinansiering vil det nye regelverket være en «gamechanger». Det er aktørene enige om.
Blant annet forsvinner den særnorske investeringsgrensen på én million kroner per investor, uansett hvem investoren er. I det nye regelverket gjør man i stedet en forskjell på profesjonelle og ikke-profesjonelle investorer.
Profesjonelle investorer kan investere større beløp, mens ikke-profesjonelle investorer kun får lov til å investere 1000 euro, drøyt 11.000 kroner, i hvert prosjekt. Det betyr at de minst erfarne må spre investeringene sine over mange lån, og sprer risikoen bedre.
Ifølge daglig leder i Kameo, Sebastian Harung, er det en reell forbrukerbeskyttelse av uerfarne investorer, som helt mangler i det regelverket aktørene følger i dag.
For å effektivisere den prosessen, åpnes det også for såkalt autoinvestering, det vil si at plattformene legger til rette for spredte investeringer uten at investoren må taste inn hvert enkelt lån selv.
Det nye regelverket har også en øvre grense for hvor mye penger hver enkeltprosjekt får hente på fem millioner euro, cirka 56,5 millioner kroner med dagens kurs.
Både Harung og Geir Atle Bore i konkurrenten Fundingpartner mener fjerningen av «milliongrensen» vil gjøre plattformene enda mer relevante som finansieringsalternativ til tradisjonelle banker.
Harung mener også at timingen for å få innført det nye regelverket er bra, i en situasjon med ekstremt lav boligbygging og mange utbyggere som sitter på sidelinjen og venter på en mulighet til å få finansiering til sine prosjekter.
Interessant nok er den andre delen av folkefinansieringsbransjen som omfattes av forslaget langt fra like happy. For de aksjebaserte selskapene Dealflow og Folkeinvest skaper grensen på fem millioner euro nemlig mer byråkrati enn tidligere.
De har begge konsesjon som verdipapirforetak, som er mer omfattende og stiller større krav enn det nye folkefinansieringsregelverket. Det har vært en diskusjon om verdipapirkonsesjonen skulle trumfe folkefinansieringsregelverket, men det man har landet på er at alle emisjoner under fem millioner euro behandles etter «snillere» folkefinansieringsregler, mens de over må forholde seg til de «strengere» verdipapirreglene.
– Det gjør at vi må vurdere hvilken konsesjon som skal brukes fra prospekt til prospekt og ta noen avgjørelser på forhånd, sier Dealflow-sjefen Stine Sofie Grindheim Sørensen til BankShift.
Det betyr også at de to selskapene må etablere rutiner for et enklere regelverk enn det de driver etter i dag.
Amalie Holt i Folkeinvest peker på en annen risiko innføringen kan lede til. Frem til nå har Norge vært uinteressant for utenlandske aktører på grunn av flere særnorske regler. Nå frykter hun at de norske selskapene kan bli utfordret av utenlandske aktører underlagt det mindre modne nye regelverket, som kan komme inn å konkurrere på emisjoner under fem millioner euro.
– Selv om det er lovet adekvat omstillingstid, er det interessant hvordan tradisjonelle verdipapirforetak skal forholde seg til runder under fem millioner euro og de potensielle innskrenkningene i et modent og etablert kapitalmarked, skriver Holt i en melding til BankShift.
Hva er konsekvensen?
Det gjenstår for Finansdepartementet å legge frem en proposisjon som Stortinget kan godkjenne, før en endelig startdato kan settes.
Sebastian Harung er forsiktig optimistisk:
– Jeg håper og tror at de klarer de før sommerferien, slik at de ikke krasjer med budsjetter og annet på høsten. Men jeg har stor respekt for at det er mye annet som skal opp i Stortinget, sier han til BankShift.
Det høres jo ikke helt urealistisk ut, men tidsbruk er vanskelig å forutsi. Det har jo hele denne prosessen vist.
BankShift spurte Finansdepartementet mandag om hvor lang tid det kan ta før en proposisjon kan være klar. Denne forespørselen er foreløpig ikke blitt besvart.
Relaterte saker
→ (+) Nå gjenstår det bare én ting før folkefinansieringsselskapene endelig kan juble
→ (+) I skvis med nytt regelverk: – Noe vi ikke synes er positivt i det hele tatt
→ Har fått 30 ganger flere kunder fra Sbanken enn normalt