INNLEGG
Det er viktig å regne finmasket når man regner på bankkonkurransen
Generalsekretær Morten Andreas Meyer i Huseiernes Landsforbund svarer på den krasse kritikken fra Finans Norge, etter publisering av rapporten som slaktet utlånskonkurransen i det norske bankmarkedet.
Publisert
Sist oppdatert
Dette er et tilsvar på kritikk fremført av Finans Norge i denne artikkelen.
Vi har stadig blitt møtt med fortellingen om at «det er over 100 banker i Norge» som garanterer for god konkurranse. Dette er en fortelling vi mener ikke holder mål, og det har vi vist i vår rapport Det norske bankmarkedet for boliglån (ekstern lenke).
Vårt hovedmål med rapporten er å få en diskusjon om bankkonkurransen lokalt og dokumentere store lokale forskjeller. Det har vi åpenbart klart. Det er bra for bankkundene, men kanskje ikke for bankene som Finans Norge representerer.
Bankkonkurransen i Norge har i mange år vært vurdert ut fra en nasjonal betraktning, ut fra nasjonale markedsandeler og konsentrasjon. Det mener vi er feil tilnærming. Bankmarkedet i Norge er lokalt, med mange lokale banker og store regionale banker.
Finans Norge må gjerne angripe metodikken vi har brukt. Slike angrep er velkjent teknikk for å underkjenne resultater man misliker. Vi har brukt den samme måten å måle bankkonkurranse på som Finansdepartementet med hjelp fra Norges Bank og Finanstilsynet bruker i Finansmarkedsmeldingen. Dette er også metoden som er brukt som grunnlag i den rapporten Finans Norge selv la frem. Den såkalte HHI-indeksen - Herfindahl-Hirschman-indeksen er i fagmiljøene ansett som en treffsikker måte å fremstille konkurranseforhold i et marked på. Det er altså ikke snakk om at vi «godkjenner» eller «ikke godkjenner» konkurransen. Vi har bare brukt den vanlige måten å regne konkurranse på.
Vi har ikke begrenset oss til bare å vurdere konsentrasjonen etter denne indeksen.Vi har også sett på markedsandelene i de ulike markedene vi har vurdert, for å se hvor stor markedsandel for eksempel de fem største bankene har i ulike markeder. Disse tallene viser det samme som våre HHI-utregninger viser. Alt for mange steder med solide boligmarkeder har de fem største bankene en for høy markedsandel.
Vi mener det er viktig å regne finmasket når man regner på bankkonkurransen. Konkurransen er ulik mellom sentrum i kommunen og periferien i kommunen. Dette skyldes blant annet områdescoren bankene selv benytter og at boligmarkedene er forskjellig i sentrum og periferi av en kommune. At oversikten er finmasket skyldes altså hvordan selv bankene forholder seg til sine boliglånskunder, og ikke som et påfunn fra oss.
Vi ser at Finans Norge reagerer på at rapporten viser at det er bedre bankkonkurranse på Fetsund og Sørumsand enn i Lillestrøm sentrum. Det er fordi en eller flere aktører er dominerende på Lillestrøm. Det gir dårligere konkurranse, når vi bruker en konkurranseteoretisk tilnærming.
Vi i Huseierne ser at det på ganske mange områder er flere banker som gir lån, samtidig som markedsandelene til de største er veldig store. Bodø og Tromsø er eksempel på dette. Her er det tre banker som i sum har 85 prosent av boliglånskundene. Det er en situasjon som nesten gjør det umulig for andre å ta andeler av betydning.
Vi har foreslått at bankene faktisk skal si fra i hvilke områder den gir lån, for å gi potensielle bankkunder bedre informasjon om hvilke banker de faktisk kan få lån i, og på den måten bryte opp det som noen steder er lokale oligopoler med noen få dominerende foretak, slik som i for eksempel Tromsø og Bodø.
Finans Norge har i sin rapport ikke klargjort hva merkostnaden med rapporteringen vi har foreslått er. I og med at dette er informasjon som bankene allerede har i sine systemer, antar vi at denne kostnaden er minimal. Hvis de mener at kostnaden er høy, må de i det minste klare å dokumentere hvordan de kommer til en slik konklusjon.
Vi er enige med Finans Norge i at det er lett å bytte bank, når man først har funnet en. Det er søkesituasjonen vi mener er hinder for forbrukeren, og det er her vi ønsker tiltak.
Vi mener at antallet som bytter bank i Norge er lavt, og det har ikke endret seg i fjor når renten gikk opp. Sammenligningen med andre europeiske land halter, fordi der er andelen med boliglån vesentlig mindre enn i Norge. Vi har en unik høy eierandel i den norske boligmodellen. Det setter andre krav til bankkonkurranse hos oss.
Vi mener også at de norske rentelistene er for dårlige og ikke gjenspeiler de prisene norske bankkunder faktisk kan få. Vi har foreslått gjennomsnittsrenter, slik det er gjennomført i Sverige, og hvor svenske Finansinspektionen sier til oss at dette har vært med å øke bankkonkurransen.
Finans Norge har i sin rapport lagt frem tall der bankmarkedet i Norge er behandlet som ett marked. Slik sett var det lite nytt i denne rapporten sett i forhold til tidligere rapporter og meldinger. Vi mener at bankmarkedet i Norge er lokalt, og må vurderes lokalt. Vi tar gjerne en diskusjon om hvordan denne vurderingen skal gjøres, og for eksempel hvor mange banker som trengs for å skape god konkurranse lokalt. Vi har presentert funnene i vår rapport for Finanstilsynet, Norges Bank, Finansdepartementet og Konkurransetilsynet, og mener vi har dokumentert de lokale utfordringene slik at funnene må reflekteres i vårens Finansmarkedsmelding.
