INNLEGG
En bedre fremtid for banker med teknologi og AI
Det finnes tre områder bankene må følge ekstra nøye med på hvis de skal forbli relevante for kundene sine, skriver Salvador Baille.
Daglig leder i Intelis og partneransvarlig ved Aggrator Inkubator Ås.
For noen dager siden holdt jeg foredrag for en av de største bankene i Norge. Temaet var hvordan teknologi og kunstig intelligens (AI) utfordrer bankenes interne operasjoner og deres forhold til bedriftskundene.
I mine øyne finnes det tre områder som bankene må følge nøye med, hvis de vil forbli relevante for bedriftskunder i fremtiden.
1. Europas industri i elendig forfatning, og bankene har en rolle og et ansvar å ta
Den europeiske industrien står overfor en dyp krise, der flere sektorer sliter med å tilpasse seg det raskt skiftende teknologiske og regulatoriske landskapet. Volkswagen har for eksempel nylig kunngjort at de skal legge ned i hvert fall én fabrikk i Tyskland for første gang i historien. Konkurransen fra Kina i form av sterkt subsidierte elbiler, dyrere energi, og stadig strengere miljørelaterte reguleringer i EU holder på å ta knekken på konsernet.
Norge har heller ikke funnet en generell klar, konsistent, lønnsom og bærekraftig retning for sin fremtidige industri. Tradisjonelle modeller og strategier utfordres. Storslagne prosjekter som batterifabrikker feiler. I denne sammenhengen er teknologi og kunstig intelligens (AI) essensielle verktøy i finansverden, som kan bidra til å revitalisere den norske og europeiske industrien.
Fra landbruk til handel. Bankene må derfor ha en mye bedre forståelse av kundenes utfordringer og muligheter. De må spørre dem hvordan de realistisk sett har tenkt seg å bruke teknologi og AI til å relatere seg til dem, og de må kunne forstå og vurdere svaret. Regnskapet gir sikkert et troverdig bilde av nå-situasjonen, men det sier ingenting om fremtidens posisjon av den samme kunden i morgendagens teknologiske og regulatoriske landskap.
2. Utfordringene med AI-regulering står i kø
Europa er midt i en regulatorisk tsunami med nye lover som kommer fra Brussel nesten daglig. Disse krever et skifte i hvordan bedrifter opererer. EUs AI-ACT, for eksempel, baseres på risikobasert regulering, og forbyr på generell basis applikasjoner som sosial scoring og ansiktsgjenkjenning.
Dette høres selvfølgelig bra ut, men innebærer at det må innføres krevende og kostbare interne rutiner og kontrollmekanismer.
Banker og deres kunder må sammen finne en balanse mellom innovasjon og samsvar, og bruke AI til sitt fulle potensial for å automatisere disse rutinene, samtidig som de overholder eksisterende etiske standarder og reguleringer. Dette er i seg selv en gedigen utfordring som må tas opp i felleskap.
3. Cyber-sikkerhet er fortsatt nærmere drøm enn virkelighet
Har leseren fått mindre spam i mailboksen siden introduksjonen av GDPR? Svaret er antakeligvis nei. Kriminelle bryr seg ikke om hva byråkratene i Brussel drømmer om. Kriminelle utnytter det.
Store språkmodeller (LLM) som ChatGPT og Gemini brukes som hacking-agenter, ved å få dem til å lage ondsinnede API-er som angriper bankenes IT-systemer. I tillegg blir sikkerhets-landskapet stadig mer uklart med mennesker som det svakeste ledd. Ulovlige AI-applikasjoner blir designet spesifikt for å svindle kunder og bankansatte med «deep-fake», falske telefoner fra en bankansatt-avatar som repliserer perfekt trønder-dialekt, og avansert phishing.
Og nei, disse applikasjonene blir ikke merket «AI-generert» som EU sier at de skal være.
I fremtiden må bankene derfor bli drevet av smartere og mer responsive finansielle tjenester basert på et ansvarlig og kunnskapsrikt bruk av teknologi og AI. Dette gjelder både operasjonell effektivitet, forsvarsmekanismer mot cyber-angrep, og ikke minst en bredere forståelse av kundenes behov og muligheter.
Når vanlige folk begynner å bruke ChatGPT som gratis psykologer og til og med advokater, er det kun et spørsmål om tid før bankenes finansielle rådgivere blir erstattet av spesifikke seriøse applikasjoner basert på kundens finansielle data.
På den andre siden har bankene tilgang til et hav av strukturerte og ustrukturerte data som kan gjøre dem i stand til å analysere hver eneste bedrift og benchmarke den mot konkurrenter og andre aktører i samme verdikjede. Med hjelp av kunstig intelligens kan dermed bankene ta en rolle som rådgiver og konsulent som andre institusjoner bare kan drømme om.
En slik transformasjon krever imidlertid en endring i ferdighetene til bankenes rådgivere. De må allerede nå lære seg å tolke og analysere forretningsmodeller, gi råd om mulighetene som ligger i teknologi, og vurdere hvordan de skal finansieres.
Bankene må bestemme om de vil forbli relevante og til og med øke sin verdi for kundene, eller fortsette som de gjør i dag, og se seg selv og kundene forsvinne i konkursens kirkegård der den ene tar den andre.
