FINSHIFT | ANALYSE

En folkefinansieringfiende?

Finansdepartementet tar så god tid på seg å innføre EU-forordningen om folkefinansiering i norsk lov at man kan begynne å lure på om de har noe imot hele virksomheten.

Folkefinansieringsselskapene mener de kunne løse en god del av problemene som både departmentetet og partiet til Trygve Slagvold Vedum sier seg å være opptatt av.
Publisert

Dette er et oppdatert utdrag fra vårt nyhetsbrev, FinShift, som sendes ut hver onsdag.

Hva er saken? 

Innføringen av et nytt regelverk for folkefinansiering i norsk lov er en prosess som aldri virker til å ta slutt.

Da Stortinget i forrige uke stengte før sommeren hadde Finansdepartementet fortsatt ikke sendt over den endelige proposisjonen for godkjennelse. Da BankShift spurte om hvorfor ble svaret:

«Verdipapirlovutvalgets utredning om folkefinansiering er til behandling i departementet, med sikte på utarbeidelse av en lovproposisjon som kan legges frem for Stortinget. Det er ikke mulig å angi et konkret tidspunkt for fremleggelse pr. nå.»

Med tanke på at det er litt over 2,5 år siden Verdipapirlovutvalgets utredning med anbefalingen om å innføre EU-forordningen i norsk lov ble overlevert til departementet, er det litt oppsiktsvekkende at prosessen ennå ikke er i mål.

Våren 2022 ble forslaget sendt ut på høring. På sommeren samme år fikk departementet litt pusterom fordi EU-kommisjonen besluttet å skyve på det endelige startpunktet for EU-forordningen i EU- og EØS-området fra 10. november 2022 til samme dato i -23.

Den datoen kom og passerte uten at noe skjedde i Norge, til tross for at regelverket begynte å gjelde fullt ut i EU og at både Kameo og Fundingpartner måtte begynne å forholde seg til ulike regler i Norge og Sverige.

Frem til da kunne Finansdepartementet unnskylde seg med at EU-forordningen ikke var innlemmet i EØS-avtalen. Det ble den to måneder senere.

I januar i år øynet derfor folkefinanseringsbransjen nytt håp om å endelig få det samme regelverket som i resten av EU. Alt som gjensto var å utarbeide en proposisjon og sende den til Stortinget for godkjennelse.

– Jeg håper og tror at de klarer det før sommerferien, sa Kameo-sjef Sebastian Harung i BankShift håpefullt i vinter.

Like fornøyd var han ikke denne uken:

– Det er en EU-forordning. Vi vet at den må implementeres, og så må vi bare sitte og se på at norske myndigheter nærmest stritter imot endringene som kommer fra EU.

Hvorfor er dette interessant? 

Et av kronargumentene til folkefinansieringsaktørene er at bransjen kan bidra til at den kriserammede byggenæringen kan få tilgang på mer kapital og dermed

– I dagens marked, hvor bankene har strammet til ekstra hardt, er det blitt ekstra tydelig at folkefinansiering fyller et reelt behov for de små og mellomstore bedriftene i Norge. Med dette vedtaket kan vi skaffe finansiering til enda flere bedrifter, sa Fundpartner-sjef Geir Atle Bore til BankShift i februar.

Fascinerende nok er det omtrent det samme budskapet som på ulike måter har kommet fra regjeringen. Da EØS-innlemmelsen var på plass i januar sa statssekretær i Finansdepartementet Geir Indrefjord

«Folkefinansieringsmarkedet kan fungere som et alternativ til mer tradisjonelle finansieringskilder. Når vi får en ny lov om folkefinansiering så vil det kunne gi nye finansieringsmuligheter for bedrifter, samtidig som vi ivaretar tryggheten for forbrukerne».

Og da Jan Christian Vestre fortsatt var næringsminister i fjor høst og forsikret bransjen om at finansminister Vedum var på saken var den andre delen av budskapet «Jeg ser at Norge kunne fått enda flere spennende gründerprosjekter om gründerne hadde et supplement til bankene.»

Men det er ikke alt som tar en evighet i Finansdepartementet. Av en tilfeldighet oppdaget FinShift på tirsdag pressemeldingen «Endringer i verdipapirhandelloven, verdipapirfondloven, AIF-loven og verdipapirsentralloven». Disse handler om gjennomføring av flere forordninger med akronymer som SFTR, EMIR og DLT og endringene trer i kraft fra 1. august.

Hva disse står for er ikke så interessant i denne sammenhengen. Det vi oppdaget var imidlertid at den siste om DLT hadde en høringsfrist så sent som 1. desember i fjor. Noe som beviser at ikke all finansrelatert regulering må ta en evighet på seg.

Hva er konsekvensen? 

Med tanke på at budsjettarbeid er høyt prioritert på høsten er faren stor for at folkefinansieringsselskapene må belage seg på ytterligere et antall måneders venting.

Det er nesten så man må spørre seg om finansminister Vedum og hans departementet har noe imot folkefinansiering som finansieringsalternativ, til tross for at det innimellom høres ut som de mener noe annet.

Skulle det ikke komme en avklaring for det er blitt 2025, ville det ikke overraske om kreves et regjeringsskifte for å få fortgang i saken.

Relaterte saker

→ (+) I oktober forsikret næringsministeren at Vedum var på saken – men norsk folke­finansiering venter fortsatt på nytt regelverk
→ (+) Nå gjenstår det bare én ting før folkefinansierings­selskapene endelig kan juble
→ (+) Låneutfordrerne trosset dyrtiden og fortsatte å vokse
→ (+) – Regjeringen gjemmer seg bak EØS-byråkratiet, det holder ikke
→ (+) Finans­­departementet somler med nye regler som skal gjøre folkefinansering tryggere for vanlige folk - nå velger Kameo å gjøre jobben selv