Fem amerikanske banktrender i 2024

Dette er et oppdatert utdrag fra vårt nyhetsbrev, FinShift, som sendes ut hver onsdag.

Hva er saken? 

Nettstedet Banking Dive har gått i dybden på hva amerikanske banker kan vente seg i 2024.

Selv om høyesterettsavgjørelser og presidentvalg som potensielle påvirkningsfaktorer fremstår som ganske så langt fra den norske hverdagen, finnes det flere temaer som også blir diskutert her til lands.

Banking Dives konklusjon er at det først og fremst blir et år der bransjen må vente på svar.

► Hvor stor er faren for en ny runde med bank-konkurser?

► Hvordan skal tilsynsmyndighetene svare på motangrepene på den foreslåtte økningen i kapitalkrav?

► Hva blir Høyesteretts avgjørelse når det gjelder finansieringen av Consumer Financial Protection Bureau (CFPB)? CFPB er en myndighet som ble opprettet etter finanskrisen og har som oppgave å beskytte forbrukere av finansprodukter og -tjenester.

► Hvordan vil høstens presidentvalg påvirke innføringen av ny regulering fra banknæringens tilsynsmyndigheter?

Dette er trendene. 

Bankdive har fordelt sine spådommer om det kommende året i fem kategorier.

1) Hva er oddsen for en ny krise. Ifølge Banking Dive vil de kommende ukes kvartalsrapporter leses ekstra nøye etter tegn på at fjorårets bankkrise kan gjentas.

Det er særlig situasjonen i regionbankene som vil bli sjekket. Alle bankene som gikk med i dragsuget etter kollapsen i Silicon Valley Bank tilhørte dette segmentet.

Tross at flere regionbanker fikk sin kredittrating nedgradert i løpet av fjoråret, ble de ikke rammet i den grad mange bransjeanalytikere hadde ventet seg.

En som har en avgjørende rolle i arbeidet med å forhindre at det kommer nye såkalte «bank runs» er sjefen for det amerikanske banktilsynet, The Office of the Comptroller of the Currency (OCC), Michael Hsu. I et ny intervju med Wall Street Journal forklarte han at myndigheten har vært veldig opptatt av kortsiktig likviditet, slik at bankene har penger nok til å stå imot bankflukter som kan oppstå stadig raskere når folk har banken i mobiltelefonen.

Innsikten har ført til at mange banker i dag har samlet reserver som er betydelig større enn hva de historisk har vært.

Fjorårets bankkrise har også forsterket inntrykket av at størrelsen spiller en rolle når det gjelder banker. Gigantene ble ikke rammet av krisen i samme grad. Tvert imot kjøpte de opp konkursbo og kriserammede banker.

2) Kapitalkrav. I fjor sommer kom EU til enighet om å endre i Basel III-regelverket, for å harmonisere regelverket og øke gulvet i kapitalkravene for såkalte IRB-banker. I Norge ble endringen sett på som en mulighet for å utjevne konkurranseforholdet med IRB- og standardmetodebanker.

Amerikanske myndigheter er ikke riktig der. Der er forslaget, som blir kalt «Basel III endgame» langt fra ferdigdiskutert.

Myndighetene mener reguleringen vil bidra til å unngå en reprise av fjorårets krise. Storbankenes sjefer er heftig uenige. Noen utregninger viser nemlig at forslaget kan øke kapitalkravene til de åtte, globalt systemkristiske bankene i USA med opptil 30 prosent.

JP Morgan Chase-sjef Jamie Dimon er en av dem som mener at den økte kostnaden for bankene vil føre til dyrere boliglån og større vanskeligheter for småbedrifter å få lån.

Og styreleder i Morgan Stanley, James Gorman, uttalte til Bloomberg at det er «veldig, veldig, veldig usannsynlig» at forslaget er helt likt den endelige reguleringen.

3) Forbukerbeskyttelse i spill. Consumer Financial Protection Bureau (CFPB) er myndigheten som ivaretar forbrukernes rettigheter i møte med finansbransjen.

Det pågår en rekke rettssaker som involverer CFPB rundt om i USA, men én er viktigere enn de andre. Den der Høyesterett skal avgjøre om finansieringen av myndigheten ikke er i tråd med grunnloven, fordi den får pengene fra finansdepartementet og ikke kongressen.

Dommen ventes å komme i juli.

4) KI-oppgraderinger og -lanseringer. Selvfølgelig vil bruk av kunstig intelligens hos bankene spille en signifikant rolle i løpet av det kommende året. Men i hvilken grad amerikanske banker ligger foran norske på området, kan muligens være oppe til diskusjon.

Banking Dive løfter blant annet frem at Morgan Stanley lanserte en Open AI-basert chatbot i september, og at fintech-selskapet Dave hadde lansert DaveGPT, som klarte å besvare 89 prosent av kundenes spørsmål – noe som skal ha vært en klar forbedring sammenlignet med forgjengeren DaveBot.

Det høres ut som en litt annen holdning enn hos norske banker, som er mer opptatt av at botene er helt til å stole på for de slippes dem løs på kundene.

Den globale sjefen for salg til regulerte bedrifter i Google Cloud, Zac Maufe, var derimot inne på en mer interessant trend:

«Vi regner med en kraftig økning av store språkmodeller som er designet for bankindustriens spesielle vokabular, som gjør modellene bedre egnet til å forstå og svar på prompter og forespørsler som handler om regulatoriske endringer eller finansielle rapporteringstandarder».

Men det skal innrømmes at vi allerede har hørt tanker på samme tema fra Karianne Sundahl i Storebrand, Per Kristian Næss Fladseth i DNB og Alf Gunnar Andersen i Horde.

5) Banking-as-a-Service overvinner voksesmertene.  I kjølvannet av fjorårets bankkrise begynte amerikanske tilsynsmyndigheter å se nærmere på samarbeidet mellom BaaS-selskaper og rendyrkede fintech-selskaper, og hvilken risiko som kan oppstå når virksomheten til aktørene flettes sammen.

Noen mente myndighetenes tiltak kunne legge en demper på partnerskapet mellom bank og fintech fremover. Andre mener at det kommende året kan bli en skikkelig bonanza.

Immad Akhund, sjef for den amerikansk neobanken Mercury, som bruker tjenestene til flere BaaS-leverandører, mener at 2023 bare var en hump i veien og at det kommende året vil vise at BaaS-banker er fremtiden.

– Bankkrisen viste hvilket overlevelsespress som ligger på banker som ikke er systemkritiske. Å samarbeide med fintechs kan være svaret for noen av dem, sier Akhund til Banking Dive.

Hva er konsekvensen? 

Som Banking Dive slår fast - det får fremtiden vise.

Selv om det kommer en aldri så lang rekke av spennende beslutninger i løpet av året, har FinShift en følelse av at de til sist blir overskygget av den som kommer i november.

Skulle den tidligere presidenten og nå sannsynlige presidentutfordren gå av med seieren, kan hva som helst skje også på et område som bank.

Relaterte saker:

→ 5 banktrender å holde øynene med i 2024 (Banking Dive)
→ Tilsynsjef tar strid med med risikofylt «Drive Fast, Crash»-kultur (Wall Street Journal)
→ Neobanken Daves nye chatbot løser 89 prosent av problemene, sier sjefen (Banking Dive)
→ Horde kaster seg på ChatGPT-bølgen
→ Hundrevis i sving for å holde tritt med kunstig intelligens i DNB
→ – Fremover må vi også skaffe oss «machine skills» slik at vi faktisk lærer oss å snakke til dataene våre på en god måte