Finansdepartementets uendelige treghet

Dette er et oppdatert utdrag fra vårt nyhetsbrev, FinShift, som sendes ut hver onsdag.

Hva er saken? 

I helgen varslet fondsforvalteren Alfred Berg at selskapet skal fusjonere sine norskregistrerte rentefond med tilsvarende fond i Sverige, og at norske aksjefond med stor sannsynlighet vil følge etter.

«Flyttingen er i hovedsak motivert av forskjeller i rammevilkårene for forvaltning av fond i Norge og Europa. Herunder at det i Norge ikke er tillatt hverken med akkumulerende andelsklasser eller valutasikrede andelsklasser», skriver Alfred Berg i en orientering til andelseiere.

Bernt S. Zakariassen, administrerende direktør i Verdipapirfondenes forening (VFF), er ikke overrasket og forteller til E24 at han lenge har advart Finansdepartementet om farene med ulik praksis mellom Norge og EU-land vi konkurrerer med.

Et konkret eksempel er særnorske regler når det gjelder valutasikring. Disse gjør at norske fond kun kan valutasikre hele fondet og ikke en enkelt andelsklasse. Dette som har ført til at flere norske fond, også før Alfred Bergs varslede utflytting, har blitt registrert i en annet EU/EØS-land, ifølge VFF-sjefen.

Nå skal han i møte med Finansdepartement for å diskutere saken, men tviler på at det finnes noe som kan endre på utflaggingen til Alfred Berg.

– Det er nok betydelig risiko for at toget er gått, i hvert fall for å få Alfred Berg til å reversere, sier Zachariassen til E24, men legger til:

– Men det kan påvirke andre som er i tilsvarende prosess, dersom det kommer nye politiske signaler om mer lydhørhet overfor bransjen.

Hvorfor er dette interessant? 

Zachariassen påpeker overfor E24 at foreningen i mange år har tatt opp flere konkrete saker med departementet uten at noe har skjedd.

– Alle saker som vi har tatt de senere årene har med få unntak blitt liggende i departementet, sier Zachariassen til E24.

– Jeg synes det er trist at man ikke lytter til legitime argumenter som vi har fremført, og at det må skje det som har skjedd, at fond flytter ut. Jeg skulle ønske at det ikke var slik det fungerte, sier VFF-sjefen.

Høres det kjent ut? Det beror i så fall at det ikke er første gang finansaktører klager på Finansdepartmentets sendrektighet.

Prakteksempelet er selvfølgelig departementets behandling av EU-forordningen som ligger til grunn for det nye folkefinansieringsregelverket.

Sist det var tema her i FinShift var rett før sommeren. Da hadde Finansdepartementet fortsatt ikke klart å sende over en proposisjon til Stortinget for godkjenning, selv om det hadde gått 2,5 år siden Verdipapirlovutvalget anbefalte en innføring av EU-forordningen i norsk lov.

– Det er en EU-forordning. Vi vet at den må implementeres, og så må vi bare sitte og se på at norske myndigheter nærmest stritter imot endringene som kommer fra EU, sa Kameo-sjef Sebastian Harung til BankShift i juni.

Et annet eksempel er hjertesukket fra Aprila Bank-gründer Per-Christian Goller fra i fjor høst. Norske særkrav for kapitaldekning og eierskap gjorde det i praksis umulig for banken å ekspandere internasjonalt.

– Det er som å stille i maraton med sementtøfler, og prøve å vinne, sa Goller i BankShift og fortalte at banken hadde takket nei til over 50 internasjonale fond som hadde vist interesse for å hjelpe Aprila ut i Europa.

Han sammenlignet med danske Lunar som da hadde hentet nesten fire milliarder kroner for å ekspandere i Norden, mens Aprila hadde fylt på kassen med omtrent en tiendedel, 400 millioner kroner.

Riktignok har kapitalkravsituasjonen for nisjebankene blitt bedre etter at Det europeiske systemrisikorådet (ESRB) anbefalte at EU/EØS-stater skulle anerkjenne sentrale norske kapitalkrav, slik at alle utenlandske banker med over fem milliarder i risikovektede eiendeler stilte mer på lik linje med norske.

Hva er konsekvensen? 

Da Finansdepartementet skal prøve å si noe om fremdriften er det vanligvis statssekretær Geir Indrefjord som blir sendt ut for å svare.

– Det norske kapitalmarkedet og banksystemet fungerer godt, og de fleste har god tilgang til finansiering. Folkefinansieringsmarkedet kan fungere som et alternativ til mer tradisjonelle finansieringskilder. Når vi får en ny lov om folkefinansiering så vil det kunne gi nye finansieringsmuligheter for bedrifter, samtidig som vi ivaretar tryggheten for forbrukerne, uttalte Indrefjord i en pressemelding i februar etter at regjeringen hadde vedtatt å innlemme folkefinansieringsforordningen i EØS-avtalen.

– Vi ønsker å legge til rette for en effektiv og lønnsom norsk verdipapirfondsnæring, som kan skape verdier for norske fondsparere og bidra til en sterk og lønnsom finansnæring i hele landet, sa samme Indrefjord til E24 da utflaggingen til Alfred Berg ble kjent.

Det må være lov til å si at det er langt mellom ord og handling i Finansdepartementet.

Relaterte saker

→ Forvalter flytter fond til Sverige: – Nettopp hva vi har fryktet (E24)
→ Fond flagger ut: – Betydelig risiko for at toget er gått (E24)
→ (+) I oktober forsikret næringsministeren at Vedum var på saken – men norsk folke­finansiering venter fortsatt på nytt regelverk 
→ (FinShift) En folkefinansieringfiende?
→ (+) Aprila har avvist over 50 internasjonale fond på grunn av norske særkrav
→ (+) Nisjebanker mener norske særregler gjør det umulig å konkurrere på like vilkår
→ (+) Norge på kollisjonskurs med ESA over bankregler

Likte du denne saken. Abonner på nyhetsbrevet FinShift, så får du den rett i epostkassa hver onsdag.