Finansiell forbrukervaktbikkje i faresonen

Dette er et oppdatert utdrag fra vårt nyhetsbrev, FinShift, som sendes ut hver onsdag.

Hva er saken? 

Torsdag forrige uke ble Russell Vought godkjent av Senatet som Donald Trumps nye budsjettsjef. En stilling han også hadde i Trumps første presidentperiode.

Vought regnes som en av arkitektene bak «Project 2025»; et omstridt konservativt politisk initiativ som har til mål å omstøpe det amerikanske statsapparatet, slik at presidenten enklere skal kunne gjennomføre sin politiske agenda uten å bli stoppet av verken lovgivende eller dømmende makt.

Mye tyder på at mesteparten i tsunamien av beslutninger som Trump har levert etter at han tok over, har sitt opphav i det 900 sider lange manifestet fra tenketanken The Heritage Foundation.

Hvorfor skriver da FinShift om denne mannen? Jo, fordi han dagen etter også ble utnevnt til fungerende sjef for Consumer Financial Protection Bureau (CFPB).

CFPB er et føderalt byrå som ble opprettet etter finanskrisen og har hatt til oppgave å beskytte forbrukere mot urimelige finansielle tjenester.

Det første Vought gjorde som ny CFPB-sjef, var å sende ut en e-post til alle ansatte med beskjed om å stoppe med alle arbeidsoppgaver, blant annet etterforsking og utstedelse av nye regler og retningslinjer.

Søndag skrev han på X at CFPB hadde blitt en «woke and weaponized agency» som måtte avsluttes med en gang.

I en annen X-melding skrev han at CFPB ikke ville ta imot neste utbetaling av budsjetterte midler fra Sentralbanken, og at byråets nåværende balanse på 711,6 millioner dollar var mer enn nok. «Tappekranen, som i lang tid har bidratt til CFPBs uansvarlighet, blir nå stengt», skrev Vought på søndagen.

Og mandag morgen var det ikke lenger mulig å besøke nettsidene til byrået. «404: Page not found» var beskjeden som møtte alle som prøvde.

Hvorfor er dette interessant? 

CFPB blir ofte omtalt som den finansielle vaktbikkja som med relativt stor suksess har hjulpet enkelte forbrukere i kampen mot «big business».

Siden starten skal CFPB ha bidratt til at amerikanske forbrukere har fått refundert over 20 milliarder dollar som følge av alt fra urimelige avgifter til svindel.

Det er faktisk ikke mer enn et par uker siden FinShift fortalte at byrået hadde besluttet å utøve tilsyn også med ikke-banker som tilbyr finansielle tjenester, som betaling og mobile lommebøker. Oppdraget skulle kun gjelde selskaper som håndterer minst 50 millioner transaksjoner årlig.

Det innebar at Apple, Google, Amazon, Paypal, Block og vennebetalingstjenestene Venmo og Zelle havnet i søkelyset til CFPB.

«Digitale betalinger har gått fra nyhet til nødvendighet og vårt tilsyn må reflektere den forandringen», sa CFPB-sjefen Rohit Chopra i en uttalelse da regelendringen ble lagt frem.

1. februar fikk han sparken av Trump. I noen dager fungerte finansminister Scott Bessent som fungerende sjef før Russell Vought altså tok over.

Det var ikke uventet at CFPB ble en målskive for Trump & Co. Byrået har vært en torn i øyet på den republikanske siden av amerikansk politikk helt siden opprettelsen. Det har heller ikke vært særlig populær blant banker og finansforetak.

Det var heller ikke uventet at kritikerne kom raskt på banen. Den demokratiske senatoren Elisabeth Warren, som var med på å opprette CFPB, slo tilbake på X og mente Vought med sitt tiltak «ga store banker og store bedrifter grønt lys til å svindle familier».

En ansatt i CFPB fortalte NBC News: «De fjerner hundrevis av etterforskere fra felten – folk som ser til at din bestemor ikke blir lurt av svindlere eller at dine barn blir bedratt av frekke studentlånsselskaper».

Hva er konsekvensen? 

Med nær sagt all virksomhet stoppet, ser det ut til at Vought har ryddet veien for Elon Musk og det kontroversielle kvasidepartmentet DOGE (Department of Governmental Efficiency), som nå kan begynne å gjennomgå systemene og dataen til CFPB.

På en måte er det bare mer av det samme, som allerede er blitt fortalt om hva Musk og hans bande av 20-åringer har gjort andre steder.

Det går likevel an å hevde at det så nå skjer fører til interessekonflikter på et helt nytt nivå, både i CFPB og i andre myndigheter som DOGE og Musk har satt tennene i.

Den 28. januar i år meldte nemlig X-sjefen Linda Yaccarino på X at selskapet lanserer en ny betalingstjeneste senere i år. X Money skal tilrettelegge for straksoverføringer fra bankkonto til lommebok og vennebetalinger à la Vipps. Etableringen skal skje i samarbeid med Visa.

Da er det ikke uproblematisk at X-eier Elon Musk potensielt kan få tilgang til sensitiv informasjon om konkurrenter til hans planlagte lommebok.

Gitt nevnte selskaper ovenfor, som CFPB ønsket å regulere, og Musks egen dokumenterte motvilje mot reguleringer, er det også lett å se at han har et egeninteresse av stoppe en myndighet som kan tenkes å bli et irritasjonsmoment for ham.

Om vi for et øyeblikk ser bort fra at CFPB faktisk ble opprettet fordi det ikke gikk så bra sist gang amerikanske politikere prøvde seg på å avregulere finansnæringen i altfor stor grad. Det er mange som mener at loven om modernisering av finansielle tjenester, også kjent som Gramm-Leach-Bliley Act, fra 1999 var en av de tingene som bidro til finanskrisen et knapt tiår senere.

Men selv den som er veldig for et lite regulert finansmarked, burde synes at bukken-og-havresekken-prinsippet med å la Elon Musk få fritt spillerom på denne måten, er en altfor åpenbar interessekonflikt til å kunne få passere helt uten tiltak.

Relaterte saker

→ (+) Bak kulissene på Trumps og Musks krig mot CFPB (Rolling Stone)
→ Dette står på spill når Trumps menn sikter inn seg på CFPB (NBC News)
→ CFPB nøytralisert av ny Trump-sjef (Reuters)
→ Russell Vought, CFPBs nye direktør utsteder direktiver som stopper deler av virksomheten (NBC News)
→ (+) Trump sa han ikke kjente planen. Nå gjør han alt som står der. (Aftenposten)
→ Elon Musks X varsler lansering av digital lommebok – inngår partnerskap med Visa

Likte du denne saken. Abonner på nyhetsbrevet FinShift, så får du den rett i epostkassa hver onsdag.