Fintech på vei opp av bølgedalen?

Dette er et oppdatert utdrag fra vårt nyhetsbrev, FinShift, som sendes ut hver onsdag.

Hva er saken? 

Fintech-bransjen har vært gjennom noen tøffe år, særlig hva gjelder muligheten til å hente penger. Etter toppåret 2021, da et fintech-selskap kunne hente penger like enkelt som et KI-selskap gjør i dag, har det vært begrenset med lyspunkter.

Ifølge KPMGs undersøkelse Pulse of Fintech sank den globale investeringsaktiviteten i fintech fra 225,8 milliarder dollar i 2021 til 113,7 milliarder dollar i 2023. Trenden var den samme i Europa og her hjemme i Norge.

Og i løpet av fjoråret mistet fintech også tronen som den sektoren som fikk mest penger fra investorene.

Men kanskje, kanskje kan noe være i ferd med å snu. Da Sifted for noen uker siden presenterte tall for den europeiske investeringsaktiviteten i tidligfase-selskaper i første kvartal, ble det gjort et poeng av at fintech var tilbake som den sektoren som fikk mest penger, ifølge data innhentet fra Dealroom.

Nå skal vel ikke 208 millioner euro, cirka 2,4 milliarder kroner, for hele Europa tas som et tegn på at pengene begynner å sitte løst igjen. Det viser likevel at appetitten for fintech ikke er helt borte.

Hvorfor er dette interessant? 

I Norge fikk fintech-bransjen seg et skudd for baugen i fjor høst. Først la Finansforbundet og Ontogeny Group frem sin fjerde statusrapport om norsk fintech, men med et ganske så dystert budskap.

– Nå har inntektsveksten stoppet opp, hvis vi ser på fintech-segmentet uten de digitale bankene. Dette samtidig som de akkumulerte underskuddene fortsetter å vokse. Det er en ganske negativ trend, sier Marius Nordkvelde, director i Ontogeny Group, som har sammenstilt rapporten på vegne av Finansforbundet.

Kort tid etterpå meldte fintech-pioneren The Factory at til det nye fondet man hadde begynt å se på, var fintech blitt for snevert.

– Fintech kan ikke lenger være hovedområdet for oss. Det er ikke det vi ser på som det mest spenstige i dag, sa The Factory-sjef Ingar Bentsen i Shifter.

En trio som ikke så helt mørkt på situasjonen allerede i fjor var investorene Vidar Aksland fra Finstart Nordic, Johan Lorenzen i danske Upfin, og Armando Coppola i svenske Wellstreet Capital. De kunne alle melde om investeringer i løpet av året. Aksland hadde sluttført tre investeringer i løpet av sommeren i fjor, og danske Lorenzen var relativt optimistisk etter å ha gjennomført syv investeringer på drøyt ett år etter oppstarten av fondet.

– Det har vendt i et tempo som vi ikke helt hadde regnet med, sa Lorenzen i september i fjor.

Hva er konsekvensen? 

Da trioen Aksland, Coppola, og Lorenzen møttes på scenen under Norway Fintech Festival, var det fortsatt optimisme å spore.

Johan Lorenzen kunne fortelle at Upfin hadde investert i ytterligere tre nye selskaper. Han mente også at Upfin har en fordel av å ikke ha startet før et stykke ut i 2022. Da var verdivurderingene allerede kommet ned fra de mest oppblåste nivåene.

– Jeg tror vi er over det verste og at vi forhåpentlig ser en utflating av de største opp- og nedturene for fintech de kommende årene. Det vil være bra, særlig for tidligfaseselskaper, sa Lorenzen fra scenen og pekte på utfordringene for selskapene som mangler «track record» å vise til, når alle investorer har sett etter inntekter i stedet for vekst.

Armando Coppola avslørte at han hadde signert et par nye avtaler de siste ukene, men at han fortsatt ikke hadde funnet sitt første selskap å investere i, til tross for at han hadde sett på en god del og også hadde vært i omfattende samtaler med et par. Han har imidlertid ikke gitt opp håpet.

Coppola har tidligere fortalt at fintech-selskap som bygger sin forretningsmodell på regelverk og infrastruktur er det beste han kan tenke seg. Om de i tillegg har en klar plan om å bli cash-positive i løpet av 18-24 måneder, er det enda bedre.

Det beste med det tøffe fjoråret, ifølge Coppola, var at de mest «fluffy» forretningsmodellene ble borte og at han i høy grad ble møtt av gründere som hadde tatt inn over seg at man må begynne å tjene penger i relativt nær fremtid.

– Det er veldig positivt å se at det kommer stadig flere selskaper som har med seg en sunn forretningsmodell fra starten av, sa Coppola.

Vidar Aksland har ikke utvidet porteføljen siden i fjor høst, men er i likhet med sine to investorkollegaer opptatt av å se etter en fungerende forretningsmodell, en bra «product-market fit», og en plan for lønnsomhet.

Som leder for et fintech-fond eiet av en bank, ser han etter selskaper som passer inn og kan styrke forretningen til Sparebank 1 SR-Bank.

– Men det er viktig at selskapene vi investerer i ikke er altfor avhengige av oss. De må kunne skalere på egen hånd. Noen av de beste selskapene i vår portefølje er mer tech-selskaper enn fintechs. Det er en god egenskap når det kommer til skalering, sa Aksland.

Relaterte saker

→ Fintech tilbake på toppen og Storbritannia beholder tittelkronen (Sifted)
→ (FinShift) Voldsomt oppsving i fintech-investeringer
→ Globale fintech-investeringer kollapser i 2023
→ (+) Fem på fintech-festival: «Med all ny teknologi er visjonene veldig store, og er praksisen litt annerledes»
→ (+) Ny rapport om norsk fintech: «Man må bare erkjenne at det er et særlig tungt år»
→ (+) The Factory snur seg vekk fra fintech