Hump i veien eller varig nedgang?

Dette er et oppdatert utdrag fra vårt nyhetsbrev, FinShift, som sendes ut hver onsdag.

Hva er saken? 

Etter åtte år med uavbrutt vekst i volum, måtte den norske folkefinansieringsbransjen for første gang akseptere at pilene peket nedover.

Det samlede volumet falt fra 2509 millioner kroner til 2115 millioner. En nedgang med drøyt 15 prosent.

Volumstapet på nesten 400 millioner kroner er ganske så jevnt fordelt. Omtrent 200 millioner kommer fra en kraftig nedgang i emisjoner, der særlig Folkeinvest hadde et tøft år. Med 107,8 millioner kroner fordelt på 18 emisjoner var det svakeste året siden 2019.

– 2024 var uten tvil et svært krevende år for kapitalmarkedet generelt, og for tidligfasemarkedet spesielt. Svekket investeringsvilje og et tøft økonomisk klima skapte en spesielt vanskelig situasjon for oppstartsbedrifter, som ofte opererer på små marginer og med usikker kapitaltilgang, forklarte kommunikasjonssjef Amalie Holts i en e-post til BankShift.

Den andre halvdelen av nedgangen kommer fra det klart største av folkefinansieringsselskapene i Norge. For første gang siden Fundingpartner startet måtte selskapet akseptere et lavere utlånsvolum enn året før. Nedgangen fra 955 millioner i 2023 til 751 millioner i fjor var et fall på drøyt 20 prosent.

Ifølge daglig leder Geir Atle Bore er nedgangen en direkte konsekvens av at rundt 80 prosent av utlånsvolumet kommer fra eiendom.

– Når eiendomsmarkedet går ned så mye som det har gjort, så går også våre volum ned, sa Bore til BankShift,

Hvorfor er dette interessant? 

Raset var både ventet og uventet på en måte.

Med tanke på utfordringene både i kapitalmarkedet og eiendomsmarkedet, som forklaringene over peker mot, er det ikke overraskende at det buttet imot.

At det mot slutten av sommeren ble alt mer tydelig man måtte se langt etter en rentesenkning fra Norges Bank, var ytterligere en demper på investeringslysten.

Frem til da, var optimismen fortsatt relativt stor i bransjen. Etter første halvår var volumet på 1,22 millarder og troen hos stort sett alle aktørene var at det skulle gå å nå enda en ny rekord.

Dealflow eksemplifiserer bråstoppet best. Etter første halvår hadde selskapet gjennomført emisjoner for 175 millioner. Siste fem måneder bidro med én emisjon på rundt fem millioner.

Samtidig er ikke bildet fullt så enkelt. Selv om Fundingpartner gikk på en smell, så klarte de tre andre låneselskapene seg bedre. Oblinors utlånsvolum gikk ned med ti milloner kroner men både Perx og Kameo økte utlånene litt.

I Kameos tilfelle betyr litt kun det norske markedet. I Sverige derimot nærmest eksploderte virksomheten og Kameos samlede utlånsvolum i Norge, Sverige og Danmark gikk fra 1,4 milliarder i 2023 til nesten 2 milliarder i fjor.

Faktum er at Kameos utlånsvekst bare i Sverige var større enn nedgangen i det samlede norske markedet.

Skal vi ytterligere nyansere bildet, bør det også påpekes at donasjons- og belønningsvirksomheten til Spleis passerte 300 millioner kroner i innsamlet beløp for første gang, mye takket være TV-aksjonen.

Hva er konsekvensen? 

Selv om det en rekke gode makroøkonomiske forklaringer til at folkefinansieringsbransjen på en måte møtte veggen i 2024, viser utviklingen til Kameo at heller ikke helt kan bortse fra et regulatorisk aspekt.

Når Kameo-sjef Sebastian Harung skal forklare suksessen i Sverige, som til og med gjorde selskapet lønnsomt før første gang, er det en ting som stikker seg ut.

– Skal jeg peke ut én ting som virkelig forklarer forskjellen så er det regulering, eller mer nøyaktig at reguleringen i Norge ikke er lik som i resten av Europa. sa Harung i BankShift.

I Sverige forholder seg Kameo til EUs folkfinansieringsregelverk. Ja, nettopp det regelverket som den norske bransjen har ventet på i årevis. Det har ikke noen begrensning på én million i investert kapital per investor og år, Dermed har Kameo sett en sterk vekst i institusjonelt kapital på plattformen i Sverige, men det i norsk sammenheng er tilnærmet ikke-eksisterende.

Så hvordan vil 2025 arte seg? Forsiktig optimisme, skulle man kunne oppsummere aktørenes syn. En par rentesenkninger vil bedre humøret, at norske husholdninger ser ut til å få litt mer til overs i lommeboken kan også bidra, men det største forskjellen vil likevel være at Finansdepartementet klarer å få fremmet proposisjonen om folkfinansieringsregelverket i løpet av våren.

Da kan høsten gi, i hvert fall den lånebaserte delen av norsk folkefinansiering, et skikkelig løft. Om nå ikke en tarifftruende Trump eller en kinesisk KI-outsider snur opp ned på alle forutsetninger.

 Relaterte saker

→ (+) Folkefinansiering møtte veggen
→ (+) Rekordvekst i Sverige gjør Kameo lønnsomt for første gang

Likte du denne saken. Abonner på nyhetsbrevet FinShift, så får du den rett i epostkassa hver onsdag.