Hvem kommer til kort i betalingskrigen?

Dette er et oppdatert utdrag fra vårt nyhetsbrev, FinShift, som sendes ut hver onsdag.

Hva er saken?

Når nordmenn betaler med kort i Norge, er det i de fleste tilfeller BankAxept som ser til at betalingen blir utført. På begynnelsen av 2000-tallet ble mer en ni av ti korttransaksjoner prosessert av BankAxept. Fortsatt går to av tre kortbetalinger gjennom det norske betalingsnettverket, men trenden er nedadgående og akselererende.

Årsaken er at stadig flere handler på nett og betaler med digitale lommebøker – arenaer hvor BankAxept ikke har vært et alternativ.

Det jobber BankAxept hardt for å endre på. Det samarbeides med dagligvarekjedene om deres digitale lommebøker, å bli en del av Vipps betalingsunivers står også høyt på agendaen, og ikke minst jobber man tett med Apple for at BankAxept skal bli et akseptert betalingsnettverk i Apple Pay.

Nå mener BankAxept at alt dette, og mer dertil, er truet på grunn av at betaligsgiganten Visa gjennomfører vilkårsendringer i avtalene med norske banker.

Fra midten av april krever Visa at bankene må legge til rette for at kortbrukeren må ha en mulighet til å velge hvilket betalingsnettverk som skal brukes når man betaler med en digital lommebok. Eller for å være mer presis, når det kortet som er lagt inn i den digitale lommeboken er et såkalt kombinert debetkort, som inneholder både BankAxept og Visa. Det finnes cirka syv millioner slike kort i Norge, og det er det desidert vanligste norske betalingskortet.

– Får Visa viljen sin, blir det nesten umulig for oss å vinne frem som betalingsalternativ i digitale lommebøker. Betalingsterminalen vil bare se et alternativ og det blir mest sannsynlig Visa, sier Anders Lande, leder for politikk og samfunn i BankID BankAxept.

– Vi ønsker ikke å ta fra butikkene muligheten til å velge billigste betalingsvei. Vi er opptatt av at det er forbrukeren som har siste ordet om betalingen, kontrer Philip Konopik, sjef for Norden og Baltikum i Visa.

Hvorfor er det interessant?

At Visa og BankAxept har ulik syn i spørsmål om betaling er ingen overraskelse. De konkurrerer jo om de samme transaksjonene.

I takt med at stadig mer av handelen flyttes over på nett, har særlig Visa (men også Mastercard) kunnet plukke markedsandeler fordi BankAxept ikke har vært mulig å bruke i den digitale verden. At Visa prøver å forsvare disse markedsandelene med nebb og klør, når BankAxept til sist er på vei inn i den digitale verden, er heller ikke veldig overraskende.

Mer fascinerende er det at begge tar utgangspunkt i det samme EU-regelverket, Interchange Free Regulation (IFR), når de skal vise hvorfor den andre siden har feil.

Anders Lande mener at Visas krav er et brudd med den delen av IFR som sier at butikkene har rett til å «styre» kundene mot et foretrukket betalingsnettverk når det betales med kombinerte kort. Dette for å gjøre betalingene så billige som mulig.

Philip Konopik i Visa bruker derimot IFR for peke på at det er forbrukeren som skal ha siste ordet om hvordan hen ønsker å betale. Han er nøye med å poengtere at det er en regel som dagens betalingsterminaler er dårlige på å leve opp til. Ifølge Visas egne undersøkelser er det ikke en gang mulig å bruke Visa-delen av et kombikort i omtrent én av fem norske terminaler, og i majoriteten av de resterende er valget så godt gjemt at de færreste forbrukere finner det.

Ifølge Konopik er vilkårsendringen Visa gjennomfører til for å sikre at den ulempen for Visa ikke blir videreført inn i de digitale lommebøkene.

At det er der fremtiden ligger, er noe både BankAxept og Visa kan enes om. Men så stopper enigheten igjen.

Lande mener den virkelige grunnen til Visas avtaleendringer er at BankAxept er i ferd med å bli tilgjengelig i Apple Pay som betalingsalternativ, og at Visa nå prøver å stoppe dem i døren.

Konopik mener at dette ikke bare handler om Apple Pay, men om alle digitale lommebøker - også Vipps, Swish, Google Pay og så videre. Visa vil at et kombikort som er lagt inn i en mobil lommebok må gi forbrukeren en valgmulighet før betalingen finner sted.

Hva er konsekvensen?

Så lenge man bare forholder seg til IFR-regelverket, så virker det som at begge sider har et poeng. Om det ene er viktigere enn det andre, skal ikke FinShift ta stilling til, men siden EU er involvert, kan det nok ta tid før en slik diskusjon er endelig avklart.

Det er tid som ikke finnes, ifølge Anders Lande i BankAxept. Trekker en slik avklaring ut i tid vil «kua dø, mens gresset gror», sa han nylig til BankShift. Eller for å si det i klartekst: Hvis Visa klarer å stoppe BankAxept fra å etablere seg i den digitale verdenen lenge nok, vil de ha blitt av en brysom konkurrent helt og holdent.

Visa benekter at de prøver å hindre butikker fra å velge de nasjonale nettverkene, som BankAxept, i stedet for Visa i betalingsøyeblikket. Men på et par punkter overbeviser ikke argumentene deres.

For det første: Visa er ganske så prinsipielle; kortbrukeren må få lov til å velge fordi et EU-regelverk sier det. Da er det litt rart de nye vilkårene bare gjelder banker i Norden, og ikke hele EU.

For det andre: Visa vil at alle digitale lommebøker skal bli nødt til å legge inn en funksjon som gir kortbrukerne mulighet til å velge betalingsnettverk.

Dominanten Apple har ikke gjort det, og har så vidt undertegnede bekjent ikke noen planer om å gjøre det heller. Gjør ikke Apple det, vil det neppe skje i noen andre lommebøker heller. Det ville jo være å gi bort muligheten til å utfordre Apple Pay, akkurat i det øyeblikk NFC-seieren er i ferd med å sikres.

Det Visa gjør er å gå etter nordiske banker som utsteder kombikort og true med sanksjoner om de ikke klarer å få de digitale lommebøkene til å endre på oppsettet sitt.

Det fremstår ikke som den mest effektive måten, om valg i lommeboken virkelig er det man vil oppnå.

For de norske bankene, som prøver å finne ut hva de skal gjøre med de nye reglene, er situasjonen pikant. På den ene siden eier de BankAxept og har all interesse i verden av å bevare en norsk betalingsinfrastruktur. På den andre siden samarbeider de tett med Visa og tjener godt med penger som kortutstedere.

En utfordring er at en hel bransje har gjort knefall for Visa. Stort sett alle banker bruker Visa i kombikortene sine. De eneste unntakene er Handelsbanken og Danske Bank, som bruker Mastercard.

Det er ikke umulig å tenke seg at Visa hadde vært litt mer tilbakeholdne med vilkårsendringene sine hvis bankene hadde vært mer jevnt fordelt mellom de to gigantene.

Sikkert er det imidlertid ikke. Mastercard prøvde en lignende taktikk i Italia for et par år siden, der kortgiganten da hadde det samme grepet om markedet, som Visa har her. Mastercard var ute etter å få splittet opp kombikortene. Der fikk myndigheter og bankene til slutt samlet seg, og nå er landets kombikort i ferd med å bli fullt funksjonelle i Apple Pay omtrent samtidig som BankAxept håper å være på plass der.

Hva som til slutt skjer, tør FinShift ikke spå. Det eneste vi med sikkerhet vet, er at dette ikke er siste gang det blir skrevet om denne kampen i FinShift.

Relaterte saker

→ (+) BankAxept mener Visa føler seg truet av Apple Pay-samarbeid
→ (+) Visa slår tilbake mot kritikken fra BankAxept
→ (+) Frykter dødsspiral for BankAxept (Finansavisen)
→ Vi må bevare et nasjonalt betalingsnettverk (IKT-Norge)