Hvis det fungerer, ikke fiks det!

Marianne Groth

Konserndirektør for virksomhetsstyring bank i Eika Gruppen

Forslagets premiss later til å være at sparebankenes formål er å maksimere gavebeløpene til allmennyttige formål, og at bankvirksomheten i seg selv er underordnet. Konsekvensen er en svekkelse av norske sparebanker uten noen synlig gevinst, verken for kundene, investorene eller for samfunnet.

Historisk sett ble sparebankene opprettet for å tilby innbyggerne en mulighet for trygg sparing, og for å gi lokalt næringsliv tilgang til kreditt til investeringer, som igjen muliggjorde vekst og arbeidsplasser over hele landet. Dette er fortsatt kjernen i sparebankenes samfunnsoppdrag - det å ha en tilstedeværende bank med kompetanse, rådgivning og beslutningsmakt i lokalsamfunnet har verdi, både for folk og bedrifter.

Sparebanker og stiftelser har gjennom årene bidratt fantastisk til norsk idrett og annen frivillighet gjennom å dele overskuddet i banken med lokalsamfunnet rundt seg. Også dette er en verdi for samfunnet, men å redusere betydningen av sparebankene til et spørsmål om gaver, er en feilslutning.

Bankene har i dag flere verktøy som gir fleksibilitet til å balansere hensynene til stabile og forutsigbare utbytter, kapitaloppbygging, vekstmuligheter, kundebehov og gaveutdeling. Skjevdeling gjør det mulig å ha ulik utbyttegrad for investorer og eierløs kapital. Det gir mulighet til å bygge soliditet samtidig som banken betaler gode utbytter. Alternativt kan noe av den eierløse kapitalens andel av overskuddet utbetales som kundeutbytte, i tillegg til at en andel gis som gaver.

Målet vil alltid være å sørge for at banken er riktig kapitalisert for å lykkes som bank, samtidig som hensynet til kunder, investorer og lokalsamfunn ivaretas. Sparebankenes 200 år lange historie i Norge viser at bankene har løst dette på en god måte gjennom ulike tider. 

Med Sparebankutvalgets forslag vil Sparebankene ha færre verktøy tilgjengelig for å balansere disse ulike hensynene. Gaveutdeling og skjevdeling blir betydelig mer byråkratisk og tungvint, samtidig som dagens mulighet for å gi kundeutbytte som en overskuddsdisponering faller helt bort. Hensikten synes være at utvalget ønsker å sikre prioritering av gavemidler fra bankens side. Konsekvensen blir imidlertid fort at banken har dårligere muligheter for kapitaltilgang og utvikling. 

I tillegg foreslår Sparebankutvalget både å gjøre det enklere å omdanne sparebanker til aksjeselskaper, og å svekke kundenes kontroll over banken etter omdanning ved å fjerne kravet til at de skal være representert i styre og generalforsamling i stiftelsene. Samlet svekker endringene på sikt lokalsamfunnenes muligheter for å beholde sterke og tilstedeværende sparebanker.

Bakgrunnen for Sparebankutvalgtes arbeid er en usikkerhet om hvorvidt prioriteringen ved tap mellom ulike fond i Sparebankens kapitalstruktur er i tråd med EUs kapitalkravsregelverk. Utvalget har ikke fått mulighet til dialog med EU-organene for å skape noen større klarhet rundt denne problemstillingen. Likevel foreslås en rekke endringer som ikke er nødvendige uansett hvilken regelverkstolkning man legger til grunn. Resultater er at hovedspørsmålet ikke er løst, samtidig som den foreslåtte løsningen skaper en rekke nye problemer. 

Vi i Eika mener at Sparebankutvalgets forslag om ny modell for kapitalstruktur i sparebanker bør avvises. Norske myndigheter bør først og fremst bringe klarhet i om det faktisk er nødvendig å gjøre endringer i det hele tatt. Hvis endringer må gjøres for å sikre etterlevelse av EU-regelverket, bør man begrense seg til å løse det faktiske problemet og for øvrig la dagens lovverk bestå.