Hvor mange millioner skal til før ­AML-bjellen ringer?

Dette er et utdrag fra vårt nyhetsbrev, FinShift, som sendes ut hver onsdag.

Hva er saken?

Rettssaken mot deltidsvikaren i 20-årene som er tiltalt for å ha underslått nesten 75 millioner kroner i Sparebank 1 SMN, er avsluttet.

«Norgeshistoriens største bankunderslag», kalte medaktor Ole Andreas Aftret det under påtalemyndighetens prosedyre, ifølge Adresseavisen.

«Norgeshistoriens største mangel på bankkontroll», mente forsvarsadvokaten Christian Wiig i sin prosedyre.

Mannen har erkjent straffskyld, og er i ettertid diagnostisert med patologisk spillegalskap og en blandet angst- og depresjonsreaksjon, så hva dommen hans til sist blir er nesten det minst interessante i denne saken.

Det som virkelig vekker FinShifts nysgjerrighet er hvordan SMN og aktører som DNB, Danske Bank og til dels Nordnet ikke reagerte raskere på pengeforflyttingsbonanzaen mannen dro i gang rett før jul i fjor og holdt på med i omtrent en måned før det sa stopp.

► Mellom 16. desember 2022 og 18 januar 2023 overførte mannen totalt 65.269.000 kroner fra sine fem kontoer i SMN til sine åtte kontoer i DNB. Det var i alt 110 overføringer med summer som varierte fra 10.000 til 500.000 kroner.

► Mellom 16. desember 2022 og 17. januar 2023 brukte mannen så 105 overføringer til å flytte penger fra kontoene i DNB til den tyske meglerplattformen IG Europe. Totalt ble 70.701.000 kroner flyttet fra DNB til IG Europe. At summen er høyere enn pengene fra SMN, beror på at mannen klarte å ta ut noe gevinst fra IG Europe, som så ble tilbakeført til DNB og investert igjen.

► Den 11. januar ble det foretatt én transaksjon på 20 millioner kroner fra IG Europe til Danske Bank. Disse pengene ble deretter delt opp med 6.7 millioner kroner gjennom én overføring til Sparebank 1 SMN, og 13.3 millioner kroner gjennom 26 overføringer til DNB, også her var det ingen som oversteg 500.000 kroner.

► I tillegg ble det gjort seks overføringer fra DNB til Nordnet, der fem av overføringene var på 500.000 kroner, mens en var på 4.950.000 kroner.

Hvorfor er dette interessant? 

At det fantes et sterkt ønske om å avholde rettssaken bak lukkede dører, er ikke så rart med tanke på hva som kom frem i løpet av de innledende dagene.

Evnen til å avdekke svindel imponerer ikke særlig verken hos SMN, eller andre banker som er blitt brukt til å flytte pengene etterpå.

– Vi har en risikotoleranse og de siste årene har cyberkriminalitet stått høyere oppe på agendaen enn egenhandel, sa SMNs finansdirektør Trond Søraas fra vitneboksen, da han skulle forklare hvorfor det tok en måned før banken reagerte.

Han forklarte også at bankens interne kontrollfunksjoner på et tidlig tidspunkt avslørte mannen, men at han klarte å forsinke dem som skulle sjekke ham ut ved å kalle overføringene for «test».

Selv om det er lett å forstå at det er vanskeligere å ta utro tjenere som jobber fra innsiden, er det likevel spesielt at det måtte til seks interne alarmer hos internkontrollen i Sparebank 1 SMN, før bjellen endelig begynte å ringe.

Hva er konsekvensen? 

Bankene bruker milliarder på å lage systemer som skal gjøre dem bedre kjent med sine kunder, og dermed enklere kunne avdekke svindel, bedrageri, hvitvasking eller terrorfinansiering, den er et område som må kunne sies å ha forbedringspotensial – denne saken tatt i betraktning.

En sentral funksjon i slike systemer er å oppdage transaksjoner som avviker fra det normale.

Selv om DNB ikke er rammet i denne saken, kan FinShift ikke la være å lure på hvilke kriterier DNB har for avvikende transaksjoner. Av det vi har kunnet lese oss til fra rettssaken har den tiltalte mannen i løpet av en måned klart å sende nærmere 150 millioner kroner inn og ut fra sine DNB-kontoer, som tidligere ikke har vært nær den typen av aktivitet, uten at det ble stilt spørsmål ved det.

Det fremstår ikke som et særlig finmasket nett.

Så hvor ender vi da til slutt? En svindler vil få sin dom for lovbruddet han har begått. Hvor lang den blir, gjenstår å se. Påtalemyndigheten mener seks års ubetinget fengsel er en passende straff. Det er etter at rabatten for samarbeid er trukket fra. Forsvaret mener fire år og seks måneder, hvorav en del betinget, er nok.

Vel så interessant blir den kommende rettssaken da det skal bestemmes hvor mye penger mannen blir skyldig Sparebank 1 SMN.

Med tanke på at banker titt og ofte ender opp med å sitte igjen med regningen i rettssaker der privatpersoner har levert fra seg påloggingsinfo, skulle det ikke overraske om SMN må bære en del av tapet her også.

Relaterte saker:

→ (+) Se hele pengestrømmen: Slik brukte SMN-vikaren DNB, Nordnet og Danske Bank
→ (+) Forsvarsadvokat i underslagssaken kritiserer flere bankers etterlevelsesarbeid
→ Professor om bankvikarens investeringer:– Plasseringene fremstår mer som gambling  (Dagens Næringsliv)
→ Ber om seks års fengsel i underslagssak (Dagens Næringsliv)