Indisk kortkamp med norske likheter

Dette er et oppdatert utdrag fra vårt nyhetsbrev, FinShift, som sendes ut hver onsdag.

Hva er saken? 

I verdens mest folkerike land er myndighetene, akkurat som i EU, opptatt av «least cost routing», altså at betalingen skal nå mottaker på billigst mulig måte.

I begynnelsen av mars besluttet Indias sentralbank RBI (Reserve Bank of India), å forhindre kortutstedere (ofte banker) fra å inngå eksklusive avtaler med kortnettverk som hindrer brukerne fra å bruke konkurrerende nettverk.

En av årsakene til regelendringen, ifølge RBI, er at man har funnet eksempler på avtaler mellom kortutstedere og kortnettverk som «ikke har bidratt til å gi kundene en mulighet til å velge».

Endringen som trer i kraft i september omfatter kredittkort, men ikke debet- og forhåndsbetalte kort. Den gjelder bare de 13 største av i alt 34 indiske kortutstedere, de med over én million kredittkort på markedet.

Rent praktisk innebærer endringen at kunden skal få muligheten til å velge mellom de etablerte kortnettverkene når et nytt kort blir laget. I India betyr det i praksis Visa, Mastercard, Diner’s Club, American Express og indiske RuPay (som er sammensatt av rupee og payments). Eksisterende kort skal kunne flyttes til et annet nettverk, i det kortet fornyes.

I direktivet inngår også et punkt som vil gjøre det mulig for brukere av de indiske RuPay-kortene å legge til kort fra de store internasjonale kortaktørene for bruk i utlandet.

Det indiske betalingsmarkedet har bare på noen år blitt helt endret. Før pandemien var straksbetalingssystemet UPI nesten ukjent, i dag går neste fire av fem betalinger i India den veien.

Hvorfor er dette interessant? 

For den som har fulgt argumentasjonen mellom BankAxept og Visa her til lands, fremstår nok denne innledende forklaringen som litt forvirrende.

Sett med norske øyne vil sentralbanken både ha nettverksvalg og bruk av billigst mulig nettverk, altså det som Visa og BankAxept står på hver sin side av barrikadene og krever.

Men det indiske markedet er skrudd sammen på en litt annen måte enn i Norge (og nei, vi snakker ikke om det faktum at RuPay har utstedt over 670 millioner debetkort, langt flere enn det er innbyggere i EU/EØS).

RuPay er Indias svar på BankAxept, men er bygget mer som Visa eller Mastercard. Selskapet som står bak, National Payments Corporation of India (NPCI), har sine egne «rails» for betalingen, men tilbyr også debet- og kredittkort i tre versjoner (Classic, Platinum og Select), prepaid-kort og myndighetsstøttede kort som skal redusere antallet «unbanked» i landet.

I tillegg innførte India et eget straksbetalingssystem kalt Unified Payment Interface (UPI) i 2016. Det legger til rette for konto-til-konto-betalinger mellom privatpersoner eller privatperson og en butikk, og koster nesten ikke noe å bruke.

UPI har vært en gigantsuksess, og har gjort at India ofte har blitt sett som verdensledende på straksbetalingsløsninger. I 2023 ble det gjennomført 117,6 milliarder (!) transaksjoner i nettverket, opp fra 38,7 milliarder transaksjoner i 2021.

En avgjørende årsak til den eksplosive økningen i transaksjoner er at RBI sommeren 2022 åpnet opp for RuPays kredittkort sammen med UPI-nettverket.

Før åpningen sto Visa og Mastercard sammen for omtrent 90 prosent av Indias kredittkortmarked. Allerede i første kvartal etter åpningen var etterspørselen etter RuPay-kort større enn for Visa eller Mastercard. Noe som henger tett sammen med at RuPay er det eneste kortet som kan kombineres med UPI.

Og her kommer vi tilbake til hvorfor den indiske sentralbankens regelendring kan kan få en talsperson fra Mastercard til å høres ut som et ekko av Visas standpunkter her i Norge: «vi støtter myndighetenes innsats for å forbedre valgmulighetene for kundene», samtidig som RBI aktivt jobber for å få betalingene prosessert på billigst mulig måte.

Skal de store kortgigantene håpe på å få en liten skjerv av det indiske gigantmarkedet, må de akseptere premissene. Nesten åtte av ti indere bruker allerede UPI for sine betalinger. Vil de ha kortkunder, må de ta til takke med at UPI blir betalingsmotorveien, og heller jobbe for å bli det internasjonale betalingsalternativet for indiske kunder.

Hva er konsekvensen? 

Skjønt, det siste er ikke helt garantert det heller. RuPay og UPI har uttalt internasjonale ambisjoner.

RuPay er allerede til stede i et titall asiatiske land og har signert en intensjonavtale med Worldline om å gjøre RuPay til et mulig alternativ i europeiske betalingsterminaler, til å begynne med i Benelux-landene. Etter at Russland ble kastet ut av Swift etter invasjonen av Ukraina, har landene diskutert en mulig felles aksept av hverandres betalingssystemer.

RuPay samarbeider også med blant annet Diners og kinesiske Union Pay internasjonalt, men ikke med Visa og Mastercard.

Straksbetalingssystemet UPI er også på vei ut i verden. En QR-kodebasert løsning skal lanseres i ti asiatiske land. Totalt skal India være i dialog om UPI-integrasjon med over 30 land.

Så vidt undertegnede bekjent er ikke noen nordiske land på den listen, men etter P27-fiaskoen i fjor bør noen kanskje se litt nærmere på hva India har fått til. Det fremstår på mange måter som en turboversjon av P27.

Relaterte saker

→ Visa, Mastercard eller RuPay? Snart får du velge nettverk (Mint)
→ Etterspørsel etter RuPay med UPI-integrasjon passerer Visa og Mastercard (Business Today India)
→ UPI-transaksjoner passerte 100 millarder i 2023 (The Economic Times)
→ RuPay vokser i hett betalingsmarked (Fortune India)
→ RuPay (Wikipedia)
→ Unified Payments Initiative (Wikipedia)