INNLEGG
Jo da, politikk virker ...
Politikken som politikerne våre nå fører, gir resultatene de ønsker – og god mening til utrykket «man høster som man sår». Skattepolitikken hemmer vekst, innovasjon og investeringer i næringslivet. Beviset er at Norge havner på bunnen når det gjelder tilgang på risikokapital. Må vi vente på ny regjering før politikken virker til fordel for næringslivet? spør Kameo-gründer Sebastian Martens Harung.
Daglig leder og gründer i Kameo
Det nylig publiserte omstillingsbarometeret utarbeidet av Oslo Economics på oppdrag fra Abelia plasserer Norge i bunnsjiktet blant sammenlignbare land i tilgangen til risikokapital. Det kan med fordel viskes i øret til en finansminister som for tiden sliter med rekordlav oppslutning på partibarometrene.
For skal vi bygge en fremtid uten oljeavhengighet, også i distriktene, er det helt avgjørende at politikerne legger opp til en skattepolitikk som gjør det langt mer attraktivt å både investere og jobbe i norske bedrifter.
Kjepper i hjulene
I stedet for å lytte til markedet, har dagens regjering vært mer opptatt av å stikke kjepper i hjulene til næringslivet på måter som gjør det mindre attraktivt å både eie, investere i, og jobbe i Norske selskaper.
I Sverige skårer tilgangen til risikokapital langt høyrere. I tillegg er skattetrykket langt gunstigere for næringslivet. Resultatet er at Sverige fostrer langt flere enhjørninger enn i Norge, som eksempelvis Klarna, Spotify og iZettle.
Den største kjeppen i Norge er formueskatten. Det Vedum burde ha fortalt på G20-møtet i Brasil er at denne skatten, som Sverige avviklet i 2007, og som Danmark aldri har hatt, fører til kapitalflukt og rammer bedriftseiere og gründere som må betale skatt på papirverdier som ikke er realisert.
Det blir omtrent som å bruke meglers verdivurdering for å beregne skatt på boliggevinst, selv om boligen ikke skal selges. Det sier seg selv at det gir økonomiske utfordringer, spesielt for aksjonærer i små og nystartede bedrifter som i verste fall må selge deler av virksomheten eller eiendeler for å dekke skatten.
Dobbelt skatt på opsjoner
Den andre kjeppen er opsjonsbeskatningen. Opsjoner er viktig for å tiltrekke talent, og gir ansatte muligheten til å ta del i selskapenes fremtidige verdiskapning. Dette er et veldig viktig virkemiddel for startups som ikke kan konkurrere med etablerte selskaper på lønn.
Problemet er at dagens skatteregime hemmer interessen for norske startups fordi myndighetene har valgt å dobbeltbeskatte opsjoner. Dette er helt på trynet. I de fleste andre land betaler man skatt først når aksjene selges og gir gevinst, men i Norge påløper skatten både når opsjonene løses inn i aksjer (som lønnsinntekt) og igjen på gevinsten ved salg av aksjene (som kapitalinntekt).
Dette gjør aksjeopsjoner langt mindre attraktive i Norge enn i våre naboland, og svekker evnen til små- og mellomstore bedrifter, spesielt startups, til å konkurrere om de beste hodene.
Dyrt å investere
I Norge har vi en kapitalskatt på 37,84 prosent på aksjegevinst. I Sverige er denne skatten 30 prosent, og om du har en Investeringssparkonto (ISK) får du 0,88 prosent årlig skatt på verdien, uansett gevinst. Noe som gjør det langt mer attraktivt for svensker å investere i svenske selskaper.
Som om ikke dette var nok, har Norge, i motsetning til hele EU, ennå ikke implementert den nye EU-forordningen for folkefinansiering. Denne forordningen ville gjort det både enklere og tryggere for folk å investere i lån til bedrifter som trenger kapital for å starte opp, eller til byggeprosjekter som boligbygging.
Dette er eksempler på politikk som virker, med skatter som hemmer snarere enn fremmer næringslivet.
Skal vi hindre at norsk næringsliv sakker akterut i konkurransen med resten av Europa, skape nye arbeidsplasser og fremme tilveksten av nye enhjørninger som danner grunnlag for hva vi skal leve av i fremtiden bør nå myndighetene finne smartere måter å hente inn skatt på enn å straffe næringslivet.
Spørsmålet er om vi må vente på ny regjering før noe skjer.
