Kan et estimat være for presist?

Dette er et oppdatert utdrag fra vårt nyhetsbrev, FinShift, som sendes ut hver onsdag.

Hva er saken? 

– Den norske skyggeøkonomien fører til tapte skatteinntekter, estimert til 10,8-53,2 milliarder kroner årlig. Det er penger som kunne gått til vår felles velferd, uttalte justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen (Ap) i en pressemelding rett før påske.

Dette ble sagt i anledning av at departementet sendte ut et høringsnotat med forslag om endringer i politiregisterforskriften § 9-7. Målet er å klargjøre hvor langt politiet kan gå for å dele informasjon med banker og finansinstitusjoner, slik at de kan stå bedre rustet til å selv bekjempe økonomisk kriminalitet.

– Samarbeid og informasjonsdeling er nøkkelfaktorer i kampen mot økonomisk kriminalitet, sa Aas-Hansen.

I notatet foreslår departementet endringer i forskriften ved at det tas inn eksempler på når utlevering av opplysninger fra politiet til banker og finansinstitusjoner kan skje. Departementet skriver i notatet at «når tilbakemeldingene likevel viser at politiet synes å tolke utleveringsbestemmelsen i § 31 mer restriktivt enn det er grunn til, med de negative følgene det kan ha for kriminalitetsbekjempelsen, ser departementet det som nødvendig å presisere innholdet i den tilhørende forskriftsbestemmelsen».

Dermed ønsker man å legge til et nytt annet ledd i § 9-7 som presiserer at utlevering til banker og finansinstitusjoner kan skje til følgende formål:

a. å fremme oppgaver etter finansavtaleloven, sanksjonsloven, hvitvaskingsloven eller skatteloven

b. å hindre at banker, finansinstitusjoner eller deres kunder og klienter utsettes for lovbrudd

c. å hindre at noen utsettes for uberettiget mistanke om lovbrudd eller brudd på avtalevilkår

d. å hindre at banker og finansinstitusjoner legger uriktige opplysninger til grunn ved sin saksbehandling

Forslaget er et ledd i oppfølgingen av stortingsmeldingen om økonomisk kriminalitet som regjeringen fremmet våren 2024.

Hvorfor er dette interessant? 

Det kan se ut som om forslaget skal bidra til å legge til rette for at Finanstilsynets og Datatilsynets store sandkasseprosjekt for bekjempelse av økonomisk kriminalitet, skal bære frukter. Deling av data var et sentralt punkt i samtlige fem prosjekter som ble tatt opp i sandkassen.

Og det er jo i så fall en god ting.

Men det må innrømmes at det som først fanget FinShifts oppmerksomhet i pressemeldingen, var det desimalpresise estimatet over tapte skatteinntekter på 10,8-53,2 milliarder kroner årlig i Aas-Hansens sitat. Ministre har ikke for vane å uttale seg med slik presisjon.

Kunne det være Chat GPT som med den største selvfølgelighet hadde kommet frem til et estimatintervall på nøyaktig 42,4 milliarder kroner? Og hvordan hadde den i så fall kommet frem til den konklusjonen?

Med et slikt sprik mellom høyeste og laveste verdi, hadde de fleste nok valgt å omtale usikkerheten i tallene som flere titalls milliarder eller kanskje 10–50 milliarder.

Om vi tar det siste spørsmålet først, har estimatet med all sannsynlighet sitt opphav i en beregning selskapet Samfunnsøkonomisk analyse gjennomførte på oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet i 2022.

Oppdraget var å finne ut av de samfunnsøkonomiske kostnadene av kriminalitet i Norge, og resultatet var at den skjulte verdiskapingen i den norske skyggeøkonomien i 2019 tilsvarte omtrent 3 prosent av Fastlands-BNP, med et usikkerhetsintervall fra 1 til 5 prosent. Tre prosent av fastlands-BNP i 2019 var om lag 80 milliarder kroner.

Med det som utgangspunkt er det helt rimelig å anta at tapte skatteinntekter er i størrelsesorden 10-50 milliarder kroner.

Hva gjelder det første spørsmålet, er det nok fortsatt mer sannsynlig at KI står bak estimatet, enn at justisministeren eller noen av hennes rådgivere har tatt frem kalkulatoren og regnet ut intervallet basert på tall over fastlands-BNP fra 2019.

Hva er konsekvensen? 

Om en litt for restriktiv regeltolking av politiet kan løses gjennom at det legges til et ledd i en paragraf i en forskrift, så høres det ut som en ganske så enkel og smidig løsning.

Det virker heller ikke ut som om dette høringsnotatet vil vekke like sterke følelser som for eksempel Sparebankutvalgets forslag rundt kundeutbytte.

Når det gjelder FinShifts lille hjertesukk over tallbruk, må det innrømmes at litt for mange erfaringer med KI-tall som ikke har rot i virkeligheten, har ført til mistankene raskt går i den retningen når tallene plutselig blir litt for gode, eller som her før nøye, til å være helt til å stole på.

Så må det være et paradoks at FinShift som liker presisjon, klager over når noe slås fast ned på desimalnivå, og i tillegg ser ut til å ha et visst grunnlag for å gjøre det.

Relaterte saker

→ Foreslår å endre regelverket mellom politi og bank
→ Høringsnotat: Forslag om endringer i politiregisterforskriften § 9-7 – politiets adgang til å utlevere opplysninger til banker og finansinstitusjoner (Justis- og beredskapsdepartementet)
→ (+) Finanstilsynet om bankenes ressursbruk på økonomisk kriminalitet: – Midlene kan brukes mer effektivt enn i dag
→ (+) DNB vil skape en ny bransje­standard for deling av data
→ (+) – Hvis vi som bransje ikke klarer å samarbeide bedre, ligger vi alltid flere steg bak
→ Inndragning - kvalitetsundersøkelse 2023 (Riksadvokaten)

Likte du denne saken. Abonner på nyhetsbrevet FinShift, så får du den rett i epostkassa hver onsdag.