Kjære (nye) finansminister, vi vil også ha kaffe

Sebastian Harung

Daglig leder og gründer i Kameo

Høsten 2023 inviterte jeg nå avtroppende finansminister Vedum på kaffe for å forklare hvordan særnorske reguleringer og manglende EU-tilpasninger hemmer vekst i Norge og svekker konkurranseevnen til norske selskaper internasjonalt. Jeg fikk aldri svar. Først da Storebrand flagget ut, våknet ministeren – og åpnet selv for å invitere fondsgiganten på kaffe.

Dersom myndighetene virkelig ønsker å sikre like konkurransevilkår for flere enn bare fondsbransjen og hindre at enda flere finans- og fintech-selskaper flytter til Sverige, må kaffetrakteren i departementet gå for fullt resten av året. Vi håper på en kaffetørst ny minister.

For etterslepet av EU-rettsakter som skulle vært innført i Norge, er enormt – og har eksplodert med dagens regjering. E24 skrev nylig at Norge har et etterslep på hele 624 rettsakter fra EU. Finansavisen meldte for et år siden at 165 av disse på Finansdepartementets bord. Blant dem er den nye EU-reguleringen om folkefinansiering, som hele EU innførte i 2021 og begynte å gjelde i 2023. Selv om reguleringen ble godkjent for innlemming i EØS-avtalen allerede i januar i fjor, har departementet ennå ikke fått sendt lovforslaget til Stortinget, til tross for at daværende næringsminister Jan Christian Vestre i 2023 forsikret oss om at Vedum var «på saken». 

Størrelsen det kommer an på

Men da nyheten kom om at Storebrand flytter sin fondsvirksomhet til Sverige, reagerte finansministeren sporenstreks og skrøt i media av at «Nå fjerner jeg usikkerheten». Plutselig ble det varslet nye skatteregler for aksje- og rentefond for å sikre norske fond like vilkår med Sverige. Men hva med alle de andre som sliter med det samme som Storebrand? Hvorfor prioriteres fond nå? 

Sannsynligvis måtte det en sværing som Storebrand til for å vekke ministeren. Dermed fikk Storebrand og fondsbransjen hoppe fremst i køen, foran resten av en finans- og fintechnæring som sliter med akkurat det samme.

Like spilleregler for alle

Rett før jul skrev E24 om ABG-styreleder Knut Brundtland, som opplever at finansbransjen ikke har ønsket noen spesielle fordeler fra myndighetenes side, bare samme rammevilkår som europeiske konkurrenter, og kommer med et godt poeng; «Det burde være en politisk selvfølge at alle forslag som avviker negativt for norske aktører, begrunnes særlig godt.», og mener dette svikter fra tid til annen – når myndighetene lager særnorske reguleringer. 

Han finner det påfallende at man, i en tid der det letes etter fremtidens næringer, ikke tilrettelegger for å videreutvikle de næringene som allerede gjør det bra og uttaler: «Da er det avgjørende ikke å ha mindre attraktive regler enn de som gjelder over grensen.»

Informasjonsdirektør Tom Staavi i Finans Norge var inne på det samme; «Mantraet vårt er at det skal være like konkurranseregler for alle aktørene innenfor det indre markedet i EU/EØS. Med like regler vil det ikke være behov for å flytte ut, og man gis en mulighet til å konkurrere på utsiden av Norge,» sa han til E24.

35.000 mot 3000

Når vi vet hvor viktig finansnæringen er for fremtidens arbeidsplasser og verdiskaping, burde myndighetene vært mer opptatt av å fremme i stedet for å begrense næringen, som i Sverige, som har skapt 35.000 arbeidsplasser innen fintech, mot Norges 3000. Vi må enkelt og greit slutte å tro at lille Norge er bedre på å regulere enn EU og forstå at vi er den del av et større marked.

Det er på tide at Finansdepartementet slutter å bremse norske finans- og fintech-aktører og heller legger til rette for vekst. Norge trenger mer enn ord og løfter – vi trenger handling. Det haster – bransjens tålmodighet er i ferd med å ta slutt. 

Er det lov å håpe på at en ny midlertid finansminister har skjønt poenget og kjøpt inn nok kaffe til alle? Må vi vente på ny regjering, eller er vi nødt til å satse på å bli invitert på kaffe av Sveriges finansminister Elisabeth Svantesson?