FINSHIFT | ANALYSE

Klar for å åpne lommeboken – om lommeboken forblir som den er

Vipps vil ikke kompromisse om brukervennligheten i Sverige, og håper på at eierne til svenske BankID skal være villige til å forhandle.

Den svenske floken til Vipps handler om i hvor mye svensk BankID må brukes og noen om grad om Swish blir altfor utfordret av den orange appen.
Publisert

Dette er et oppdatert utdrag fra vårt nyhetsbrev, FinShift, som sendes ut hver onsdag.

Hva er saken? 

Frontene mellom Vipps Mobilepay og det svenske selskapet Finansiell ID-teknik, som eier og utvikler svensk BankID, ser ut til å være rimelig steile.

Det har nå gått litt over en måned siden Vipps Mobilepay leverte inn en 22 sider lange klage til det svenske Konkurransverket, uten at noe har skjedd.

Stridens kjerne handler om hvor mye Vipps Mobilepay må bruke den svenske BankID-løsningen.

Hittil er den blitt brukt til å verifisere kunden som skal ta i bruk tjenesten for første gang. Deretter har selskapet brukt sin egen biometriske løsning med såkalt sterk kundeautentisering (SKA), for å identifisere brukeren ved hjelp av FaceID.

Det sier Finansiell ID-teknik blankt nei til. Svenskene krever at Vipps skal bruke svensk BankID ved hver innlogging i appen og ved hver transaksjon. Reglene til det svenske selskapet sier også at såkalt ID-veksling mellom BankID og Vipps' egen løsning for sterk kundeautentisering, ikke er tillatt.

– Det er innført for å forhindre gratissurfing på den betydelige investeringen som kontinuerlig gjøres i BankID-systemet for å opprettholde sikkerheten og tilgjengeligheten, skrev selskapets presseansvarlige, Charlotte Pataky, i en epost til BankShift i mars.

– Modellen forutsetter at alle selskaper og myndigheter som benytter BankID-tjenesten skal finansiere systemet. Ved å bruke ID-veksling ønsker Vipps å slippe å betale og i stedet utnytte andres investeringer, skrev hun videre.

Skulle konkurransemyndighetene avvise klagen til Vipps Mobilepay, vil Finansiell Id-Teknik med all sannsynlighet trekke tilbake tillatelsen til å bruke svensk BankID. Tidsfristen Vipps Mobilepay har fått for å imøtekomme kravene har allerede løpt ut, men før klagen er behandlet vil bruken ikke bli stoppet.

– Å bli stengt ned i det svenske markedet, ville ha betydelige konsekvenser for hva vi kan tilby av cross-border produkter i fremtiden, sier Rune Garborg til BankShift.

I klagen gikk Vipps Mobilepay hardt ut og skrev blant annet: «Vipps riskerar dock redan nu att utestängas från den svenska marknaden eller marginaliseras som konkurrent till appen Swish, som en följd av konkurrensrättsligt otillåtna krav som uppställs av BankID självt och genom utfärdaren Nordea och distributören Signicat.»

Da BankShift møter ham er bildet mer nyansert. På et direkte spørsmål om han mener at de store svenske bankene som eier både Finansiell ID-teknik og Swish prøver å beskytte den svenske lommeboken blir svaret:

– Nei, jeg tror egentlig ikke det er det dette handler om.

For Garborg er det i hvert fall ikke Swish som er hovedutfordringen – det er det Apple Pay som er.

– Vi står i en ganske intens konkurranse med verdens største aktører. Da er vi nødt til å finne nordiske løsninger på dette, som selvfølgelig reflekterer alt som er av krav på sikkerhet, men også krav til høy brukervennlighet.

Hvorfor er dette interessant? 

Sett fra Vipps’ ståsted koker det ned til det siste – brukervennlighet.

Skal Vipps kunne utfordre Apple Pay som betalingsalternativ er ikke svensk BankID som innloggingsløsning effektiv nok. Og Vipps vil for alt i verden ikke bli tvunget til å ta i bruk en løsning som selskapet mener vil gi en dårligere brukeropplevelse. Da får det heller være.

– Hvis vi må gjøre vår tjeneste mer kronglete i Sverige, kan vi bli nødt til å legge ned vår satsing, sa Garborg til Dagens Industri i mars.

Her kan det være på sin på plass å fortelle at svensk BankID er mye enklere å logge inn med enn norsk BankID. Det har først og fremst å gjøre med at Norge og Sverige har ulikt syn på hvor høyt sikkerhetsnivå en innlogging må ha. Som brukeropplevelse er forskjellen likevel betydelig.

Der man i Norge først må åpne BankID-app og siden gå tilbake til nettsted og skrive inn passord, kan man i Sverige klare seg med FaceID i BankID-appen før man så automatisk hopper tilbake til app eller nettsted som skal besøkes. Det ekstra trinnet med å gå innom den svenske BankID-appen er likevel et trinn for mye for Vipps.

– Slik vi skjønner det, handler det ikke om problemer på teknologisiden. Det er det ingen som har stilt spørsmål ved sikkerheten til vår løsning. Det er de kommersielle betingelsene, og der har vi så langt ikke klart å få til en dialog, sier Garborg.

Den dialogen ønsker han nå å få fortgang i, og det kan se ut til at selskapet har moderert sin tøffe holdning overfor Finansiell ID-teknik noe.

– Vi skjønner dilemmaet til BankID. De har investert mye i sin løsning og trenger å få høyere avkastning på transaksjoner som gjøres med den som utgangspunkt. Vi ønsker egentlig bare å få en pris på førstegangsinnloggingen med BankID slik at den gir inntekter også på de påfølgende transaksjonene frem til vi gjør en ny verifisering med BankID, sier Garborg og fortsetter:

– Vi sier egentlig mer enn det, vi er villige til å betale vesentlig mer enn det vi gjør i dag, men vi vil ikke bli nødt til å bruke en løsning som gir en dårligere brukeropplevelse enn den vi kan tilby i dag.

Hva er konsekvensen? 

Det siste høres faktisk mest ut som en direkte invitasjon til forhandling.

Det underliggende budskapet er heller ikke vanskelig å forstå. Vipps ønsker å fortsette som man gjør i dag og er beredt til å betale bra for å få gjøre det.

Så spørs det hvor langt svenskene er villige til å gå? Om vi leker med tanken om at Vipps Mobilepay i praksis gir etter på betalingskravene og går med på å betale for hver innlogging og hver transaksjon, mot at selskapet får beholde sin egen ID-løsning. Vil Finansiell ID-teknik da være villige til å se bort fra sine egne regler, når pengene likevel kommer inn?

Det er uten tvil et interessant forretningsfilosofisk spørsmål.

Men også et forretningsmessig spørsmål. Fjoråret endte med en underskudd på 750 millioner kroner for Vipps Mobilepay. I år skal det være i null. Da  går det en grense for hvor store kostnader den svenske satsingen kan påføre selskapet.  

Relaterte saker

→ (+) Vipps bommet på 2024-målene – men skal fortsatt gå i null i år
→ (+) Vipps-sjefens svenske hodepine: – Vi er villige til å betale vesentlig mer enn det vi gjør i dag

Likte du denne saken. Abonner på nyhetsbrevet FinShift, så får du den rett i epostkassa hver onsdag.