Klarna selger arvesølvet 

Dette er et oppdatert utdrag fra vårt nyhetsbrev, FinShift, som sendes ut hver onsdag.

Hva er saken? 

Klarna Checkout er solgt til et konsortium av svenske investorer. Ifølge den svenske avisen Breakit er prislappen på totalt 5,4 milliarder svenske kroner. 2 milliarder i betaling for virksomheten og cirka 3,4 milliarder kroner fra en avtale om inntektsdeling.

Avtalen finansieres med et obligasjonslån på 1,7 milliarder kroner.

Kjøpere er et konsortium av svenske investorer som ikke kan sies å være superkjendiser, i hvert fall ikke i Norge. Hovedperson er entreprenøren Kamjar Hajabdolahi, administrerende direktør og partner i BLQ Invest. I konsortiet inngår også Ashkan Pouya, gründer av Systematic Growth og Martin Randel, medgründer av energidrikkselskapet Vitamin Well og styreleder i Budbee.

Ingen av dem har direkte erfaring med checkout-løsninger som Klarnas, men BLQ Invest er medeier i det svenske selskapet Ingrid, som er en digital plattform for booking og styring av pakkelevering fra netthandelen.

– Jeg hørte at Klarna ønsket å selge sin kasseløsning og meldte min interesse. Gjennom vår investering i Ingrid har vi fått stor forståelse for verdikjedene, sier Kamjar Hajabdolahi i et intervju med Dagens Industri.

Han legger til at han ser naturlige synergier mellom selskapene, men at det ikke finnes noen uttalte ambisjoner om å slå sammen selskapene.

Ellers ønsker han ikke å gå mer i detalj om hva planene er før kjøpet er helt fullført 1. oktober.

Hvorfor er dette interessant? 

Klarna Checkout ble lansert i 2012, og ble en ganske så umiddelbar suksess. Den var en sterkt bidragende årsak til at Klarna ble en fintech-gigant før noen egentlig hadde begynt å snakke om fintech som en egen bransje.

– Klarna Checkout betyr veldig mye for meg og har hatt en enorm betydning for Klarnas reise, sa Klarna-sjefen Sebastian Siemiatkowski i en pressemelding

Kasseløsningen bidro sterkt til at Klarna fikk et veldig sterkt grep om e-handelsmarkedet i Sverige og Norden. Den dag i dag har Klarna Checkout en markedsandel på 40 prosent i Sverige og over 20 prosent i Norden.

Internasjonalt har man derimot kommet til kort mot aktører som eksempelvis Adyen og Stripe. Det var en innsikt som begynte å synke inn for flere år siden.

– For fem til syv år siden tok vi en strategisk beslutning om å fokusere mer på forbrukerprodukter, sier Klarnas kommersielle sjef David Sykes i et intervju med Dagens Industri.

Med andre ord, begynnelsen til slutten for Klarna Checkout kom allerede da Klarna gikk all in på å bli selskapet som personifiserte trenden med utsatt betaling, kjøp nå, betal senere, BNPL eller hva man nå foretrekker å kalle det.

Det gjorde det mulig for Klarna å gjennomføre sin internasjonale ekspansjon og få et gjennombrudd i USA og Storbritannia, men der har Klarnas BNPL-løsninger med å betale etter 30 dager eller i delbetalinger stort sett vært distribuert ved siden av andre betalingsalternativ som Visa, Mastercard eller Paypal hos nettopp aktører som Adyen og Stripe.

– Vi har samarbeidet med dem for å distribuere våre betalingsprodukter globalt, samtidig som vi har konkurrert med dem i Sverige og Norden. Å få bort den interessekonflikten har vært viktig for oss, sier Sykes til Dagens Industri.

Hva er konsekvensen? 

På kort sikt vil ikke salget påvirke Klarna veldig mye. I Sykes-intervjuet kommer det frem at rundt 70 prosent av alle betalinger i Klarna Checkout bruker en av betalingsløsningene, så mesteparten av volumet vil selskapet uansett beholde.

I tillegg har man avtalt med de nye eierne om at Klarna skal være standard betalingsmetode i minst fem år i alle markeder.

Det er nok også et klassisk eksempel på rendyrking av virksomheten i forkant av den ventede børsnoteringen.

Betalingsløsninger er et produkt som raskere kan skaleres inn i nye markeder, så med de globale ambisjonene er det logisk at Klarna går den veien.

Å lansere en kasseløsning på et nytt marked krever mye mer arbeid, noe svenskene allerede har erfart. Da er det enklere å gjøre som Klarna gjorde med Dintero i fjor. Inngå partnerskap med lokale checkout-løsninger på nye markeder.

Samtidig gjør det selskapet mer sårbart. Skulle for eksempel Adyen finne ut at noen andre kan levere BNPL bedre enn Klarna, er veien kort til at mye av businessen blir borte over natten.

Hva så med Klarna Checkout, eller hva selskapet vil hete etter hvert? Vil de nye eierne klare å opprettholde markedsandelen i Sverige og Norden i konkurranse med de internasjonale kjempene Adyen og Stripe, med Nets og Dintero eller at Apple meldte om planer for å tilby BNPL-alternativer i Apple Pay med en rekke forskjellige samarbeidspartnere.

Det kan bli tøft, etter hvert som båndene til Klarna blir svakere og svakere.

Relaterte saker

→ Klarna selger checkout-løsning for 3,4 milliarder
→  (+) Kjøperen av Klarnas checkout snakker ut: «Kalkylen ser bra ut» (Breakit)
→ (+) Klarna om milliardavtalen: – Større en prislappen (Dagens Industri)
→  (FinShift) Noen sjekker inn, mens andre gjør en checkout