Mangler vi fintech-tjenester for pensjonister?

Dette er et oppdatert utdrag fra vårt nyhetsbrev, FinShift, som sendes ut hver onsdag.

Hva er saken? 

«Jeg feiret jul med mine foreldre, som begge er i midten av 70-årene og har vært pensjonert i et tiår. De shopper online, booker ferieturer online og betaler regningene online».

Slik innleder Rob Moffat, partner i venturekapitalfirmaet Balderton Capital, et debattinnlegg i den britiske nettavisen Sifted.

Noen lurer kanskje på hva i all verden dette har å gjøre med FinShift, men Moffat fortsetter med å vise til statistikk som forteller at 74 prosent av briter over 65 år bruker bank- og betalingsapper, og 65 prosent skal være åpne for å ta i bruk nye finansielle tjenester og betalingsmetoder, før han hamrer inn sitt poeng:

«Samtidig fokuserer omtrent 0 % av alle fintech-selskaper på denne målgruppen.»

Og det utsagnet mener FinShift er av interesse også for norske fintech-nerder. Er det slik også i Norge? Hvorfor er det i så fall slik, og er det i det hele tatt et problem?

Hvorfor er det interessant? 

Det må innrømmes at Moffat kan ha et poeng. Hvordan Millennials og Gen Z som er vokst opp med internett og mobiltelefonen forholder seg finansielle tjenester er det skrevet uendelige mengder tekst om. Også FinShift har vært inne på temaet flere ganger.

Ikke minst fordi Z-generasjonen anses å ha hatt en betydelig påvirkning på fremveksten av BNPL.

En ferskt norsk eksempel på en fintech som har øynene rettet mot Z-gjengen er Celeri - startupen til Kim Humborstad som utforsker muligheten til å tilby Tiktok-generasjonen en sjanse til å få utbetalt daglig lønn.

Men hvor mange ganger har vi egentlig hørt noen snakke om startups som satser på Boomer-generasjonen – altså de som er født i perioden 1945-64, og aldri fikk en bokstav som representerte dem? Nei, nettopp. Det har vi ikke.

Det henger selvfølgelig sammen med at eldre mennesker sjelden blir sett på som «early adopters» og dermed lite interessant å begynne med. De fleste gründere er også betydelig yngre og har kanskje verken kunnskap om eller interesse for behovene til en eldre generasjon.

Samtidig er det slik at Boomer-generasjonen både i Storbritannia og Skandinavia også noen ganger blir kalt for dessert-generasjonen. De som litt spissformulert har levd på en evig opptur og i dag sitter igjen med store verdier og pensjonsutbetalinger som kommende generasjoner bare kan drømme om.

Det vil si en kjøpesterk gruppe der mange ikke har behov for hjelp til å finne frem i den digitale verden.

Moffat løfter frem kapitalforvaltning, pensjonsplanlegging, boliglån og andre lån for mennesker som ikke lenger er i arbeid, samt testamenter og arveskatteplanlegging. Sistnevnte er kanskje  ikke så viktig her til lands.

Trenger vi det? 

Til og med FinShift har sett norsk reklame for en del av de tjenestene Moffat nevner. Om det er fra nystartede selskaper eller etablerte aktører, tør vi derimot ikke å si noe om.

Men spørsmålet gjenstår. Er Moffat på bærtur eller har han et poeng? Hva mener FinShifts lesere?

Relaterte saker:

→ Hvorfor bryr seg ikke fintech-selskaper om boomer-generasjonen?  (Sifted)
→ Vil gi Tiktok-generasjonen muligheten til å få utbetalt lønn hver dag