FINSHIFT

Mørke skyer over europeisk «banking as a service»

Det ser ut til at investorene har oppdaget at  «banktjenesteselskapene» kan være like mye et problem som en løsning.

Publisert

Dette er et utdrag fra vårt nyhetsbrev, FinShift, som sendes ut hver onsdag.

Hva er saken? 

Et viktig fundament i den europeiske fintech-boomen de siste tiårene, har vært de såkalte «banking as a service»-selskapene. Altså selskapene som håndterer alle regulerte oppgaver knyttet til betaling, brukskontoer og kort, slik at fintech-selskapet kan fokusere på å bygge sin virksomhet i stedet for å bruke tid på papirarbeidet med å få en egen konsesjon.

Opp til 82 prosent av alle europeiske fintech-selskaper kan være bygget på toppen av plattformer til BaaS-selskaper, som igjen har bidratt til i gjennomsnitt 45 prosent av inntektene til fintech-selskapene. Det mener i hvert fall en fersk rapport fra Aite-Novarica Group på vegne av BaaS-selskapet Clearbank, som er gjengitt i nettavisen Sifted.

Et av de mest omtalte selskapene i FinShift, kan tjene som eksempel på hvordan dette fungerer. De fleste som leser dette brevet bør ha fått med seg at Revolut mangler en banklisens og har hatt trøbbel med å få en. At Revolut likevel har kunnet tilby en del banktjenester beror på at selskapet har brukt API-plattformen til det britiske selskapet Modulr, blant annet for å opprette kontoer, ifølge Sifted.

Ifølge den nevnte rapporten er BaaS-selskapene ikke bare av avgjørende betydning for mange fintech-selskaper. De er også en kilde til trøbbel. Rapporten hevder at 40 prosent av fintech-selskapene har vært rammet av nedetid, 33 prosent har mistet kunder på grunn av det, og 20 prosent har endt opp i trøbbel med tilsynsmyndighetene på grunn av sin BaaS-leverandør.

Hvorfor er dette interessant? 

2023 har vært et særdeles dårlig år for flere av de mest profilere selskapene innen «banking as a service».

Nevnte Modulr, som har Paypal på investorlisten, var nødt til å dra i nødbremsen så sent som for en måned siden. Da satte det mer fintech-rettede av de britiske Finanstilsynene, Financial Conduct Authority (FCA), ned foten og stoppet all onboarding av partner-klienter. Det vil si alle selskaper som bruker Modulrs infrastruktur for kort og konto.

Modulr har allerede sagt fra til kundene at det kan drøye inn på nyåret for det kan bli aktuelt med onboarding av nye kunder.

Ved inngangen til året skjedde det samme med den tyske yndlingen på området, Solarisbank. Da ble selskapet satt delvis under administrasjon av det tyske Finanstilsynet, BaFin. Alle nye kunder til Solaris måtte godkjennes av BaFin. Solarisbank har i lang tid vært omtalt som en av de store europeiske «banking as a service»-suksessene.

I juli måtte selskapet hente 38 millioner euro for å styrke arbeidet med styringssystemer og etterrettelighet.

Alt dette har ført til at den virkelige prestisje-kontrakten til Solaris nå henger i en tynn tråd. I 2022 vant selskapet en tiårskontrakt på å utstede kredittkort til 21 millioner medlemmer i Tysklands svar på NAF, München-baserte ADAC.

I juni meldte ADAC at migrasjonen av kredittkortkundene til Solaris ville bli forsinket med seks måneder og ikke være klar før til sommeren neste år.

I september ble det kjent at Solaris trenger ytterligere 100 millioner euro for å sikre kontrakten. Mesteparten av disse midlene skal gå til å møte kapitalkravene for å ta over låneporteføljen til ADAC.

Det største sammenbruddet blant BaaS-selskapene er nok likevel britiske Railsr. I mars i år ble selskapet solgt til et konsortium av nye og eksisterende investorer i det som må betegnes som et konkurs-salg. Omtrent som da SAS fikk nye eiere tidligere i år.

Salget sikret at britiske Wagestream, et veldedighets-backet fintech-selskap med fem millioner kunder, kunne fortsette å hjelpe briter med å få kontroll på privatøkonomien.

Salget kom etter en årelang jakt på kjøpere, noe som skal ha vært utfordrende, blant annet fordi Railsr i 2020 besluttet å kjøpe de britiske kundene fra konkursboet til den tyske fintech-skandalen Wirecard.

Tre måneder etterpå mistet også det Litauen-baserte datter-selskapet UAB Payrnet lisensen for å drive virksomhet i EU. Årsaken: Alvorlige, systematiske og gjentakende brudd på antihvitvaskingsreglene.

Hva er konsekvensen? 

Ifølge folk Sifted har snakket med, har disse tilfellene avslørt et fundamentalt problem i forretningsmodellen til «banking as a service»-selskapene - et problem som ikke var like enkelt å oppdage da investorpengene satt løst og rentene var lave.

På den ene siden velger fintech-selskaper å bruke BaaS-selskaper for å skalere raskere og onboarde nye kunder kjapt og enkelt. På den andre siden blir BaaS-selskapet sittende med skjegget i postkassa når tilsynsmyndighetene banker på døren og vil sjekke at compliance-arbeidet er på stell.

– Det er ikke lenger noe sammenheng mellom risiko og belønning i denne modellen. Jeg tviler faktisk på at BaaS-modellen vil overleve slik den ser ut idag, sier Alex Misfud, daglig leder i Weavr til Sifted.

Faktum er at dette ser ut til å kunne føre til den merkelige situasjonen «den enes død, den andres død».

Ifølge Sifted skal nemlig Modulrs tilsynstrøbbel har kommet som en konsekvens av at de ble det naturlige valget for kunde som valgt å forlate Railsr. Den kraftige kundeveksten førte til tilsynskontroll og midlertidig stopp i onboardingen.

Det er kanskje ikke overraskende at de europeiske investeringene i BaaS-selskaper har falt fra 3,3 milliarder euro i 2021 til bare 190 millioner i år.

Relaterte saker

→ (+) Tilsynsmyndighetene slår ned på BaaS-selskaper. Det er dårlig nytt for Europas fintech-selskaper (Sifted)
→ Fintechselskapet Modulr trykker på pauseknappen for onboarding av nye kunder (Sifted)
→ Forvirring, kostnader og compliance. Banking as a service og embedded banking går hver sin vei (Aite-Novarica Group/Clearbank)
→ Solaris tilbakeslag betyr trøbbel for den europeiske fintech-scenen (Forbes)
→ (+) Solaris sliter med å hente midler for å fullføre kjempekontrakt (Financial Times)