Norges Bank uenig med Finanstilsynets IRB-forslag

Finansdepartementet har bedt om høringssvar på Finanstilsynets høringsnotat om gjennomføring av forventede EØS-regler som svarer til CRR3 i norsk rett. 

Det kom mange reaksjoner fra bransjen da forslagene til tilsynet kom ut tidlig i sommer, der det spesielt var IRB-bankene som ikke forsto seg på forslagene. Heller ikke Finans Norge kan forstå forslagene fra tilsynet.

I Norges Banks svar ramser banken, signert ved sentralbanksjef Ida Wolden Bache og avdelingsdirektør Torbjørn Hægeland, opp de forskjellige forslagene til Finanstilsynet, og er enten enig, eller ikke har noen videre kommentar. 

Men det er ett punkt Norges Bank er uenige med Finanstilsynet på. Forslaget om å øke risikovektgulvene ved bruk av IRB-metoden på lån med pant i bolig- og næringseiendom fra henholdsvis 20 og 35 prosent, til 25 og 45 prosent.

– For å fremme god risikostyring, mener Norges Bank fortsatt at risikovektgulvene ikke bør være for høye. Etter vår vurdering, blant annet presentert i rapporten Finansiell stabilitet 2023-2 og 2024-1, har det ikke vært en vesentlig forhøyelse av makro- eller systemrisikoen siden 2022. Med CRR3 innføres det også et nytt risikovektgulv som sikrer at kapitalen ikke blir for lav i IRB-bankene. På denne bakgrunn anbefaler Norges Bank at gjennomsnittlige risikovekter etter IRB-metoden med pant i bolig eller næringseiendom videreføres på henholdsvis 20 og 35 prosent, skriver banken.

Finansdepartementet satte i 2022 risikovektene på 20 og 35 prosent.