FINSHIFT | ANALYSE

Ny minister – samme sparebankutfordring

Finansminister Vedum lovet en rask avklaring om fremtiden for norske sparebanker. De mange og sprikende høringssvarene på Sparebankutvalgets rapport gjør at man lurer på om finansminister Stoltenberg kan holde forgjengerens løfte?

Jens Stoltenberg fikk overrakt nøkkelkortet til Finansdepartementet av forrige finansminister, Trygve Slagsvold Vedum (Sp).
rygve Slagvold Vedum overrekker nøkkelkortet til Finansdepartementet til Jens Stoltenberg, som også får arve en rekke EU-relaterte saker som venter på avklaring.
Publisert

Dette er et oppdatert utdrag fra vårt nyhetsbrev, FinShift, som sendes ut hver onsdag.

Hva er saken? 

De siste ukene har høringssvarene til Sparebankutvalgets rapport om fremtiden til norske sparebanker kommet på rekke og rad.

Etter å ha sett på dem, kan man konstatere at det blir litt av en utfordring for Finansdepartementet å lage en proposisjon som gjør alle til lags.

Tungvekterne Norges Bank og Finanstilsynet stiller seg bak utvalgets konklusjoner.

Norges Bank støtter den foreslåtte «eierandelsmodellen» og at bankene selv skal kunne bestemme om de vil forbli en sparebank, men påpeker at omdanning til aksjebank vil gi en enklere struktur «som er kjent av alle aktører».

– Finanstilsynet mener det er særlig viktig å følge opp utvalgets forslag til regelverksendringer om sparebankenes kapitalstruktur, slik at egenkapitalbevisene tilfredsstiller kravene i regelverket, sa finanstilsynsdirektør Per Mathis Kongsrud, i en pressemelding.

Det er det langt fra alle som gjør. Finans Norge, Sparebankforeningen, Eika og Frendegruppen befinner seg på en helt annen banehalvdel. De har trukket i tvil selve grunnlaget for Sparebankutvalgets utredning, og ønsker nye runder og tydeligere avklaringer fra den europeiske banktilsynsmyndigheten (EBA).

– Vi synes det er kritikkverdig om Stortinget blir forelagt et lovforslag hvor man ikke vet premissene om hvorfor denne endringen er påkrevet, sa for eksempel Erik Johansen, direktør for bank og kapitalmarked i Finans Norge til BankShift.

Sparebankforeningens Therese Riiser mener til og med at det ikke er nødvendig å gjøre noen endringer. «Det er ingen grunn til å endre egenkapitalbeviset eller kapitalstrukturen til sparebankene. Vi mener fortsatt at dagens ordning er fullt ut i samsvar med EUs kapitalkravsregler,» uttalte Riiser i en pressmelding nylig.

I motsatt ende finner vi blant annet 20 sparebankstiftelser som har gått sammen og advarer mot nettopp en ny runde med EBA i et felles høringssvar.

«Vi mener utvalget har løst problemstillingen på en god måte som de argumenterer godt for», kommer det fram i høringssvaret fra sparebankstiftelsene til blant annet DNB og en rekke Sparebank 1-banker.

Riktignok er det en rekke andre stiftelser, som har sitt opphav og eierskap i banker med et annet syn, som har motsatt oppfatning av saken.

Så har vi LO, med drøyt én million medlemmer, som har eierinteresser i Sparebank 1 og tilbyr sine medlemmer gode betingelser gjennom alliansens banker. Hovedorganisasjonen går knallhardt ut i sitt høringssvar og advarer mot «irreversible endringer som vil ha potensielt store uheldige, langsiktige virkninger for bankstrukturen». LO hevder også at EBA «åpenbart har misforstått den norske sparebankmodellen».

Dette gjelder altså bare det som var Sparebankutvalgets hovedformål; om det norske egenkapitalbevisene var i tråd med EU-reglene eller ikke. Høsten og vinterens store stridstema – kundeutbyttet – har vi valgt å holde helt utenfor denne gangen.

Hvorfor er dette interessant? 

Sist gang sparebankenes virksomhet ble utredet var i 2009. Siden den gang har det skjedd en hel del innen bank og bankregulering, ikke minst i EU. I 2022 konkluderte Den europeiske banktilsynsmyndigheten (EBA) med at den norske egenkapitalbevisordningen ikke lenger var i tråd med EU kapitalkravsregelverk (CRR).

En utfordring har vært at EBA bare konkluderte med at kapitalstrukturen i norske sparebanker med egenkapitalbevis ikke var i tråd med CRR, uten å nærmere begrunne hvorfor.

Utvalgsleder professor Tore Bråthen har overfor BankShift fortalt at utvalget prøvde å få for en forklaring fra EBA om hvorfor norske regler ikke var i tråd med CRR, men at EBA ikke ønsket dialog med andre enn «national competent authorities», det vil si Finanstilsynet.

Dermed måtte Sparbankutvalget gjøre egne tolkninger basert på teksten i CRR. Den analysen kom frem til at kapitalstrukturen i norske sparebanker mest sannsynlig ikke er i tråd med regelverket.

Resultatet ble en ny «eierandelsmodell» som lander et sted mellom å la ting være som de er eller legge ned egenkapitalbevisordningen helt og tvinge frem en overgang til aksjebanker.

Hva er konsekvensen? 

Da Sparebankutvalgets rapport ble presentert på Sparebankdagene i Tromsø i november i fjor, varslet daværende finansminister Trygve Slagsvold Vedum behandling i løpet av våren og et lovforslag før sommeren.

Vedums løfte om fremdrift var uvanlig offensivt, med tanke på hvor lite som ellers ble utrettet når det gjaldt å imøtekomme EU-krav på hans vakt. Det store spørsmålet, som vi aldri får svar på, er om et Vedum-ledet departement fullt ut hadde kunnet akseptere Sparebanksutvalgets konklusjon som i så stor grad tar kravene til EBA til etterretning. Det høre ikke så veldig sannsynlig ut.

Men Vedum har, som kjent, forlatt regjeringen og blitt erstattet med norsk politikks egen «supermann», Jens Stoltenberg. Kan han klare å holde Vedums løfte om et lovforslag før sommeren?

Det nok ikke umulig, men den betydelig mer EU-vennlige Stoltenberg vil uansett måtte forholde seg til de samme sprikende og uforenlige høringssvarene som den mer EU-skeptiske Vedum hadde måttet gjøre.

– Det er nå behov for at Finansdepartementet går i dialog med EU-myndighetene for å foreta nødvendige avklaringer. Etter vår forståelse oppfyller norske egenkapitalbevis alle relevante EU-krav, og dette burde være utgangspunktet for norske myndigheters oppfølgende dialog med EBA, sier Kari Olrud Moen, administrerende direktør i Finans Norge i en pressemelding.

Samtidig er utvalgsleder Tore Bråthen sikker i sin sak: endringer må til for å etterleve de europeiske kravene. Han advarer også om at å «ta opp kampen» med EBA. Skulle det ende med en rettsprosess for å avklare hvem som har tolket CRR riktig, kan det fort ta 3-5 år før et svar foreligger.

Litt satt på spissen kan man si at dette viser at norsk banknæring her har sin egen lille «strømkrise», som til syvende og sist handler om i hvilken grad norske regler skal harmoniseres med EU-regler.

Å gjøre alle fornøyde i denne saken vil bli krevende, til og med for en tidligere Nato-sjef med Trump-erfaring.

Relaterte saker

→ (+) Norges Bank ønsker flere aksjebanker velkommen og vil fjerne kundeutbytte
→ (+) En rekke eiere advarer mot omkamp med EBA: «Kan ha store negative konsekvenser»
→ (+) Sparebankutvalget får tilnærmet full støtte fra Finanstilsynet
→ (+) Anklager myndighetene for abdikasjon overfor EBA: – Det ville ikke skjedd andre steder
→ (+) Krever ny runde med EBA før det konkluderes om egenkapitalbeviset
→ (+) Sparebankforeningen: – Ingen grunn til å endre egenkapitalbeviset eller kapitalstrukturen til sparebankene
→ (+) Maner til fremdrift tross regjeringskrise: – Helt uansvarlig å la denne saken ligge åpen lenge
→ (+) Eika uenig med Sparebankutvalget: – Endring for endringens skyld uten gevinst gir bare kostnader
→ (+) Advarer mot å trosse EBA: – Ingen snakker om konsekvensene for banksektoren
→ (Innlegg) En debatt om sparebankenes fremtid bør være uten falske premisser

Likte du denne saken. Abonner på nyhetsbrevet FinShift, så får du den rett i epostkassa hver onsdag.