SPALTE
«Ny retning for europeisk finansregulering etter valget i EU?»
Ordskiftet i EU er nå preget av bekymring og vilje for å styrke konkurransekraften, skriver Inger-Johanne A. Rygh i DNB i denne spalten.
Direktør for myndighets- og samfunnskontakt i EU for DNB.
Dette er en månedlig spalte fra direktør for myndighets- og samfunnskontakt i EU i DNB, Inger-Johanne A. Rygh.
En ny politisk ledelse tar plass i EU. Politikerne i Europaparlamentet har fordelt roller i komiteer, Ursula von der Leyen er gjenvalgt som president for Europakommisjonen og forhandlingene om medlemslandenes nye kommisærer («ministre») er i gang. Ny politikk er i støpeskjeen.
Valget i EU har i noe grad kommet i skyggen av andre nasjonale valg i 2024, først og fremst USA. For alle som driver næringsvirksomhet i Europa, vil likevel de nye felleseuropeiske politikernes retningsvalg være avgjørende for evnen til å drive næring i Europa fremover. For finansnæringen, som siden finanskrisen 2008 er blitt en av EUs tyngst regulerte næringer, blir den nye politikken ekstra viktig. Finansnæringen er ikke bare en egen verdiskapende næring, men også en sentral tilrettelegger for innovasjon og vekst i resten av økonomien. Valgene som tas for finansmarkedet påvirker dermed ikke bare finansnæringen selv, men også evnen finansmarkedet har til å kanalisere finansiering til andre deler av økonomien.
Trendskifte
Europeiske politikere stiller nå spørsmålet «hva skal til for å gjøre det mer attraktivt å investere i Europa og hvordan skal europeisk konkurransekraft styrkes». Denne nye bevisstheten er et resultat av to markante trendskifter som preget 2024-valget.
1. Siden valget i 2019 er geopolitikken endret. Global frihandel er erstattet av mer regionalisering og proteksjonisme, sikre verdikjeder for forsyning av nødvendig råvare er ikke lenger en selvfølge og krig i Ukraina har ført forsvar og sikkerhet til toppen av politiske prioriteringslister.
2. Den andre store trenden ligger i økonomiske indikatorer som i stadig tydeligere grad viser at europeisk vekstevne og konkurransekraft svekkes målt mot USA og Asia. Det skjer i en tid hvor gjelden og budsjettunderskuddene i mange av EUs medlemsland er rekordhøy, inflasjon har medført trangere kår for den enkelte, og det er lite offentlig handlingsrom i mange europeiske land. Samtidig utestår store investeringer for å gjennomføre nødvendig grønn og digital omstilling i Europa.
Ser til Sverige
I forkant av valget var det bestilt flere utredninger om hvordan disse store spørsmålene kan løses. Konklusjonen på tvers av rapportene er klar. Europeiske selskapers innovasjon- og vekstevne stagnerer, Europa må øke digitaliseringstakten, det grønne skiftet kan ikke miste fart, men må justeres for ikke å miste velgerstøtte. Forsvar og sikkerhet må prioriteres opp. Ikke minst er finansnæringen og privat kapitals rolle som blodpumpe for resten av økonomien trukket frem. Europeisk finans- og kapitalmarked må styrkes.
Det europeiske politiske ordskiftet er nå tydelig preget av bekymring for og høyere vilje til å gjennomføre tiltak for å styrke europeisk konkurransekraft.
I det ligger også et uttalt ønske om et større privat kapitalmarked og en sterkere europeisk finansnæring. «Look to Sweden» er blitt et begrep i Brussel, fordi Sverige over det siste tiåret har klart å utvikle en parallell næringspolitikk for finansmarkedet og industriene, slik at de to går hånd i hånd.
I EU er det varslet en egen kommisær for forenklinger og konkurransedyktighet. Det kan gi grunnlag for en rebalansering av hensynene som EUs finansmarkedsregelverk bygger på. De siste 15 årene har finansiell stabilitet dominert. I en rebalansering må hensynet til finansiell stabilitet, regelverkskostnad og finansnæringens vekstgenererende evne trolig i større grad sidestilles. Kanskje leder det til revisjoner som for første gang på 15 år tar ned den totale regelverksbyrden for finansnæringen.
