FINSHIFT
Skal det endelig løsne for PSD2-pionerene?
ZTL og Neonomics har begge brukt store beløp på å bygge virksomheten. Blir 2024 året da inntektene også begynner å komme?
Dette er et utdrag fra vårt nyhetsbrev, FinShift, som sendes ut hver onsdag.
Hva er saken?
ZTL Payment Solutions lanserer en egen portal som gjør det mulig for norske småbedrifter å droppe sin faste bank når en regning til utlandet skal betales. Det kan gi betydelige besparelser i valutakostnader.
– Vi koster ingenting for småbedriftene. Vi har ingen månedsavgifter, brukeravgifter eller transaksjonsavgifter. Bedriften får en realtidsvekslingskurs, som er 100 prosent gebyrfri, forteller ZTL-gründer og daglig leder Andreas Bjerke.
Målet er å gå løs på bankenes «hemmelige» cash-ku.
– Valutaveksling er et kjerneprodukt som de store bankene ikke har noe særlig lyst til å snakke høyt om. Det er et av de mest profitable områdene for bankene og noe som gir dem milliardinntekter hvert år, sier Bjerke.
Hvorfor er dette interessant?
ZTL var det tredje norske selskapet som fikk en såkalt PSD2-lisens for betalingsinitiering og uthenting av kontoinformasjon - etter Neonomics og Vipps.
Da norske fintech-selskaper for tre år siden gikk til frontalangrep på norske banker for å somle med å få på plass API-ene som skulle bidra til open banking-revolusjonen, var Bjerke og Neonomics’ Christoffer Andvig to av frontfigurene ved siden av Hordes Alf Gunnar Andersen.
Nå, tre år senere, forteller Bjerke om feilfrie uker med bankkommunikasjon og «en fundamental endring av verdikjeder der gamle tjenester blir levert på en ny måte».
– Det har kostet blod, svette og tårer, og fryktelig mye penger, men nå er vi ved det punktet der den stille revolusjonen er i ferd med å ta av, sa Bjerke til Shifter tidligere i høst.
Nettopp de betydelige kostnadene i oppbyggingsfasen er noe som gjør at ZTL, men også Neonomics stikker seg ut blant norske fintech-selskaper.
Siden oppstarten i 2018 og frem til utgangen av 2022, har ZTL hatt inntekter på 90.000 kr og kostnader på 90 millioner.
For Neonomics er de samlede inntektene på 11,5 millioner kroner, mens kostnadene er på 150 millioner kroner.
Hva er konsekvensen?
Utover små inntekter og store kostnader, finnes det ytterligere en ting som ZTL og Neonomics har til felles. Ressurssterke “family office”-investorer utstyrt med stor tålmodighet og tro på at selskapet skal lykkes. Men selv ikke de har bunnløse lommer.
2024 blir nok året det er opp til bevis for de to norske PSD2-pionerene. Er virkeligheten slik Andreas Bjerke ser den?
– PSD2 begynner faktisk å fungere. Til og med bankene har endelig skjønt at det har en verdi, nå som de ser at trafikken begynner å komme over API-ene.
Om det utsagnet holder vann, kan neste år bli ganske så hyggelig for både ZTL og Neonomics.
→ (+)Vil bli valutavekslingens Robin Hood – utfordrer en av bankenes mest lukrative businesser
→ (+) ZTL-sjefens PSD2-kritikk har stilnet: – Det er nå løftet kommer
→ (+) Har tapt 150 millioner siden starten – men investorene stiller fortsatt opp med nye penger
