Snart kan fintech-Norges paradegren være borte

Dette er et oppdatert utdrag fra vårt nyhetsbrev, FinShift, som sendes ut hver onsdag.

Hva er saken? 

De norske nisjebankene blir stadig færre og snart kan de være helt borte.

I forrige uke kom det nye signaler fra Instabanks Robert Berg. Blant de gjenværende forbrukerrettede nisjebankene, er han den sjefen som hittil har vist minst interesse for å forlate Norge.

– Vi som bank kan ikke sitte og se på over tid at forskjellene er så store som nå uten å ta hensyn til det i våre fremtidsplaner. Vi har et ansvar overfor bankens soliditet og lønnsomhet, og for at aksjonærene får en tilstrekkelig god avkastning på sine sparemidler, sa Berg til E24.

Kollega Øyvind Oanes i Morrow Bank har mer eller mindre innrømmet at fremtiden for banken ligger utenfor Norge. Etter å ha lagt frem resultatet for andre kvartal, fortalte han BankShift:

– Når 75 prosent av eksponeringen vår er utenfor Norge, er det klart at det betyr noe. Etter at Bank Norwegian forsvant og Lea nå er på vei å flytte, er det ikke så mye igjen av nisjebanksegmentet i Norge.

Lea Bank, som altså allerede er i gang med flyttingen til Sverige, fikk i forrige uke et godt bevis på hvorfor det ga mening å forlate Norge.

Da ble det kjent at det Malta-registrerte fintech-selskapet Multitude Bank hadde kjøpt 9,9 prosent av Lea Bank direkte, og ytterligere 8,7 prosent som krever godkjennelse fra tilsynsmyndighetene i Norge og Sverige. For eierandelen på 18,6 prosent betaler Multitude Bank cirka 15 millioner euro, rundt 177 millioner kroner og blir største aksjonær i Lea.

– Dette hadde ikke skjedd hvis ikke vi var på vei over til Sverige, sa Lea-sjef Oddbjørn Berentsen til E24.

Hvorfor er dette interessant? 

Digitalbankene er jo den egentlige fintech-suksessen i Norge.

I de årlige statusrapportene om norsk fintech fra Finansforbundet og Ontogeny Group, har digitalbankenes andel av omsetning og overskudd vært så mye større, at de har blitt omtalt og så utelukket for at gjennomgåelsen av andre segmentene innen fintech skal bli meningsfull.

I fjorårets rapport kom det frem at 7 prosent av de norske fintech-selskapene var digitalbanker, men at disse stod for 48 prosent av det totale omsetningen.

Rapporten påpekte også at digitalbankene siden 2017 hadde bidratt med et samlet overskudd på 28,9 milliarder kroner, mens det akkumulerte underskuddet for resten av fintech-næringen var på 3,8 milliarder.

Dette var unntatt gruppen Enterprise Financial Software som hadde et akkumulert overskudd på 250 millioner kroner, først og fremst takket være gevinstmaskinen Fiken.

Rapporten kunne også vise at gjennom å ekskludere Bank Norwegian, som ble kjøpt av svenske Noba i 2021, ga en nedgang i omsetningen for hele fintech-næringen på nesten 30 prosent fra 2021 til 2022.

Avtroppende Finance Innovation-sjef og nygammel bankdirektør, Bent Gjendem, er en av dem som har tatt til orde for at digitalbanker burde ha fått mer kred for sitt bidrag til norsk fintech, og at disse bankene nettopp kunne ledestjerner i en norsk satsing på fintech.

«Jeg mener fintech burde vært et mye større satsningsområde for Norge enn det er i dag. Vi har alle forutsetninger for å ta en tydelig posisjon i dette markedet, men det krever at vi setter en tydelig retning og satser politisk på fintech som en fremtidig eksport- og vekstnæring. Det at Bank Norwegian nylig ble solgt til Sverige mener jeg er synd, og et steg i feil retning, ettersom verdifull kompetanse nå forsvinner ut av landet», skrev Gjendem i et debattinnlegg i Shifter for drøyt et år siden.

Dessverre ser ikke ut til at myndigheter og politikere er like interessert i å legge til rette for en slik satsing.

Den røde tråden i nesten all kritikk fra nisjebankene er at norske særregler på alt fra kapitalkrav til eierskap gjør at man ikke kan konkurrere på like vilkår med banker fra EU-land, først og fremst Sverige.

Robert Berg i Instabank anslår at bankens egenkapitalavkastning kunne ha vært rundt seks prosentpoeng høyere om den hadde vært basert i Sverige eller Finland.

– Eiere og aksjonærer er ikke noe annerledes enn andre folk. De velger den banken som gir høyest avkastning, om det er bankkonto eller avkastning på egenkapitalen, sa Berg i E24.

Hva er konsekvensen? 

I 2018 ble Ya Bank kjøpt av svenske Resurs Bank, i 2022 gikk altså Bank Norwegian samme vei, og i fjor var turen kommet til Bank 2. Kjøper da var svenske Bluestep.

Lea Bank flytter altså ved årsskiftet og det vil overraske lite om Morrow og Instabank i løpet av neste år også velger seg et nytt hjemland. Om det skjer gjennom konsesjonssøknad, oppkjøp eller å bli kjøpt opp, blir spennende å se.

Det som gjenstår av norsk digitalbanknæring er i så fall bedriftsbankene Aprila og Nordic Corporate Bank. Heller ikke der i gården er de tilfreds over situasjonen.

– Vi har blitt kontaktet av over 50 internasjonale fond, som har vist interesse for å hjelpe oss ut i Europa, men det har endt med nei før vi engang har kommet til due diligence-prosessen, sa Aprila-gründer Per Christian Goller, da han skulle forklare hvorfor en ekspansjon til utlandet i praksis var umulig for banken.

Erling Astrup i gründer og daglig leder Nordic Corporate Bank har beskrevet utfordringen med norske kapitalkravsregler på følgende måte:

– Det norske embetsverket synes det er bra med mye kapital i norske banker, da blir det et solid system. Det er ikke noe feil i det, men de ser alt som en helhet. Det blir litt som at du har hodet i ovnen og føttene i fryseren og måler temperaturen til 37 grader på magen.

Det skulle ikke komme som en overraskelse om også Aprila og NCB etter hvert kommer til konklusjonen om at fremtiden ligger et annet sted.

Så hvor står norsk finansnæring da? Ganske så langt fra det sted som regjeringen lovet i Hurdalsplattformen: «Vi vil legge vekt på at reguleringen av norsk banksektor ikke skal påføre mindre banker unødig strenge regulatoriske krav. Det er viktig å sikre likeverdige konkurransevilkår mellom små og store banker og mellom norske og utenlandske banker.»

Et EU-fiendtlig Finansdepartement og et konservativt Finanstilsyn ser ut til å være en særdeles dårlig kombinasjon for å forhindre en norsk bank-eksodus.

Robert Berg mener at det eneste norske myndigheter oppnår med dagens praksis er at Finanstilsynet får færre færre selskaper å føre tilsyn med.

– Alt annet er negativt for det norske samfunnet; inntekter, arbeidsplasser og tilgang på kapital for norske små og mellomstore bedrifter, sier Instabank-sjefen til E24.

Relaterte saker

→ Bank vurderer utflagging: – Kan ikke sitte og se på at forskjellene er så store (E24)
→ (+) Norsk bank får ny storeier: – Hadde ikke skjedd hvis ikke vi var på vei til Sverige (E24)
→ (+) Norge alt mindre viktig for Morrow Bank
→ (+) Aprila har avvist over 50 internasjonale fond på grunn av norske særkrav
→ (+) Nisjebanker mener norske særregler gjør det umulig å konkurrere på like vilkår
→ Unødvendig svartmaling av norsk fintech – bransjen er fortsatt ung

Likte du denne saken. Abonner på nyhetsbrevet FinShift, så får du den rett i epostkassa hver onsdag.