Spennende tiltak mot svindel

Dette er et oppdatert utdrag fra vårt nyhetsbrev, FinShift, som sendes ut hver onsdag.

Hva er saken? 

Denne uken la bransjeorganisasjonen for svenske banker, Bankföreningen, frem en omfattende pakke med tiltak som skal bidra til å dempe den stadig voksende svindelbølgen som rammer både svenske og norske bankkunder.

Bankene har samarbeidet tett med svensk politi om flere av punktene.

► Bankene ønsker innføre en tidsforsinkelse på noen betalinger, på samme måte som man har beløpsgrenser i dag.

► Kunden skal også kunne tilbys ekstra kontroll ved betalinger, for eksempel ved å motta en melding om transaksjonen eller ved at den må godkjennes av en tredjepart som kunden har valgt.

► Blokkere svindlere og «målvakter» (personer som synes utad når de kriminelle vil skjule hvem de er, for eksempel gjennom å la sin bankkonto bli brukt for hvitvasking) fra bruk av BankID og Swish.

► Få på plass et digitalt meldingssystem av bedragerier til politiet. Målet er at det skal gjøre det mulig for bankene å dele informasjon om «målvaktene» og på den måten bygge opp et register over disse.

► Det sistnevnte er et eksempel på et av flere forslag Bankforeningen har lagt frem som går ut på at det skal bli enklere for banker og myndigheter å dele informasjon som kan bidra til å stoppe bedragerier.

► Å gjøre det mulig å forhindre at bedragere fra å bruke bankenes telefonnummer ved svindel, såkalt «spoofing».

Hvorfor er dette interessant? 

Utover de personlige tragediene som oppstår når folk, ofte eldre, blir svindlet for sparepengene sine, er dette noe som koster samfunnet og bankene stadig større beløp.

Da Finanstilsynet la frem sin årlige ROS-rapport i forrige uke, var et av hovedpunktene den betydelige økningen i samlede tap på grunn av svindel. Norske banker opplevde et samlet tap på 928 millioner kroner i 2023. Det var økning med 51 prosent sammenlignet med året før.

Tendensen er den samme i Sverige. Et vendepunkt i nabolandet kom i februar i år da Sveriges Televisions graveprogram «Uppdrag Granskning» detaljert viste hvordan svindelgjenger gjennomførte såkalt «sikker konto»-svindel mot svenske pensjonister

– Dette er raske penger. Det er i prinsippet en minibank for dem. Ser vi på antallet fullførte svindler, har vi mellom 500 og 700 i måneden, sa en svensk politimann i reportasjen, som FinShift omtalte allerede samme uke det ble sendt.

Programmet førte til at statsminister Ulf Kristersson raskt kalte banksjefene for de seks største bankene inn på teppet og ville se resultater.

Det har resultert i den tiltakslisten over.

Hva er konsekvensen? 

FinShift mente det mest interessante innspillet i programmet, om hvordan man kan bekjempe svindelbølgen, kom fra en dame som jobbet i Singapores innenriksministerium.

Hun fortalte om tettere samarbeid mellom myndigheter og banker, med mål om å innføre friksjon i systemet.

– Jeg mener at denne besettelsen med at alt skal være så enkelt må gi vei. Noen ekstra klikk og kanskje en ekstra identifisering for å gjennomføre en transaksjon, er ikke nødvendigvis så ille sammenlignet med å risikere å tape alle sine sparepenger, sa Li Sa Ng i innslaget.

Det kan virke som om svenske banker ble like interessert i de funderingene som FinShift.

Tidsforsinkelser, betalingsgodkjenning av en tredjepart og digitale meldingssystem for å si fra om bedragerier på listen over, høres nesten ut som der var tatt direkte fra oppskriften til Singapore.

Relaterte saker

→ Slik skal svenske banker stoppe svindelbølgen
→ «Kan presse tilbake kriminaliteten» (Dagens Nyheter)
→ (Pressemelding) Bankene styrker kundebeskyttelsen mot bedragerier ytterligere (Svenska Bankforeningen)
→ Norske banker ble svindlet for nesten én milliard i fjor (Dagens Næringsliv)
→ (FinShift) Har betalinger blitt for friksjonsfrie?
→ (Debatt) Norske bankkunder tar store deler av svindeltapene (Dagens Næringsliv)