Systemkritisk tvistesak ingen vil tape

Dette er et utdrag fra vårt nyhetsbrev, FinShift, som sendes ut hver onsdag.

Hva er saken? 

Sparebank 1 Utvikling og leverandøren av kjernebanksystemer, Tietoevry, har de siste ukene barket sammen i Oslo tingrett.

Formelt sett har Sparebank 1 Utvikling saksøkt Tietoevry, fordi de nekter å betale en ny høyere pris, cirka 240 millioner kroner i året, som Tietoevry ønsker for tjenestene de leverer.

Stridens kjerne ligger i tolkningen av en forliksavtale som ble inngått i 2021, etter at Tietoevry ikke hadde klart å levere et nytt kjernebanksystem til bankalliansen etter planen. Systemet er nå estimert å bli levert til utgangen av 2025.

Sparebank 1 Utvikling mener forliket kun handler om en kompensasjon for forsinket levering av nytt kjernebanksystem.

Tietoevry mener derimot at forliket endrer den opprinnelige leveranseavtalen av kjernebanksystemet fra 2016, slik at selskapet nå har rett til å øke prisene på tjenestene som leveres.

I forliket var det også et punkt om at partene skulle lage en ny avtale høsten 2022, fordi avtalen fra 2016 egentlig skulle løpe ut ved utgangen av året. Det var imidlertid også en opsjon på å forlenge avtalen frem til 2029, med mulighet for utsettelse tilsvarende forsinkelsen på kjernebanksystemet.

Noen ny avtale ble det aldri. Sparebank 1 mener derfor avtalen fra 2016 fortsatt gjelder, fordi man har tatt i bruk opsjonsavtalen. Tietoevry på sin side mener at det innebar at de sto fritt til å endre prisene på noen av tjenestene og at Sparebank 1 Utvikling i praksis opererer uten lisens på sitt kjernebanksystem.

Dette skal ha ført til at Tietoevry truet med å stoppe leveransen av tjenestene. Noe som ikke virker til å ha stresset Sparebank 1 Utvikling fryktelig mye.

– Vi opplever Tietoevry som en ansvarlig leverandør av kritiske systemer for norske banker, og vår vurdering er at det ikke er fare for det. Hadde vi vurdert dette annerledes, kunne vi avverget dette ved å betale fakturaen, sa Sparebank 1 Utviklings Øyvind Aass til BankShift etter den første dagen i retten.

For å komplisere saken ytterligere, argumenterer Tietoevry i tillegg for at prisreguleringsmekanismen i hovedavtalen, som ble signert helt tilbake i 2007, åpner for endringer i pris dersom det er vesentlige endringer i forholdene. Ifølge Tietoevry har kostnadene deres gått opp som følge av ytre årsaker, som pandemi, krig i Ukraina, inflasjon og svekket krone.

Sparebank 1 mener at eventuelle endringer i vederlaget må ta utgangspunkt i avtalens bestemmelser, og at det er vanskeliggjort av at Tietoevry hevder Sparebank 1 ikke har en avtale.

Hvorfor er dette interessant? 

Det er ikke hver dag to så tunge aktører i bankbransjen møtes i retten. Og når en domstol skal overbevises, betyr det fort at disse aktørene må fortelle åpent om ting de ellers ønsker å si minst mulig om.

Derfor har det seg slik at Tietoevry i sin argumentasjon ikke bare anfører makroøkonomiske forhold som årsak til økte kostnader, men også det faktum at den stadig voksende API-økonomien faktisk også påvirker bunnlinjen. I dag brukes API-kall til det meste: når man logger inn i mobilbanken, betaler en regning, sjekker saldo, eller vippser penger til noen.

Ifølge Tietoevry koster hvert API-kall i snitt 1,9 øre. Da avtalen ble inngått i 2016 håndterte Tietoevry 2,4 milliarder API-kall fra Sparebank 1. I dag er tallet oppe i 9,7 milliarder.

Tietoevry peker direkte på de siste årenes sterke transaksjonsvekst for Vipps som en del av kostnadsøkningene.

– Utviklingen har vært eksplosiv siden 2020. Det er også verdt å legge merke til at den eksplosjonen skjer samtidig som Vipps for alvor vokser. Siden 2020 har API kall økt med om lag 147 prosent og det kommer med en kostnad som Tietoevry må bære, sa Tietoevry-advokat Andreas Johansen på dag to retten.

Hvem ante at Vipps’ vekst kunne ha slike konsekvenser?

I avtalen fra 2016 var partene enige om at deler av de eksisterende stormaskinprosessene kunne flyttes til andre land i Europa. Men bare to år senere sa Sparebank 1 Utvikling nei da Tietoevry ville bruke et datasenter i Ungarn.

I avtalen er det også et punkt som sier at bankalliansen skal ha den laveste prisen blant alle bankkundene til kjernebankleverandøren. Ifølge Tietoevry betaler Sparebank-bankene 196 kroner per kunde. Den banken som har nest lavest pris betaler 392 kroner per kunde, og snittet for bankene hos Tietoevry er 558 kroner per kunde.

Det mener Tietoevry er urimelig lavt. Man skal nok ikke se bort fra at et par andre Tietoevry-kunder, som har fulgt med på rettsprosessen, kan tenke i de samme banene.

Hva er konsekvensen? 

Det spørs om vi får det endelige svaret når Oslo tingrett avsier sin dom. Det er ikke helt lett å se at noen av partene vil akseptere en dom som går i den andres favør.

Samtidig er det to parter som på mange måter er avhengige av hverandre. Det beste ville nok vært et oppgjør begge kan leve med.

Et kjernebanksystem kan ikke bare erstattes over natten. Det viser jo ikke minst denne saken, så Sparebank 1 Utvikling kan ikke bare gi slipp. Alternativene er heller ikke mange. Danske SDC, som er hovedkonkurrentene til Tietoevry, utvikling av et eget system, eller satse på utfordreren fra Bergen, Stacc, er vel de alternativer som FinShift kommer på i farta. Men alle alternativene vil uansett ta tid.

Selv om Tietoevry-konsernet er et veldig lønnsomt, er ikke årlige inntekter rundt en halv milliard kroner i året fra én kunde noe som man bare gir fra seg. I 2022 betalte Sparebank1-alliansen 440 millioner kroner pluss engangskostnader. I år har Tietoevry fakturert 240 millioner ekstra, som Sparebank 1 altså ikke går med på.

Tietoevry mener riktignok at de risikerer å tape 1,4 milliarder kroner frem til 2029, hvis de må overholde avtalen slik opsjonen stipulerer. Det utregningen baserer seg på, er en eksponentiell vekst i kostnadene, slik at de største tapene kommer i sluttet av perioden.

På rettssakens siste dag valgte den andre Tietoevry-advokaten, Halvor Manshus, å spørre seg hvorfor Sparebank 1 Utvikling har agert som de har gjort. Hans eget svar var at alliansebankene bak Sparebank 1 Utvikling har presset på for å holde kostnadene nede.

Det er godt mulig at han har et poeng der. Men det er også lett å se at Tietoevrys konsernledelse i Helsinki ikke er superhappy med en avtale som har vesentlig lavere marginer enn andre og eventuelt kan føre til tap i årene som kommer.

Kanskje det til slutt kan settes strek med et nytt forlik. Det virker jo ikke helt urimelig med noen kostnadsjusteringer i en avtale som opprinnelig ble inngått i 2007. På den andre siden bør det ha en pris ikke å ha levert et kjernebanksystem to år etter det første forliket om forsinkelser ble avtalt.

Relaterte saker:

→ (+) Mener alliansebankene legger stort press på Sparebank 1 Utvikling
→ (+) Beskylder Tietoevry for å gamble med underleverandørene
→ (+) Tietoevry truet med å stoppe tjenestene til Sparebank 1 – nå møtes de i retten
→ (+) Tietoevry kan tape 1,4 milliarder kroner på Sparebank 1-avtale