Tilsynet sa nei - men striden er ikke nødvendigvis over

Dette er et oppdatert utdrag fra vårt nyhetsbrev, FinShift, som sendes ut hver onsdag.

Hva er saken? 

Torsdag forrige uke satte Finanstilsynet en foreløpig strek over striden om bruken av kombinerte betalingskort, altså debetkort med både BankAxept og Visa som betalingsalternativ.

Ikke uventet gjorde tilsynet den samme tolkningen av EU-forordningen Interchange Fee Regulation (IFR) som den danske Konkurrence- og Forbrugerstyrelsen kom frem til før sommeren.

Det betyr at dagens praksis der butikken først velger om BankAxept eller Visa skal være foretrukket valg i betalingsterminalen og at kortholder deretter har en mulighet til å overprøve det valget, er helt i tråd med IFR-regelverket.

Årsaken til at myndighetene har vært nødt til å komme med en oppdatert tolkning av IFR, beror på at Visa har prøvd å innføre nye krav for norske og danske banker som utsteder kombikortene. I en hverdag der stadig flere kort blir lagt inn i mobile lommebøker, ønsket Visa at bankene måtte legge til rette for at kundene skulle velge mellom Visa og BankAxept i den mobile lommeboken, før butikkens betalingsterminal fikk mulighet til å gjøre et valg.

Det har det nå blitt satt en stopper for. Finanstilsynet slår fast at «IFR gir norske banker rett til å utstede kombinerte betalingskort, og det er ikke tillatt å innføre krav som innskrenker denne retten eller som medfører at kortet mister egenskapene som et kombinert kort».

Tilsynet påpeker også at «IFR gjelder for digitale kort på lik linje med fysiske kort» samt at «det bryter med IFR å innføre krav som medfører at butikkene mister sin reelle mulighet til å foretrekke et betalingsnettverk».

Dermed har myndighetene både i Danmark og Norge helt og holdent gått med på de nasjonale nettverkenes tolkning av IFR-regelverket, mens kortgiganten Visa blir stående igjen som den tapende parten.

– Med denne avgjørelsen får ikke Visa hindret bankene i å legge BankAxept inn i digitale lommebøker. Dermed kan BankAxept fortsette å være en solid og konkurransedyktig aktør i det norske betalingsmarkedet, også når kundene betaler med mobilen. Når stadig flere av betalingene skjer med betalingskort i digitale lommebøker, er det helt avgjørende at BankAxept er med og konkurrerer, sier Øyvind Brekke, adminstrerende direktør i BankID BankAxept.

Hva Visa synes om beskjeden fra Finanstilsynet er ikke kjent. Selskapet har ikke besvart mediehenvendelser etter at tolkningen ble publisert. Men det er trolig at kortgiganten skjønte at den ikke ville vinne fram med sine krav allerede etter den danske uttalelsen.

I en debatt med Øyvind Brekke på Arendalsuka i august sa Visas Norge-sjef Bente Josefsen følgende: «I IFR-reglementet så står det helt tydelig at det er kortholder som skal ha siste valg. Det står ikke hvilken rekkefølge. Vi tolket regelverket, for å sikre kundereisen for våre kortholdere, at man kan legge siste valg i appen. … der har vi blitt overstyrt av forbruker- og konkurransestyrelsen i Danmark. Og det tar vi selvsagt til etterretning.»

Hvorfor er dette interessant? 

Noe av det mest fascinerende med denne striden er at den på mange måter har vært et klassisk «chicken race».

Begge sider har brukt den samme EU-forordningen som utgangspunkt for å hevde at man har rett, men siden en bestemt rekkefølge ikke gjerne kan være variabel i ett regelverk, måtte noen tape. Det ble Visa denne gangen.

At BankAxept frem til nå har manglet løsninger for netthandel og mobile lommebøker, har gjort at det nasjonale kortnettverket har tapt markedsandeler i høyt tempo de siste årene. Tall fra Norges Bank-rapporten «Kunderetta betalingsformidling 2023» viser at BankAxept sto for 53 prosent av de drøyt tre milliarder korttransaksjoner som ble gjennomført i fjor. I 2020 var den andelen 66 prosent.

Det er ikke vanskelig å skjønne at Visa har ønsket å verne om det overtaket selskapet har fått på nettbetalinger og også den sakte, men sikkert økende andelen av betalinger med mobil eller klokke i fysiske butikker.

Det er litt vanskeligere å skjønne hvorfor Visa valgte en form for «bølletaktikk» overfor bankene, gjennom å innføre regelendringer bankene i praksis ikke kunne ha levert på uten å samtidig har tatt knekken på hele kombikortsordningen. Når man leser Finanstilsynets presiseringer av hvordan regelverket skal tolkes, er det ikke helt enkelt å skjønne hvordan Visa trodde at det forsøket skulle lykkes.

Hva er konsekvensen? 

Finanstilsynets uttalelse gjør at BankAxept i fred og ro kan utvide basen av norske banker som utsteder kombikort som kan brukes i Apple Pay. De første kom jo som kjent på plass i mai i år, med Spareskillingbanken som den aller første.

Selskapet kan også jobbe videre med å få rulle ut BankAxept eBetaling, netthandelsløsningen som brukes for betalinger som går via internett med godkjente lommebøker og apper, og ikke via betalingsterminalen. DNB, Sparebank 1-bankene, Eika Gruppen og Obos-banken sto bak løsningen da den ble lansert i august.

Om det er nok for at BankAxept skal kunne øke markedsandelen på korttransaksjoner gjenstår står å se. Det er fullt mulig, men vil nok ikke bli en enkel oppgave.

Hva så med Visa? Vil de bare stille og rolig akseptere Finanstilsynets konklusjon og gå videre? Neppe, tror FinShift.

Det finnes nemlig et punkt i regelverket der Visa har en god sak. Det handler om den gule knappen, det vil si muligheten for kunden å overprøve butikkens valg av betalingsnettverk i en fysisk betalingsterminal.

Den løsningen har åpenbare svakheter, slår tilsynet fast: «Løsningen er i liten grad kommunisert til kortholdere (betalere), og er tilnærmet ukjent. Ved utprøving av løsningen har det i flere tilfeller ikke vært mulig å endre varemerke og personalet til handelsstedene har ikke kunnet veilede. I sum fremstår løsningen derfor som lite anvendelig i sin nåværende form», skriver tilsynet og konkluderer med at det er «grunn til å stille spørsmål ved om betalere hindres i å tilsidesette betalingsmottakerens prioriterte valg».

Til og med BankAxept innrømmer at løsningen ikke er god nok.

– Vi er enige i at det bør være bedre informasjon om forbrukernes mulighet til å overstyre butikkens betalingsvalg. Det har vi tydelig formidlet til terminalleverandørene at de må få på plass, sa Anders Lande, leder for politikk og samfunn i BankID BankAxept til BankShift i forrige uke.

Da Visa-sjefen for Norden og Baltikum, Philip Konopik, lot seg intervjue i BankShift i vår, var dette et av punktene han pekte på som problematisk.

– Våre tall viser at det i Norge var under 14 prosent av alle betalingsterminaler som var satt opp slik at det var mulig for kunden å gjøre et transparent valg.

Hadde Visa presset hardere på det punktet fra begynnelsen, er det godt mulig at selskapet ville ha lyktes bedre. Det er mye som taler for at vi ikke har hørt det siste om den gule knappen.

Relaterte saker

→ (+) Finanstilsynet avviser Visa-krav
→ (+) Dansk veiledning til hjelp for BankAxept
→ (FinShift) «Kampen om kombikortene» satt på vent
→ (+) Danske myndigheter avvisende til Visas bank-krav – nå venter aktørene på det norske Finanstilsynet 
→ (+) Med Trumf Pay åpnes nye betalings­veier der Visa ikke får være med
→ (FinShift) Hvem kommer til kort i betalingskrigen?
→ (+) Visa slår tilbake mot kritikken fra BankAxept
→ (+) BankAxept mener Visa føler seg truet av Apple Pay-samarbeid
→ Valg av betalingsvaremerke ved bruk av kombinerte betalingskort (Finanstilsynet) 
→ Kunderetta betalingsformidling 2023 (Norges Bank) 

Likte du denne saken. Abonner på nyhetsbrevet FinShift, så får du den rett i epostkassa hver onsdag.