Vi trenger et sterkere og tettere bank- og kapitalmarked for å møte Trump 2.0

Inger-Johanne A. Rygh

Direktør for myndighets- og samfunnskontakt i EU for DNB.

I et gjennomregulert landskap har europeiske bankers globale markedsandel falt jevnt siden finanskrisen 2008. Mellom 2016 og 2022 økte Europas egenkapitalmarkedsverdi fra 48 prosent til 66 prosent , mens den i USA økte fra 104 prosent til 157 prosent, målt som andel av BNP. I samme periode falt likviditeten i aksjemarkedene i Europa fra 68 prosent til 52 prosent, målt ved omsetningshastighet, mens den i USA holdt seg uendret på 145 prosent.

Europa har tradisjonelt hatt lavere risikoappetitt enn USA, enten man måler aktiviteten i kapitalmarkedet mot andel banksparing og relasjonsbasert finansiering til bedrifter, eller sammenligner den politiske og regulatoriske tilnærmingen til markedet. Tilgangen på risikokapital er ti ganger større i USA enn i Europa (0,633 prosent mot 0,044 prosent av BNP). Forskning og utvikling drives i stor grad av de amerikanske teknologiselskapene, og både investorer og vekstbedrifter foretrekker ofte det amerikanske markedet. Ulikhetene mellom markedene har komplekst sammensatte årsaker, og det vil kreve en helhetlig politikk for å styrke det europeiske markedet.

I møte med Trump 2.0, nye handelsbarrierer og et endret geopolitisk trusselbilde, er det vesentlig for Europa å sikre europeiske verdikjeder og styrke sin egen staggende økonomi. Mario Draghi pekte i sin rapport på et investeringsunderskudd i Europa på 800 milliarder euro årlig. I tillegg til mer privat medfinansiering, viser Draghi til økt behov for felleseuropeiske føderale investeringer. Å innføre slike ordninger blir vanskelig i et Europa preget av høye nasjonale budsjettunderskudd og gjeld, der dyrtid og immigrasjon har sendt velgerne i armene på flankepartiene på hver side av europeisk politikk.

Dette gjør initiativer fra private bedrifter ekstra viktig, og øker behovet for et sterkere europeisk bank- og kapitalmarked. Begge deler kan øke bedriftenes evne til omstilling og vekst, slik at Europa skal stå sterkere i den globale konkurransen. Tiltak for å styrke den europeiske kapitalmarkedsunionen står dermed øverst på den politiske menyen til den nye Europakommisjonen som tiltrer 1. desember. Vi forventer at det vil komme tiltak for å konsolidere europeisk verdipapirinfrastruktur, mer harmonisering eller sentralisering av tilsyn, og et nytt initiativ for verdipapirisering som skal bidra til å binde sammen bank- og kapitalmarkedet. I tillegg er økt forbrukersparing i kapitalmarkedet og en styrking av det europeiske egenkapitalmarkedet høyt på agendaen. Europa må bli mer attraktivt for investeringer og vekstbedrifter.

Norge vil delvis ta del i denne utviklingen gjennom EØS-avtalen, men ikke alle EUs tiltak vil automatisk komme norsk næringsliv til gode. Spennet mellom hva som hører til EUs indre marked, hvor Norge deltar gjennom EØS-avtalen, og hva som legges i aksen av EUs handelspolitikk, hvor Norge ikke automatisk er en del, vil øke. I en verden som regionaliseres blir det vanskeligere og mer sårbart å stå utenfor de regionale fellesskapene. Stabilitet, forutsigbarhet og gjenkjennelighet blir enda viktigere for å forbli en attraktiv destinasjon for investeringer og vekst.

Når EU setter europeisk kapitalmarked øverst på agendaen, er det derfor i norsk økonomisk interesse at vi utvikler en mer aktiv finansmarkedspolitikk parallelt med næringspolitikken. Det er i norsk næringslivs interesse at Norge tar del i debatten om hvordan det europeiske kapitalmarkedet styrkes. Europeisk vekst og økonomisk styrke er avgjørende også for norsk vekst. Norge har en sterk økonomi, høy arbeidslivsdeltakelse og et pensjonssystem som oppfordrer til sparing i kapitalmarkedet. Det gjør oss godt rustet som sparringpartner for hvordan det europeiske bank- og kapitalmarkedet kan videreutvikles.

EØS-avtalen åpner for tidlig dialog med EU når ny europeisk politikk utvikles. Fremover må det rommet brukes mer aktivt for å ivareta norske økonomiske interesser.