16 anbefalinger: Slik kan trygge og enkle betalinger for alle sikres fremover

I halvannet år har et offentlig nedsatt utvalg ledet av direktør for finansiell stabilitet i Norges Bank, Torbjørn Hægeland, gjort en helhetlig vurdering av det norske betalingslandskapet. Hensikten har vært å finne ut hvordan trygge og enkle betalinger for alle kan sikres fremover.

Fredag ettermiddag leverte Betalingsutvalget sin rapport til finansminister Trygve Slagsvold Vedum.  Der kommer utvalget med 16 klare anbefalinger, på tvers av ulike områder.

Les hele rapporten her (ekstern lenke)

– Vi har et godt betalingssystem i Norge, og det skal vi være glade for. Utvalgets rapport viser samtidig at det er potensial for noen forbedringer, sier Vedum i en pressemelding.

Følgende 16 forslag sendes nå på høring:

Finansiell inkludering

• Rammeverk for basis banktjenester. Basis banktjenester skal sikre at alle kan få tilgang til et minstenivå av banktjenester som man trenger for å fungere i samfunnet, og bør utstyres med beløpsgrenser og andre begrensninger slik at konsekvensene ved eventuell hvitvasking er svært lav.
  
• Veiledere om finansiell inkludering. Disse må i større grad enn i dag være tydelige på hva som er akseptabel risiko etter hvitvaskingsregelverket, skriver utvalget, og dermed gjør det enklere for bankene å sikre at de oppfyller kontraheringsplikten i finansavtaleloven.
  
• Offentlig eID på «høyt» sikkerhetsnivå. BankID er ikke en forutsetning for å få og håndtere et kundeforhold i en bank, påpeker utvalget, men bankene oppfordres likevel til å utarbeide felles standarder for oppfølging og informasjon om alternativer som kan benyttes i stedet, i tilfeller hvor kunden ikke oppfyller kravene til å få utstedt en BankID. LES MER
  
• Differensiering av ID. Finansnæringen oppfordres til å vurdere om kravene til ID ved bruk av ulike betalingstjenester kan differensieres i større grad enn i dag, og utforske muligheten for å lage en enklere BankID. Vipps oppfordres til å vurdere å akseptere andre digitale ID-er i tillegg til BankID.
  

• Universell utforming. Arbeidet med å oppdatere og tydeliggjøre regelverket for universell utforming av IKT bør ifølge utvalget prioriteres.

• Bransjenorm finansiell inkludering. Normen, som er utarbeidet av næringen selv, må følges opp og gi god informasjon til helt eller delvis ikke-digitale kunder. Bransjenormen bør revideres i takt med at samfunnet endrer seg

• Fullmakt eller verge. Hjelp til personer som ikke er i stand til å håndtere betalinger må foregå i ryddige former, gjennom fullmaktsløsninger eller vergeordninger. Fremtidsfullmakt er et godt tilbud, men myndighetene bør se på muligheten for ytterligere forbedring. 

• «Småpengekort». Næringen bør vurdere å tilby løsninger for digital betaling, for eksempel i form av et «småpengekort», som kan fungere som hjelpemiddel og være et nyttig alternativ til kontanter for personer som kan ha behov for å gjøre enkle betalinger i butikk, men som ikke bør eller kan håndtere et ordinært debet- eller kredittkort. 

Beredskap

• Videreutvikling av BankAxept. Tjenesten har gode beredskapsløsninger som bør videreutvikles slik at de  forblir effektive. BankAxept har ansvar for samfunnsviktige oppgaver. Det bør vurderes om dette ansvaret er tilstrekkelig hensyntatt i virksomhetens rammebetingelser og organisering. 
• Forlengelse av reserveløsning. Den utvidete BankAxept-reserveløsningen bør forlenges utover syv dager. 
• Utvidet STIP-løsning. Det bør ifølge utvalget vurderes om det bør etableres en utvidet STIP-løsning for betaling av nødvendighetsvarer i en langvarig krisesituasjon.  STIP står for «Stand-in processing». Dersom driftssentralen Nets ikke oppnår kontakt med kortutstedende bank/kredittkortselskap, kan Nets autorisere på vegne av banken. Det samme gjelder Visa og MasterCard International. Ved slike situasjoner gjelder egne beløpsgrenser som kan variere fra et kort til et annet.
• Krisekontanter. I svært alvorlige krisesituasjoner bør det gis mulighet for uttak og innskudd av kontanter i løsningen «Kontanttjenester i Butikk» (KiB) også når den utvidete BankAxept-reserveløsningen er i bruk, mener utvalget.
• Reserve for reserven. Handelsnæringen anbefales å etablere elektroniske beredskapsløsninger som utfyller STIP og BankAxept-reserveløsningene, blant annet reserve kassasystemer. 
• Kriseregler. Myndighetene bør sette i gang et arbeid med å etablere et eget regelverk på betalingsområdet til bruk i alvorlige beredskapssituasjoner. Et slikt regelverk bør inneholde ulike tiltak som kan iverksettes raskt om det skulle bli nødvendig, mener utvalget.
  

Personvern

• Personvern «by default». Personvern skal være en integrert del av fremtidig utvikling av nye betalingstjenester, skriver utvalget. Også programvareprodusenter og utviklere av elektroniske betalingstjenester må overholde prinsippene om innebygd personvern i personvernforordningen. 
• Anonyme betalinger. Ut fra personvernhensyn er det ifølge utvalget behov for et «tilstrekkelig innslag» av anonymitet i betalingsmiksen. Kontanter gir i utgangspunktet mulighet til å betale anonymt, men er samtidig relativt lite i bruk. Et godt regulert digitalt alternativ til kontanter som muliggjør at anonyme betalinger kan skje elektronisk, kan bidra til personvernet, men vil også være attraktive for kriminelle og må utstyres med beløpsgrenser og andre restriksjoner som kan sikre en god avveiing mellom behovet for anonymitet for å sikre personvernet, og behovet for bekjempelse av økonomisk kriminalitet. Et digitalt alternativ som gir mindre sporbarhet, bør være på plass før bruken av kontanter eventuelt synker til et så lavt nivå at de ikke gir reell anonymitet.