Advokat: – En smart søknad ville gitt Sparebanken Norge bedre varemerke-vern

BankShift kunne nylig avsløre at Sparebank 1-gruppen har fått godkjent sin søknad om å varemerke «Sparebank 1 Norge». Godkjenningen kom kun noen måneder etter at Sparebanken Vest sikret seg rettighetene til varemerket «Sparebanken Norge». 

Partene krangler om en hul rettighet, mener en advokat som også påpeker at Sparebanken Vest kunne fått et bedre vern for Sparebanken Norge, hvis de hadde gjort ting litt annerledes.

Beskrivende og uten særpreg

Krangelen står i essens om retten til å kalle seg «Sparebanken», mener Andreas Sætre Hanssen. Han er advokat i Equip, et firma som spesialiserer seg på rådgivning innen varemerke, patenter og andre immaterielle rettigheter. 

– Som Patentstyret har uttalt, vil ordet «Sparebanken» i seg selv være beskrivende, og uten særpreg. Dette støttes også av Finansforetaksloven § 2-19 (2) som pålegger sparebanker å kalle seg nettopp «sparebank», forteller han.

Han mener at en smart søknad ville gitt Sparebanken Vest et bedre vern enn det de nå har for varemerket «Sparebanken Norge».

Burde bedt om forundersøkelse

 – Patentstyrets svar i varemerkesaker er offentlig tilgjengelige. Avslaget for ordmerket (et varemerke kun bestående av tekst – se faktaboks, journ. anm.) «Sparebanken Norge» ligger derfor åpent for alle, sier Hanssen, og legger til: 

– Konkurrenter kan bruke dette som bevis for at navnet «Sparebanken Norge» er fritt frem for alle å bruke.

Hanssen mener dette kunne vært unngått. Ifølge ham, ville en god rådgiver for det første varslet at avslaget var sannsynlig utfall, og deretter anbefalt en forundersøkelse av merket.

– Forundersøkelsen er konfidensiell, og sikrer søkeren samme svar uten at dette blir offentlig tilgjengelig, forklarer Hanssen. 

Når banken senere får registrert logoen med ordelementet, vil det dermed være mer uklart for konkurrenter om ordet «Sparebanken Norge» er vernet, og registreringen gir en langt bedre praktisk beskyttelse, ifølge ham.

Hanssen påpeker også at Stordalens Spenn har gjort samme feil, da søknaden for ordmerket «Spenn», samt den ene søknaden for logo, fikk avslag grunnet manglende særpreg, samt at det lignet for mye på en eldre registrering.

Mangelfull risikostyring

Hanssen bemerker at både bankdrift og varemerkerett handler mye om risikostyring, og at søknaden for Sparebanken Norge-logoen tilsynelatende også er innsendt uten forundersøkelse.

– Sparebanken Vest løp slik en ganske stor risiko for et ytterligere tap av posisjon dersom Patentstyret avviste søknaden fordi den manglet særpreg, eller enda verre, kolliderte med andres etablerte rettigheter. Det samme gjelder for Sparebank 1-gruppen og deres søknad for «Sparebank1 Norge»-logoen, sier Hanssen, og legger til: 

– Heldigvis for begge parter gikk det bra denne gangen.

Gleder seg til lansering

– Uavhengig av prosess, ser vi frem til å ta navnet Sparebanken Norge i bruk fra juridisk fusjon mai 2025, skriver Hanne Dankertsen, kommunikasjonsdirektør i Sparebanken Vest, til BankShift i en e-post.

Hun ønsker ikke å svare på hvorvidt banken vurderte å foreta en forundersøkelse i forkant av den første søknaden sin, ei heller evaluere prosessen med å få varemerket. 

– Vi er i full gang med å skape den nye merkevaren og en ny visuell identitet og gleder oss til å lansere denne, skriver hun.

 En umulig oppgave

Hanssen forklarer at varemerker er ment å beskytte selskapets merkevare. Merkevaren er summen av assosiasjonene og erfaringene kunder har til merket.

 – Når varemerket ikke er beskyttet, samler du disse verdiene i en lekk bøtte, og konkurrenter kan bruke kjennetegn kunder forbinder med din goodwill som nisse på lasset, sier Hanssen. 

Han forteller at man kan opparbeide seg særpreg gjennom innarbeidelse, slik Stratos har gjort for porøs melkesjokolade med sin blåfarge. Dette forutsetter imidlertid at man er alene om bruken. 

– Å opparbeide noen slik enerett til «Sparebanken» i et mylder av sparebanker, vil være nær sagt umulig, påpeker han.