Alliansepartnerne vokser fra SNN: – Vi har et bevisst forhold til vår størrelse

Sparebank 1 Nord-Norge (SNN) leverer et sterkt resultat i 2023 med en egenkapitalavkastning på 16,4 prosent og en utlånsvekst på 7,7 prosent. Resultatet etter skatt ble på 2,40 milliarder kroner, opp fra 1,8 milliarder kroner året før. Konsernsjef i banken, Hanne Karoline Kræmer, tiltrådte stillingen 1. januar og holdt sin første presentasjon for analytikere og investorer på Oslo Militære Samfund.

– Det var litt spesielt, men hyggelig. Skulle gjerne sett en større kvinneandel i salen, sa Kræmer til BankShift etter presentasjonen.

En liten håndfull av de rundt 75 personene som var møtt opp var kvinner. Banken Kræmer har overtatt er én av de tre store eierne i Sparebank 1-alliansen. Alle tre eier 19,5 prosent i alliansen, men både SR-Bank og SMN er blitt betydelig større enn SNN. 

I fjor fusjonerte SMN med Sparebank 1 Søre Sunnmøre og SR-Bank er i en fusjonsprosess med Sparebank 1 Sørøst-Norge. SNN har få potensielle fusjonspartnere i nord, men Kræmer mener at alliansesamarbeidet fungerer godt.

– Vi har et godt samarbeid og vi har like interesser. Vi har et bevisst forhold til vår størrelse i alliansen og vi er åpne for fusjoner med andre banker i Nord-Norge, kommenterer Kræmer.

Også Sparebank 1 Østlandet, som eier 12,4 prosent i alliansen, er i en fusjonsprosess med Totens Sparebank.

– Er det realistisk at dere beholder en eierpost på 19,5 prosent fremover?

– Det blir et hypotetisk spørsmål, svarer Kræmer.

I 2023 førte eierskapet i alliansen til et underskudd for SNN på -41 millioner kroner, drevet av dårlige forsikringsresultat fra Fremtind og nedskrivning av Kredinor som er 50 prosent eid av Sparebank 1-alliansen.

Vil bygge opp investeringsfond i Nord-Norge

SNN melte i forbindelse med kvartalspresentasjonen at de vil bruke 400 millioner kroner av samfunnsutbyttet til å etablere et investeringsfond som skal investere i bedrifter i Nord-Norge.

– Vi har flere ganger takket nei til å være med i denne typen investeringsfond fordi det vil påvirke vår habilitet som bank hvis vi er investert i et selskap. Derfor skal dette fondet ikke eies av banken og styret skal stå fritt, forklarer Kræmer.

Fondet skal godkjennes av representantskapet i mars. Det skal kjøpe seg inn i nordnorske bedrifter med mellom 5 og 33,4 prosent eierandel. Fondet kommer ikke til å kreve representasjon i bedriftenes styrer, men Kræmer påpeker at fondet kan bidra med styrekompetanse til selskaper som ønsker det.

– Å ha en profesjonell aktør som dette fondet med i styret kan bidra til å profesjonalisere en bedrift, poengterer Kræmer.

– Hvorfor skal dere ha et slikt fond?

– Det vil hjelpe til med å beholde nordnorsk eierskap i nordnorske bedrifter, sier Kræmer.

– Hva skjer med overskuddet fra fondet?

– Overskuddet kan reinvesteres, eller deles ut til allmennyttige formål, svare Kræmer.

Viktig synlighet i bedriftsmarkedet

Utlånsveksten for SNN var på 7,7 prosent. I privatmarkedet var den på 3,8 prosent, mens veksten i bedriftsmarkedet var på 15,5 prosent. Kræmer forklarer at banken over tid har jobbet med å være synlig i havnæringen og andre næringer.

– Vi har vært til stede ute hos kundene og i fora der de møtes, og vi har bidratt til forskningsmiljøene innen havnæringen. Det at vi har vært synlig, har satt oss på kartet som bank og som fagspesialister, sier Kræmer.