Anklages for å støtte okkupasjon: – Bra at organisasjoner gjør dette

Norsk Folkehjelp og Fagforbundet har identifisert 11 selskaper som de mener har tjent på og medvirket til den israelske okkupasjonen av palestinske områder. Partene har laget en hjemmeside der folk kan sjekke om deres bank tilbyr fond som er investert i selskapene. 

De fleste bankene i Norge er det, og får dermed en sur munn fra organisasjonene.

En av bankene som endte opp med sur munn, er Norges største sparebank, Sparebank 1 SR-Bank. Kommunikasjonsdirektør i banken, Øyvind Knoph Askeland, er glad for at oversikten er laget.

– Det er bra at organisasjoner gjør dette. Vi har løpende oppfølging og årlige revideringer av retningslinjene våre. Når vi gjennomgår retningslinjene, vurderer vi dem blant annet i lys pågående konflikter, sier Knoph Askeland til BankShift.

Han peker på Etisk bankguide som ble lansert av Framtiden i våre hender og Forbrukerrådet i 2021. Guiden vurderer hvor etisk banker opererer.

– Etisk bankguide utfordret oss da den kom, og er blitt en påminnelse om hvor viktig arbeidet med bærekraft er, forklarer Knoph Askeland.

Ikke alltid listene har rett

Han påpeker likevel at det ikke er gitt at selskaper og fond som blir nevnt på slike lister vil bli ekskludert.

– Vi stiller krav til fondsforvalterne vi har distribusjonsavtale med. For eksempel FNs liste over selskap som begår menneskerettighetsbrudd og Oljefondets ekskluderingsliste. Organisasjoner lager slike lister etter forskjellige kriterier, og det er ikke sikkert at vi har samme kriterier, poengterer Knoph Askeland.

SR-Bank har som distributør retningslinjer som forvalterne har signert. Det er forvaltningsselskapet selv som har dialog med selskapene i fondene for å sikre at de følger retningslinjene.

– Påvirkning og eksklusjon er de virkemidler som forvalterne primært har. Noen ganger blir det rett å forbli i selskaper og påvirke dem i riktig retning i stedet for å trekke seg ut, sier Knoph Askeland.

Nordea ser nærmere på påstandene

Nordea får også sur munn fra Norsk Folkehjelp og Fagforbundet. I en epost forklarer kommunikasjonsdirektør, Christian Steffensen, at Nordea ser nærmere på påstandene fra Norsk Folkehjelp og Fagforbundet og evaluerer alle beholdningene deres med opplysningene de har tilgjengelig.

– Hvis det kommer frem at selskaper som Nordea investerer i, bryter standarder knyttet til menneskerettigheter, vil saken bli evaluert av Nordeas komité for ansvarlige investeringer. Hvis Nordea mener at selskapet ikke håndterer eller forklarer saken godt nok, kan vi sette selskapet i karantene eller ekskludere selskapet fra porteføljene våre. Vi forsøker å ta hensyn til alle kritiske forhold som rapporteres, og alle våre investeringer må skje innen et rammeverk som respekterer menneskerettigheter, skriver Steffensen i eposten.