SAMARBEID
Bankene inviteres til dugnad for å forbedre deling av data: – Går vesentlig raskere enn en lovendringsprosess
Med en felles regulatorisk sandkasse vil Finanstilsynet og Datatilsynet hjelpe bankene. DNB gir tommel opp, men mener mer må til - og det må gå fortere.

Kommunikasjonen, eller snarere mangelen på sådan, mellom banker og relevante aktører som skal bekjempe økonomisk kriminell, er kritisk dårlig.
Det er beskjeden fra begge sider av bordet. DNB er blant bankene som tydeligst har etterlyst bedre informasjon fra offentlige aktører og tydeligere lovverk rundt deling av data, mens Økokrim rapporterer at de begraves i meldinger fra bankene om mistenkelige transaksjoner.
Nå inviterer Finanstilsynet og Datatilsynet bankene inn i en såkalt regulatorisk sandkasse, der aktørene sammen skal teste grenser og finne nye, mer effektive løsninger på problemet.
– Vi inviterer banker til å delta i sandkassen for å utforske tekniske løsninger, nye samarbeidsformer og konsepter for trygg deling av data mellom foretak og med myndigheter, sier finanstilsynsdirektør Per Mathis Kongsrud til BankShift.
– Dette har vi gjort fordi vi ser det kan være krevende for næringen eller hver av myndighetene alene å løse de utfordringene som ligger i regelverksforståelsen og de mulighetene som ligger i den teknologiske utviklingen. Vi håper at vi gjennom å jobbe sammen i regulatorisk sandkasse vil kunne identifisere rettslige og praktiske hindre, supplerer direktør i Datatilsynet, Line Coll.
Fristen for å søke opptak til sandkassen er 10. januar 2025.
Et skritt i riktig retning
I DNB er man positiv til grepet, selv om det på langt nær er nok eller tidsnok.
– En regulatorisk sandkasse er et skritt i riktig retning, og vi er positiv til å bidra for å finne gode løsninger. Datadeling og samarbeid er blant våre viktigste verktøy for å få stoppet kriminelle, sier konserndirektør i DNB-divisjonen «technology & services», Elin Sandnes, til BankShift.
Hun mener derimot at det er viktig at eksisterende løsninger for deling av data videreutvikles fremfor «å finne opp hjulet på nytt». Derfor har DNB allerede sendt et brev til departementene med konkrete forslag til endringer de mener vil hjelpe.
– Dette er i høyeste grad er et problem som strekker seg ut over landegrensene, så et internasjonalt samarbeid må også komme på plass, sier Sandnes.
Etterlyser større klarhet
DNB-direktøren mener det haster å få på plass gode løsninger.
– Dette burde allerede ha vært på plass. Som bank er vi avhengige av å kunne dele det vi mener er nødvendig informasjon med andre instanser, for å forebygge, avdekke og stanse alvorlig kriminalitet. Vi er også avhengige av at informasjonsflyten går begge veier, at andre aktører, som politiet, deler konkret informasjon med oss, sier Sandnes og fortsetter;
– Vi trenger en større klarhet for deling av informasjon som balanserer hensynene rundt samfunnssikkerhet og personvern. En klarhet som gjør at vi som en trygg og ansvarlig bank kan dele det vi vet for å forhindre alvorlig kriminalitet, uten frykt for å samtidig bryte loven.
– Noe underkommunisert
Både Finanstilsynet og Datatilsynet har gjennomført ulike regulatoriske sandkasser tidligere, blant annet for å identifisere utfordringer og utforske muligheter innen fintech.
Siden oppstarten for fem år siden, har Finanstilsynet mottatt 20 søknader om opptak i sandkassen. Fem prosjekter er gjennomført. I tillegg har Finanstilsynet deltatt i ett prosjekt i Datatilsynets sandkasse.
– Alle prosjektene som ble gjennomført av oppstartsbedrifter lever videre i dag, sier Kongsrud.
– Hvilke erfaringer med tidligere regulatoriske sandkasser tilsier at dette er en god idé?
– Det er kanskje noe underkommunisert, men sandkasseprosjektene gir utrolig mye, verdifull læring for oss på myndighetssiden også. I flere av sandkasseprosjektene vi i Datatilsynet har gjennomført, har det å gå inn i konkrete eksempler fra virkeligheten, ført til at vi har revurdert både egne standpunkter og definisjoner, sier direktør Line Coll i Datatilsynet til BankShift.
Hun forteller også at flere av tilsynets sandkasseprosjekter har identifisert behov for hjemler.
– Da er det lovgiver som må ta ballen videre. Men om vi i fellesskap kartlegger hva som trengs, er det nok lettere å legge trykk på de nødvendige lovgivningsprosessene.
– Én ting er sikkert, og det er at et sandkasseprosjekt går vesentlig raskere enn en lovendringsprosess. Kanskje oppdager vi at det i noen tilfeller bare er et spørsmål om tolkning, at det faktisk er rom for å gjøre det som trengs innenfor regelverket. Kanskje vil vi identifisere behov for hjemler og regelendringer. Uansett er det nyttig for alle parter, og vil føre oss raskere til målet, som jo er en fungerende forebygging av økonomisk kriminalitet, sier Coll.
Ifølge Coll og Kongsrud er det flere gode eksempler på at de gjennom regulatoriske sandkasser har funnet andre veier til målet enn deltakerne opprinnelig hadde sett for seg.
– Dette får vi til når vi i fellesskap dykker ned i konkrete eksempler og er åpne om behovene og målene.
– Hjelp oss med å hjelpe dere! Det er vår tydelige oppfordring til næringen.