TILSYN
Bankens Oslo-vekst får Finanstilsynet til å reagere
Distriktsbanken satset i Oslo og høster nå kritikk fra Finanstilsynet for manglende risikostyring utenfor primærmarkedsområdet.
Publisert
Sist oppdatert
Finanstilsynet retter sterk kritikk mot Sparebank 1 Hallingdal Valdres etter et tilsyn gjennomført i september 2024, ifølge en fersk tilsynsrapport.
Rapporten peker på betydelige svakheter i bankens styring av kapitaldekning og kredittrisiko, og slår fast med at banken ikke har hatt tilstrekkelig kontroll over risiko knyttet til høy utlånsvekst og negativ utvikling i utlånsporteføljen.
Knut Oscar Fleten, banksjef i SB 1 HV, har tidligere uttalt til BankShift at de har fått spørsmål fra tilsynet om hvordan de jobber for å ha kontroll når banken har en såpass aggressiv vekst: Banken endte 2024 med en utlånsvekst i personmarkedet på hele 23 prosent.
– Det er alltid noen læringspunkter i det tilsynet kommer med, men vi er veldig komfortable med den veksten vi har hatt. Risikoprofilen blir lavere, og vi bruker de samme kredittverktøyene som de andre Sparebank 1-bankene bruker, så det er mye som er automatisert, uttalte Fleten.
Brøt med kravene
I sin rapport viser Finanstilsynet blant annet til at banken ikke oppfylte det kombinerte kapitalbufferkravet ved utgangen av 2023.
Dette ble først rapportert i februar 2024, og brøt dermed med kravene om varsling innen fem virkedager.
Myndighetene påpeker også at bankens risikorapportering i liten grad tok opp høy utlånsvekst som en mulig årsak til kapitalmangel.
Blant de konkrete svakhetene Finanstilsynet har identifisert, er manglende rammer for vekst i personmarkedet, til tross for høy utlånsvekst.
Finanstilsynet bemerker også at det har vært brudd på bankens egne retningslinjer for kredittvurdering, blant annet svake vurderinger av betjeningsevne, mangelfulle begrunnelser for avvik fra krav til egenkapital, og utilstrekkelig dokumentasjon ved bruk av avdragsfrihet og kausjon.
Oslo-risikoen
I tillegg mener Finanstilsynet at banken har hatt svakheter i å identifisere lån med vesentlig økt kredittrisiko, og at overstyringer i vurderingene har vært dårlig dokumentert.
Satsingen utenfor bankens tradisjonelle markedsområde blir trukket frem som en risikofaktor.
SB1 HV har etablert kontorer i Oslo og Bergen i nyere tid, og de er ikke den første banken som får klapp på lanken for dårlig risikostyring når de går inn i større markeder hvor de ikke har den samme lokalkunnskapen som i primærmarkedsområdet.
Finanstilsynet peker på at Oslo og omegn nå er inkludert i bankens hovedmarkedsområde for utlån til næring, og uttrykker bekymring for om banken har tilstrekkelige ressurser og systemer for å håndtere denne typen eksponering:
«En omfattende vekst i Oslo-regionen krever også gode analyser og grundig dokumentasjon av kredittvurderinger [...]. Finanstilsynet reiser spørsmål om denne satsingen har vært forsvarlig i lys av bankens soliditetssituasjon, og andel utlån i høy risikoklasse», heter det i rapporten.
Finanstilsynet påpekte mye av det samme i en tilsynsrapport av Rørosbanken høsten 2024, der det ble stilt spørsmål ved bankens satsing på bedriftsmarkedet i Oslo og påpekt svakheter i kredittvurderingene.
Igangsetter tiltak
I tillegg ble ikke forventede kontantstrømmer neddiskontert som foreskrevet, noe banken først endret etter tilsynet.
Styret i banken har i sitt tilsvar erkjent utfordringene og opplyser at det er igangsatt en rekke tiltak, som å tilbakeholde utbytte, øke ansvarlig kapital og forbedre kapitalstyringsmodellen.
Banken har også siden mars 2024 igjen oppfylt kapitalkravene, opplyses det i rapporten.
