Barnehage drar Danske Bank for retten:
«Bankens inntekter er større enn kostnadene»

Rettssaken mellom Trygge Barnehager og Danske Bank starter neste uke, og i dag ble sluttinnleggene publisert av Oslo tingrett.

Saken omhandler et årlig gebyr på 5000 kroner per juridisk enhet for storkunder, som Danske Bank innførte i første januar 2023. For barnehagekjeden Trygge Barnehager, resulterte dette i en samlet regning på over én million kroner, siden de 200 barnehagene deres er organisert som egne selskaper.

Danske Bank tilbød en reduksjon av gebyret på 50 prosent, som endte på omtrent 650.000 kroner. Det betalte barnehagekjeden, men nå ønsker de gebyrene kjent ugyldig og de vil ha pengene tilbakebetalt.

Faktiske kostnader?

På vegne av Trygge Barnehager har advokat Nils-Henrik Pettersson fra advokatfirmaet Glittertind denne uken levert et sluttinnlegg der det kreves at Danske Banks gebyrer kjennes ugyldig. I tillegg krever barnehage-selskapet tilbakebetaling av det betalte gebyret, som per 10. mai i år utgjorde 659.375 kroner. 

Eventuelt kan Trygge Barnehager gå med på at gebyret reduseres til et nivå som retten fastsetter som rimelig, basert på faktiske kostnadsøkninger som banken har hatt: 
«Bankens kostnader for disse selskapene kan ikke være særlig store, og det gjøres gjeldende at bankens inntekter er større enn kostnadene», heter det i innlegget.

Til kundene skrev banken at gebyrene ble innført på grunn av "…[d]en økte kompleksiteten i det å tilby banktjenester til både internasjonale og større virksomheter, og da særlig veksten i regulatoriske krav og dokumentasjonskrav, herunder AML».

Trygge Barnehager hevder at avtalen med Danske Bank ikke gir hjemmel for innføringen av det nye gebyret, og peker på punkt 8 i de generelle avtalevilkårene, som kun åpner for endring av eksisterende priser.

«Gebyret er forholdsmessig»

Danske Bank, representert av advokat Thomas Stølen, argumenterer for at gebyret er lovlig innført i henhold til avtalevilkårene i punkt 8: «Bestemmelsen gir etter sin ordlyd en generell adgang til å endre prisene, hvilket gir grunnlag for både å øke eksisterende marginer og gebyrer, men også til å endre prisene ved å innføre nye gebyrer.» heter det i sluttinnlegget.

Banken tilbød først en reduksjon av gebyret på 30 prosent, som de senere økte til 50 prosent, noe Trygge Barnehager i utgangspunktet godtok. Danske Bank påpeker også at Trygge Barnehager-konsernet hadde et årsresultat for 2021 på 3,4 milliarder kroner.

Danske Bank påpeker at AML-regelverket er omfattende og innbefatter mange plikter og krav for banken som er ressurskrevende å etterleve. Han mener Danske Banks kostnader til overholdelse av hvitvaskingsregelverket alene overstiger inntektene fra gebyret mange ganger: «I tillegg kommer bankens kostnader etter andre regulatoriske regelverk som DanskeBank må etterleve. Det er ikke tvilsomt at gebyret er forholdsmessig.»

Advokat Stølen poengterer til slutt noe tørt at: «Kundene kan på sin side når som helst si opp avtalen, og inngå tilsvarende eller lignende avtaler med andre markedsleverandører. Det finnes et stort antall tilbydere av banktjenester, og det er god konkurranse i dette markedet.»

Rettssaken kan sette presedens for hvordan banker kan innføre gebyrer i fremtiden, spesielt overfor kunder med mange juridiske enheter. En dom i barnehagenes favør kan føre til økt press på å dokumentere at gebyrer er proporsjonale med de faktiske kostnadene de påstår å dekke.