RESULTAT
Ber myndighetene «ta til fornuft» etter superår
Egenkapitalavkastningen i Sparebank 1 Østlandet har ikke vært så god siden 90-tallet. Bankens ferske administrerende direktør, Klara Lise Aasen, benytter muligheten til å advare politikerne som nå skal vurdere Sparebankutvalgets utredning om «store utilsiktede konsekvenser» for næringen.

Klara-Lise Aasen tok over som konsernsjef i Sparebank 1 Østlandet 1. april 2024. I dag, 13. februar 2025 sitter hun med et bredt glis og presenterer historisk gode tall for banken.
– Vi leverer et årsresultat over 50 prosent bedre enn det gode året 2023. Vi har den beste egenkapitalavkastningen på 30 år. Det er klart det er gøy, sier en fornøyd Aasen til BankShift i Sparebank 1 Markets sine kontorer i Oslo.
Gjennom året har banken fusjonert inn Totens Sparebank, og på spørsmål om hvor mye av resultat-hoppet som kan legges på Totens, påpeker Aasen at det ikke er mye, enn så lenge.
– Det er relativt lite. Vi har hatt dem med oss siden november, men det har også vært en del kostnader siste halvår knyttet til fusjonen. Da vi fusjonerte var Totens Sparebank omtrent på en størrelse på 10 prosent av det SB1 Østlandet var. Noen bidrag er det jo, men det har vært en del kostnader og, sier Aasen.
Skal ansette
Driftskostnadene til banken gikk fra 2,19 milliarder kroner i 2023 til 2,59 milliarder kroner i 2024. Aasen forklarer at man vil se fusjonskostnader påvirke rapportene til banken antagelig inn i 2026, og at banken nå jobber med å legge opp en detaljert plan for resten av fusjonsprosessen, som de håper å ha klar ved utgangen av april.
Men konsernsjefen påpeker at det er flere engangskostnader for Sparebank 1 Østlandet, ettersom banken er ute etter å vokse.
– Vi har en del engangseffekter. Vi har skrevet ned goodwill i to datterselskaper på til sammen 30 millioner, har noe på inkasso og tilbakebetaling på salærer på 8 millioner samt fusjonskostnader på 15 millioner i fjerde kvartal, sier hun.
Det skal effektiviseres internt også i Sparebank 1 Østlandet, men Aasen er rask med å påpeke at det ikke betyr nedbemanning.
– Vi har en ambisjon om å vokse. Vi er mer enn 1.300 ansatte nå, der det den siste tiden har kommet 82 fra Totens, 43 fra Siffer, pluss flere ansettelser rett før jeg tok over jobben. Vi skal faktisk ut å finne flere ansatte til utvikling nå, sier Aasen.
Ser på arbeidemetoder
På spørsmål om hvordan Sparebank 1 Østlandet skal klare å kostnadseffektivisere, er bedre flater for de ansatte høyt på listen.
– Vi skal forenkle og modernisere måtene vi jobber på. Vi vil øke noe på utviklingsressurser for å utvikle og tidseffektivisere arbeidsflater. Så jeg tror 2025 vil være et år med relativt høye kostnader, og vi har jo doble plattformutgifter på grunn av fusjonen enn så lenge for eksempel, sier hun, og påpeker at Sparebank 1 Østlandet står i en digital fusjonskø.
Tapssluk konkurs
Sparebank 1 Østlandet har også gjennom de to siste kvartalene rapportert om et problemengasjement som har gitt banken høyere tap.
Nå sier Aasen at dette engasjementet er ute av verden.
– Det har vært en restrukturering. Vi tok det tapet vi mente var riktig i Q3, men så tok vi litt mer nå i Q4. Hadde vi visst at det kom, så hadde vi tatt det i Q3, men nå er det selskapet konkurs, så nå har vi tatt det tapet. De siste par årene har vi hatt noe tap, men det har bare vært to-tre selskaper, så utenom de har vi normale tapsavsetninger, sier Aasen.
Smeltes inn i IRB
På tampen av 2024 gikk mye av arbeidet i Sparebank 1 Østlandet på fusjonsprosessen og implementeringen av Totens Sparebank.
– Totens Sparebanks utlånsporteføljer skal inn i IRB-modellene våre. Dette krever et betydelig arbeid ved å ta dataen fra Totens utlånsportefølje inn i våre systemer. Jeg kan ikke spå når tilsynsprosessen som skal godkjenne dette er ferdig, sier Aasen.
– Håper myndighetene tar til fornuft
SB1 Østlandet er en av bankene som gir ut kundeutbytte i Norge, og styret i banken foreslår å gi ut et kundeutbytte på 470 millioner kroner for regnskapsåret 2024. Aasen er tydelig på at de nå håper myndighetene følger etter det banken leverte i sitt høringssvar.
– Vi har levert høringssvar med gode, faglige argumenter med hvorfor dette er riktig. Vi deler ut over 1,2 milliarder kroner i utbytte til kunder og til våre to største eiere, som er stiftelsene våre. Så at det ikke er penger til almennyttige formål, det er ikke sant.
– Vi håper myndighetene tar til fornuft og tar utredningen fra utvalget, som har så store utilsiktede konsekvenser for sparebanknæringen, og legger det i en skuff, sier Aasen.