TILSYN

Ble truet med økt pilar 2-krav: – Akkurat nå har vi god margin

Søgne og Greipstad Sparebank opplevde så stor vekst gjennom 2023 at kapitalkravsmarginen i pilar 1 ble for lav. 

Administrerende banksjef Vidar Skaaland i Søgne og Greipstad Sparebank.

Søgne og Greipstad Sparebank hadde stedlig tilsyn av Finanstilsynet i februar i år. Der kom det flere bemerkninger fra tilsynet, blant annet på bankens soliditet.

Høy utlånsvekst gjennom 2023 svekket bankens soliditet, og bankens kapitaldekning var lavere enn hva Finanstilsynet forventet til margin over minstekrav og bufferkapitalkrav, skriver tilsynet i rapporten.

Søgne og Greipstad Sparebank hadde en utlånsvekst på 17,1 prosent i 2023, og bankens brutto utlån, inkludert overført til Verd Boligkreditt, var på 6,4 milliarder kroner ved utgangen av 2023.

«Finanstilsynet har uttrykt en forventning om at banken skal ha en kapitalkravsmargin som tilsvarer 1,5 prosent av beregningsgrunnlaget i pilar 1. Dersom banken gjentatte ganger har et kapitalnivå som er lavere enn summen av minstekrav, bufferkapitalkrav og kapitalkravsmargin, kan Finanstilsynet med hjemmel i finansforetaksloven § 13-6 syvende ledd og finanstilsynsloven § 4 fjerde ledd fastsette et høyere pilar 2-krav», skriver Finanstilsynet i rapporten.

– Vi ordnet dette i første kvartal gjennom utstedelse av en fondsobligasjon som vi uansett skulle ta i 2024. Utfordringen med marginen var ved nyttår, akkurat nå har vi god margin, sier administrerende banksjef Vidar Skaaland i Søgne og Greipstad Sparebank til BankShift.

Roligere fremover

Når det kommer til veksten i bankens marked forventer Skaaland at det roer seg, noe de har sett indikasjoner på allerede gjennom første kvartal.

– Vi hadde veldig god vekst i 2023. Mye av det er på bakgrunn av at vi ansatte tre nye rådgivere som tok med seg porteføljer da de begynte. I tillegg bygges det en del nye leiligheter her vi holder til, og det er god vekst på vestsiden av Kristiansand, men vi har sett at det har roet seg i første del av 2024, sier han.

Nøkkelpersonrisiko

Banken får også beskjed, som mange andre sparebanker, at det er risiko knyttet til nøkkelpersoner. Det tror banksjefen at den nye alliansen med Frendegruppen kan være med på å lette.

– Noe nøkkelpersonrisiko tenker jeg at du har uansett. Det er noe av det å være en liten bank. Samtidig er vi en del av DSS, og nå etter hvert Lokalbank-samarbeidet også, så det blir bygd inn en del risikodempende elementer i samarbeidet.

– Samtidig har vi hatt samarbeid med andre banker som har vært med på å dempe, i tillegg til at vi har vært tydeligere på hvordan vi har rekruttert, så vi har fått inn ansatte med bredere kompetanse. Men vi er en mindre bank, så det er litt begrenset hvor mange folk du kan ha i forskjellige roller, sier Skaaland.

Selv om det ble litt å ta tak i etter tilsynet for Søgne og Greipstad Sparebank, sier Skaaland at prosessen med Finanstilsynet var lærerik og god.

– Generelt det å ha tilsyn, jeg syns det har vært en god prosess og gjennomgang. Det er læringspunkter og ting å ta med seg. Finanstilsynet kommer med noen tilbakemeldinger, som de gjør hos alle, så har styret svart dem ut, sier Skaaland.