Breddesalg, eiendom og personkunder ga et «ekstra gledelig» siste rekordresultat

Sparebanken Sør leverer sitt beste årsresultat noensinne i 2024, med et resultat før skatt på 2 457 millioner kroner. Banken setter også av rekordhøye 348 millioner kroner til gavefondet, en økning fra 208 millioner kroner året før.

– Det er ekstra gledelig å levere vårt beste resultat noensinne som det siste før fusjonen. Vi går inn i sammenslåingen som en solid bank, godt rigget for å ta steget videre og bli den ledende sparebanken i Norge sammen med Sparebanken Vest. Vi sitter med en følelse av at vi – med trykk på vi – har lykkes, sier konsernsjef Geir Bergskaug til BankShift.

Dette er den siste årsmeldingen før banken gjennomfører fusjonen med Sparebanken Vest. Fra 2. mai vil den nye storbanken Sparebanken Norge være en realitet.

– Det er klart det er et visst innslag av vedmodighet når vi nå leverer det siste årsresulattet som Sparebanken Sør, men vi er overbevist om at fusjonen er en god løsning – den beste løsningen for å sikre Sparebanken Sør sin posisjon, i tillegg til at det styrker verdiskapningen for kunder og samfunn i årene fremover, sier Bergskaug.

Han mener at sammenslåingen også er en viktig fusjon for Norge, for bedriftsmarkedet og for å styrke bankens tjenester ut mot lokalsamfunnene bankene allerede er til stede i. 

Solid vekst gjennom året

Høyere rentenivå og vekst i utlån og innskudd har bidratt til en økning i netto renteinntekter, som steg fra 3.043 millioner kroner i 2023 til 3.315 millioner kroner i 2024. 

Til tross for kostnader knyttet til fusjonen med Sparebanken Vest, har banken redusert driftskostnadene i 2024 sammenlignet med fjoråret. 

Utlånene økte med 4,6 prosent, mens innskuddene vokste med 7,1 prosent.

PM og breddesalg

Bergskaug sier at det har vært en særlig god utvikling i personmarkedet i 2024, mens bedriftsmarkedet har hatt mer tilfeldige svingninger. 

– Der har veksten vært på det nivået vi ønsker. Generelt ser vi økt aktivitet i boligmarkedet og etterspørselen etter finansieringsbevis, sier han.

I tillegg kommer det gode tall fra breddesalg av produkter som forsikring, sparing og leasing. Banken har hatt gode resultater på forsikringssiden gjennom sitt eierskap i Frende. 

–  En bredere portefølje gir oss større gennomslagskraft i markedet, noe vi ser gir resultater. Våre datterselskaper og tilknyttede selskaper har hatt god utvikling. Også innen fondsforvaltning ser vi nye og gode muligheter etter oppkjøpet av Borea. Det ligger et stort potensial i de nye fondene til Borea i forhold til småsparerne – det er ikke uten grunn at vi kaller oss en sparebank.

Tegner kartet for meglerløsning

Bergskaug kan fortelle at Sørmegleren, eiendomsmeglerselskapet hvor Sparebanken Sør har 90 prosent eierskap, møtte et krevende marked mot slutten av 2023 og inn i første kvartal 2024, men tallene viser at selskapet har kommet sterkt tilbake gjennom året. 

Når det gjelder eiendomsmeglerselskapene, kan Bergskaug fortelle at Sparebanken Sør og Sparebanken Vest fortsatt jobber med å finne den beste måten å organisere dette på i fusjonen. 

– Vi er ikke helt i mål med veivalget ennå, men vi har en tydelig ambisjon om å være ledende på eiendomsmegling, og det vil prege den løsningen vi velger, forteller han.

Klare for konkurranse

2025 blir et år preget av tilspisset konkurranse, både fra småbankene som nå nyter godt av de nye kapitalkravene for IRB-bankene, og tilspisset konkurranse fra nyfusjonerte Sparebank 1 Sør-Norge. Bergskaug føler seg godt rustet.

– Litt av bakgrunnen for fusjonen er økende konkurranse, og vi vil være bedre posisjonert for konkurransen via fusjonen. Vi er klare!

Sparebanken Sør blir en IRB-bank via fusjonen, og Bergskaug forklarer at de som som standardbank vil få positive effekter når CRR3 vedtas, mens de som IRB-bank vil oppleve en motsatt effekt med et høyere kapitalkrav. 

– Totalt sett vil nettoen være positiv, og fusjonen gir oss en kapitalfordel. Konkurransekraft handler om summen av kundeopplevelser og pris, og vi skal jobbe knallhardt for å være blant de beste, slår han fast.

Sparebankutvalget

Debatten om kundeutbytte-praksisen går friskt i næringen. Styret i Sparebanken Sør foreslår å utbetale 416 millioner kroner i kundeutbytte, samt et utbytte på 12,21 kroner per egenkapitalbevis, og Bergskaug advarer mot konsekvensene av å avvikle kundeutbyttet.

Bergskaug har selv gått gjennom alle de 59 høringsuttalelsene, og sier det er interessant å se hvor ulike de er. Mange banker, inkludert Sparebanken Norge, har levert sine synspunkter. 

– Det er bred støtte for sparebankenes eierskapsmodell, og egenkapitalbeviset står seg. Vi har jobbet grundig med dette, blant annet i samarbeid med nestlederen i stakeholdergruppen i EBA, Andrea Resti ved Bocconi University. Han er helt klar i sin støtte til Finans Norges ståsted: Egenkapitalbeviset har en sterk posisjon, og utvalgets og tilsynets konklusjoner bygger på en feil tolkning, sier Bergskaug. 

Han legger til at en mangfoldig banknæring i Europa ikke primært består av aksjebanker – svært mange er samfunnseide i en eller annen form. 

– Dette er regelen, ikke unntaket, og det er noe vi trenger for et stabilt og mangfoldig bankvesen, slår han fast, og legger til at myndighetene i flere EU-land deler dette synet.

– Sparebankene spilte en stabiliserende rolle under finanskrisen, noe Norges Bank og Finanstilsynet tilsynelatende ikke har tatt tilstrekkelig hensyn til i sine høringssvar, sier han.