Bulder og SMN har hatt samme utlånsvekst de to siste årene

De siste to årene har de største regionbankene vokst mest i brutto utlånsvolum. Sparebanken Vest, som er den nest største regionbanken, har med god margin hatt høyest vekst. Mye av grunnen er takket være digitalkonseptet Bulder.

Digitalkonseptet kunne hevdet seg i toppen helt alene. Den eneste regionbanken med en betydelig høyere vekst enn Bulder, er Sparebank 1 SR-Bank. Det inkluderer utlånsveksten til bedriftsmarkedet i SR-Bank. Bulder har kun personkunder. Veksten til alle bankene i denne oversikten er inkludert både bedriftsmarked og personmarked.

Reddes av fusjon

Den tredje største regionbanken, SMN, har også hatt en marginalt høyere vekst enn Bulder i perioden. Men dette inkluderer fusjonen med Sparebank 1 Søre Sunnmøre våren 2023. I fjerde kvartal 2022 hadde Søre Sunnmøre et brutto utlån på 14,3 milliarder kroner. Det er siste tilgjengelige rapport. Uten fusjonen hadde SMN hatt en utlånsvekst på 22 milliarder kroner de to siste årene. Da ville banken hatt marginalt større vekst enn enn Sparebank 1 Østlandet. Uten Bulder hadde Sparebanken Vest hatt en utlånsvekst på 23 milliarder kroner.

På tross av at det finnes flere digitalkonsept som Nybygger fra Sparebanken Øst, Nordirekte fra Skagerrak Sparebank, og Himla Banktjenester fra Fana Sparebank så har ingen av dem gitt sitt morbanker veksten som Bulder har gitt Sparebanken Vest. 

Alle har hatt fullt fokus

Direktør i Bulder, Simen Eilertsen, er fornøyd med veksten.

– Hvorfor har dere lykkes bedre enn resten av digitalkonseptene?

– Jeg kan si hva vi har gjort. Vi har gått helhjertet inn i å bygge Bulder. De som jobber med Bulder, gjør kun det. Man kan ikke bygge noe slikt på siden, det må ha fullt fokus, og det har vi hatt, svarer Eilertsen.

DNB har også et digitalkonsept i Sbanken, men det har vært mye uro rundt fusjonen mellom de to bankene og mange kunder har forlatt banken. For øvrig har utlånsveksten til DNB vært betydelig høyere enn hos sparebankene. De to siste årene har banken vokst med 130,2 milliarder kroner.

Sør skal matche veksten 

Sparebanken Sør er den regionbanken med svakest utlånsvekst de siste to årene. 

– Vår 12 måneders utlånsvekst har vært svakere sammenlignet med de andre store regionbankene de siste to årene, men det er viktig å huske på at vi har hatt like god vekst i bedriftsmarkedet. Den svakere veksten på personmarkedet er delvis avhengig av region, sier konsernsjef i banken, Geir Bergskaug. 

Han trekker også frem at Sparebanken Sør er den eneste av de store regionbankene som fortsatt følger standardmetoden. Banken har planlagt å levere inn sin IRB-f-søknad senere i år.

– Som standardbank har vi kapitalvekter på 35 prosent, mens de større bankene har 20 prosent vekter. Dette gjør det vanskeligere for oss å vokse lønnsomt. Når Basel IV innføres, vil vi ha de samme kapitalkravene som de større bankene, og vil da ikke ha noen problemer med å matche denne veksten, sier han, og legger til: 

– Skal du levere høy lønnsomhet som en standardbank på boliglån, har du virkelig «lodd i skoa» på grunn av høyere kapitalkrav. Derfor er det nødvendig at Basel IV innføres tidlig. 

Bergskaug sier at banken nå allerede ser en positiv utvikling i veksttakten på boliglån. Den mener han vil styrkes ytterligere ved årsskiftet, med likere kapitalkrav for Sparebanken Sør i forhold til de andre store regionbankene.

– Kort sagt er vi godt fornøyd med utviklingen, og vi ser mange oppsider fremover, ikke minst knyttet til kapitalkrav.

Best i vest på EK-avkastning ...

Det er ikke bare på utlånsvekst at Sparebanken Vest inntar teten blant regionbankene. Det samme gjelder for to andre nøkkeltall for bankene – kostnadsprosent og egenkapitalavkastning.

På egenkapitalkastning har Sparebanken Vest i lang tid vært en bit foran de andre bankene. At banken klarer å nå over 20 prosent tar det til ett nytt nivå.

– Jeg er stolt over det de ansatte har fått til. Dette er det beste resultatet vi har lagt frem noen gang, sier konsernsjef Jan Erik Kjerpeseth til BankShift, og lar det utsagnet omfatte alle de gode nøkkeltallene.

Også lengst i nord ble det levert god egenkapitalavkastning. Sparebank 1 Nord-Norge nådde 18,2 prosent og et resultat etter skatt på 753 millioner kroner i kvartal. 

Det er konsernsjef Hanne Karoline Kræmer fornøyd med.

– Vi har over tid fokusert på kjernedriften vår, og har vært opptatt av å ha god kostnadsstyring og har jobbet med effektiviseringstiltak. Det synes jeg at resultatene viser at vi får til, sier hun til BankShift.

... og på kostnadsprosent

Vest og Nord-Nordnorge gjør det best også når det gjelder kostnadsprosent. Igjen er Sparbanken Vest på topp med en kostnadsprosent på ekstreme 24,5 prosent.

– Vi holder kostnadene nesten i ro på tross av ny avtale med Tietoevry, det er jeg veldig fornøyd med, kommenterer Kjerpeseth.

Med en kostnadsprosent på 33,5 er SNN den som kommer best ut i den trio banken holder seg under 35 prosent.

Mest fornøyd er nok Benedicte Schilbred Fasmer. Dette etter at Sparebank 1 SR-Bank fått ned kostnadsprosenten fra 39,8 i andre kvartal i fjor til 34,9 i år.

– Nå begynner kostnadsprosenten vår å bli ganske bra. Vi har både megler og regnskapshus som gjør at kostnadsprosenten blir drevet opp på konsernnivå. I morbanken er den rundt 31 prosent, forklarer Fasmer.

I bunn finner vi Sparebank 1 Østlandet og Sparebank 1 SMN i traktene rundt 40-tallet. Nytiltrådt konsernsjef i Østlandet, Klara Lise Aasen, er ikke fornøyd med at kostnadene  har økt sammenlignet med fjoråret. 

Hun er også tydelig med at det vil ta tid å få ned kostnadsprosenten. Til høsten venter fusjon med Totens Sparebank.

– Det er viktig å få gjennomført fusjonen med Totens Sparebank, som vil bidra positivt på lengre sikt. Fusjoner tar tid og koster, Generelt ser vi at kostnadsøkningen er høyere enn vi ønsker. Vi skal jobbe med tiltak, men kan ikke dele detaljene enda. Dette er et viktig område for oss, sa Aasen til BankShift.

Helt i bunn finner vi Sparebank 1 SMN der kostnadsprosenten er uforandret fra i fjor, 41 ligger over det egne målet på å være under 40 prosent. Konsernsjef Jan-Frode Janson innrømmer overfor BankShift at det er for høyt og at banken «jobber med å få tallet ned».