RETTSSAK

Danske Bank frifinnes –  må ikke betale tilbake milliongebyr

Danske Bank hadde rett i å pålegge en barnehagekjede gebyrer på over én million kroner, slår Oslo Tingrett fast.

Thomas Stølen og advokatfullmektig Ingvild Rygh Røstbø, som begge forsvarte Danske Bank, vant frem.
Publisert Sist oppdatert

Det ble flere ganger opphetet diskusjon under rettssaken mellom Trygge Barnehager og Danske Bank, som i august ble grundig dekket av BankShift.

Nå er Danske Bank frifunnet, går det frem av rettsavgjørelsen som ble offentlig tirsdag ettermiddag.

Saken handler i bunn og grunn om et årlig gebyr på 5000 kroner per juridisk enhet for storkunder, som Danske Bank innførte i januar 2023. 

For barnehagekjeden Trygge Barnehager, resulterte dette i en samlet regning på over én million kroner, siden deres 200 barnehager er organisert som egne selskaper.

Danske Bank tilbød en reduksjon av gebyret på 50 prosent, som endte på omtrent 650.000 kroner. Det betalte barnehagekjeden, men dro senere banken for retten og ønsket gebyrene kjent ugyldig.

Barnehagekjeden får dermed ingen penger tilbake, men må derimot ut med 371.587 kroner i saksomkostninger.

Avgjørelsen kan ankes, og er dermed ikke rettskraftig.

Underveis i rettssaken ble kostnadene Danske Bank har knyttet til antihvitvaskarbeid tema. Trygge Barnehager anklaget banken for å ta gebyr som langt overstiger kostnadene ved kundeforholdet, og fikk støtte av hjernen bak KYC-selskapet Beafort Solutions, som i rettssalen uttalte at AML-arbeidet til Danske Bank kunne gjøres for en brøkdel av prisen de nå betaler.

Advokatfullmektig Ingvild Rygh Røstbø påpekte på vegne av Danske Bank at tilbudet Beaufort leverer, kun dekker en brøkdel av funksjonene banken behøver for fullstendig etterlevelse av hvitvaskingsloven, blant annet fordi systemet verken kan gjøre transaksjonsmonitorering eller rapportere til Økokrim.

Et annet tema som ble diskutert, er hvor vanskelig det er for en kunde som Trygge Barnehager å bygge bank. Barnehageselskapets advokat Nils-Henrik Pettersson argumenterte flere ganger for at kostnadene og kompleksiteten ved et bankbytte er så store at det skaper en innelåsningseffekt for kjeden.

Danske Bank og advokat Thomas Stølen mente derimot at barnehagekjeden står fritt til å bytte bank hvis de er misfornøyd med gebyrene.